Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2025
51 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NMBU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
I dette emnet vil studenter få en praktisk tilnærming til grunnlaget for fremtidens digitale verktøy; programmering.
Dette kurset består av 2 deler:
Del 1 varer i 1 uke, Del 2 varer i 2 uker med en avsluttende prosjektoppgave.
Del 1: Består av grunnleggende innføring i logisk programmering ved bruk av Arduino (Open Source mikrokontroller) som er en elektronisk prototype plattform. Programmeringsspråket som blir brukt og undervist bygger på C. Studentene vil få en grunnleggende introduksjon i dette. I tillegg vil studentene bli introdusert for tingenes internett (IoT i) form av "Particle" eller "Arduino MKR" plattformen.
Del 2: Studentene skal velge seg en av tre forskjellige spesialiseringer som de skal bruke videre i prosjektoppgaven. Undervisningen blir derfor delt inn i 3 grupper etter dette punktet. De forskjellige spesialiseringene krever forskjellige forkunnskaper.
De tre spesialiseringene er:
Integrerte systemer (embedded systems):
Studentene lærer å programmere mikrokontrollere på et mer grunnleggende nivå vha. programmeringsspråket C. Denne delen vil ikke basere seg på Arduino, men en mikroprosessor i klassen ARM Cortex-M i form av Texas Launchpad eller St Microelectronics plattformen. Det blir også undervist i prinsippet bak sanntidsprosesser og arbeidsgrupper rundt temaene. Målet i dette faget er dokumentasjon av arbeid gjort i emnets løp i form av en designrapport som tar for seg et tema innen det valgte emne som dokumenterer hvordan studentene har brukt koding til å løse et behov.
IOT;
Tingenes Internett (IoT) utvider seg raskt, og det blir stadig viktigere for fagfolk å forstå hva det består av, hvordan det fungerer, og hvordan å utnytte sin kunnskap til å forbedre virksomheten din. Dette kurset skal gi praktiske eksempler på bruk av programmering som skal bidra til at studenter ønsker å utforske og samhandle med IoT som er broen mellom cyber- og den fysiske verdenene. Vi vil se på IoT-sensorer, aktuatorer og kommunikasjonsmoduler som forbinder enheter til internett, samt elektronikk og systemer, som begge støtter hvordan Internett av ting fungerer og hva det er laget for å gjøre. I denne delen av kurset vil du kunne identifiser sensorene og andre enheter som trengs for forskjellige IoT-løsninger. Grunnleggende elektronisk design som brukes på IoT-sensorer og innebygde kontroller samt forstå og kartlegge et IoT-system som inneholder bestemte enheter.
Autonome systemer (avanserte integrerte systemer):
I denne modulen blir studentene kjent med Linux OS og Nvidia Jetson plattformen hvor målet er å kickstarte læringen innen AI, maskinlæring, "deep learning" samt bli bedre kjent med sensorteknologier som f.eks LIDAR og Mikroelektromekaniske Systemer (MEMS). Målet i denne modulen er å gjennomføre et prosjekt innen temaet Intelligente Transport-Systemer (ITS) som blir dokumentert i en designrapport.
Gjennom prosjektoppgaven får studentene mulighet til å jobbe med utvikle løsninger knyttet til globale behov f.eks forsvar og vannsikkerhet.
I løpet av kurset så skal studentene ha en oversikt over over følgende
For studentene som velger Autonome systemer så vil de få oversikt over
Annen kunnskap:
Grunnleggende programmerings kunnskaper (INF100 eller tilsvarende)
Fysikk kunnskaper tilsvarende fysikk1 vg2
Følgende gjelder kun for de bestemte spesialiseringene.
Robotikk og Iot:
INF100
Apputvikling:
INF120 eller grunnleggende tilsvarende kunnskaper innenfor programmering.
Innebygde systemer:
INF120 eller høyere.
Ca. 90 oppmeldte i 2017 og i 2018. Vi forventer en betraktlig økning i dette kurset basert på økt popularitet.
Uke 1 - 2: felles forelesninger (ca 4 timer hver dag). Vi har behov for en stor undervisningssal og at det må være kort vei fra RealTek ettersom vi har særdeles mye materiell vi skal bruke i forelesning. Helst TF 145.
Uke 3: 4-6 timer øving hver dag. Helst bruke datasalene TF01 og TF02.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som TEL100.
| Semester | Kandidater | Stryk |
|---|---|---|
| Høst 2025 | 51 | 0 % |
| Høst 2024 | 60 | 0 % |
| Høst 2023 | 36 | 0 % |
| Høst 2022 | 38 | 0 % |
| Høst 2021 | 60 | 0 % |
| Høst 2020 | 65 | 0 % |
| Høst 2019 | 60 | 0 % |
| Høst 2018 | 70 | 0 % |
| Høst 2017 | 70 | 0 % |
| Høst 2016 | 52 | 0 % |