Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · V 2025
74 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NMBU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Dette kurset gir en grunnleggende forståelse av prinsippene innen elektroteknikk og anvendelser innen kraftsektoren.
Emner:
1) Elektromagnetisme og magnetiske kretser
2) Analyse av vekselstrømskretser (Enfase og trefase)
3) Likestrømsmaskiner (Motorer og generatorer)
4) Transformatorer
5) Induksjonsmaskiner
6) Synkronmaskiner
7) Spesielle elektriske maskiner (Enfase maskiner)
Elektrisitet er en av de viktigste og reneste energikildene. Kurset fokuserer på emner som omhandler konvertering av mekanisk energi til elektrisitet gjennom elektriske generatorer, overføring av elektrisitet over lange avstander ved bruk av transformatorer, og bruk av elektrisk kraft på forbrukernivå gjennom elektriske motorer og andre apparater.
Kurset starter med forelesninger om prinsippene for elektromagnetisk induksjon og Lorentz-kraften som styrer konverteringen av mekanisk energi til elektrisk energi. Etter å ha fullført denne delen, vil studentene kunne løse problemer innen elektromagnetisme og magnetiske kretser.
Den andre delen fokuserer på prinsippene og forskjellene mellom likestrøm (DC), enfase vekselstrøm (AC) og trefase AC-systemer. Studentene vil også forstå begrepene effektivitet, aktiv, reaktiv og tilsynelatende effekt, og deres avgjørende roller i kraftsystemer. Ved slutten av denne delen bør studentene være dyktige i å løse problemer i likestrøm, enfase vekselstrøm og trefase vekselstrømssystemer.
I de påfølgende delene vil studentene lære hvordan de skal utvikle modeller for ulike elektriske maskiner og løse problemer i praktiske anvendelser. Kurset vektlegger modellering og problemløsning av likestrømsmaskiner, transformatorer, induksjons- og synkronmaskiner.
Til slutt, i laboratorieøvelsene, vil studentene lære hvordan de skal betjene og ta målinger med likestrømsmaskiner, transformatorer, induksjonsmaskiner og synkronmaskiner.
Ved slutten av kurset bør studentene ha en grundig teoretisk og praktisk forståelse av grunnleggende prinsipper innen elektroteknikk og anvendelser. De bør kunne anvende den lærde kunnskapen til å løse problemer i praktiske anvendelser.
MATH111/MATH121, MATH112/MATH122, MATH113/MATH123, FYS101, FYS102, FYS103,
Det er en stor fordel om du i det minste behersker kretsteknikk dekket i FYS235 Elektronikk.
Høstparallellen: 52 timer forelesninger, 2 timer 2 ganger per uke. Regneøvinger: 4 timer per uke
Januarblokk: 5 Laboratorieoppgaver med rapport, varighet 5 timer hver.
I høstparallellen trengs rom TF1-102, Auditoriet ved REALTEK, for 2x13 timer undervisning. Det er viktig å ha tilgang til TF1-102(TF 145) da det benyttes en delt tungt laboratorieutstyr til demonstrasjoner. Det er behov for rom til 2 timer øving.
I januarblokka trengs rom TF163 til laboratorieøvelsene.
Skriftlig eksamen, 3,5 timer. A-F.
Eksamen holdes i slutten av januar for studenter som har gjennomført laboratorieøvelsene i januarblokken.
Dette emnet har plassbegrensning. Opptak til emnet gis etter gitte kriterier og du vil få beskjed når opptaket er gjennomført.
Rangeringskriterier:
1. studenter som har emnet obligatorisk i sin utdanningsplan
2. studenter på B-EMF, M-MF, M-MPP, M-IØ, M-RB, M-LUR
3. studenter med høyest studiepoengproduksjon
Dersom det ikke er tilstrekkelig med plasser til opptak av alle studenter i gruppe 1 vil denne gruppen rangeres etter antall sp studenten har produsert.
Studenter som gjennomfører emnet for første gang har prioritet.
FORELESNINGER : Selve stoffet innlæres ved forelesninger i høstparallellen.
REGNEØVELSER: Det vil bli gitt regneøvinger gjennom hele undervisningsdelen av emnet om høsten.
LABORATORIEOPPGAVER: Du skal gjennomføre 5 laboratorieoppgaver i januarblokken. I labene vil du kjøre og måle på de viktigste maskiner og prinsipper som inngår i emnet.
Det vil være to obligatoriske oppgaveinnleveringer i høstparallellen for å få delta på laboratorieøvelsene i januarblokken. Du må få godkjent de to obligatoriske oppgavene for å delta i kursets laboratoriedel.
Du må gjennomføre en sikkerhetsdemonstrasjon og skriftlig godkjenne sikkerhetsinnstruksen for laboratoriedelen før du kan delta i laboratoriedelen. Alle laboratorieoppgavene skal utføres og må, inkludert rapporter, være godkjent før du kan gå opp til avsluttende eksamen.
Godkjent obligatorisk aktiviteter er gyldig i tre år.
Theodore Wildi: Electrical Machines, Drives and Power Systems. Prentice hall, ISBN 0-13-093083-0 Currently: Sixth Edition. Pensum hentes fra kapitlene 1 - 18. Detaljert pensumliste spesifiseres i Canvas.
Det finnes en kortversjon av boken med utvalgte emner for FYS230. Boken inneholder kapitel 1 - 18.
ISBN 978-1-800-06376-1
Detaljert pensumoversik deles ut på første forelesning og vil ligge på Canvas.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som FYS230.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Vår 2025 | 74 | D (2.22) | 17,6 % |
| Vår 2024 | 79 | C (3.00) | 0 % |
| Vår 2023 | 58 | B (3.52) | 12,1 % |
| Vår 2022 | 52 | C (3.27) | 9,6 % |
| Vår 2021 | 64 | – | 0 % |
| Vår 2020 | 39 | B (4.03) | 0 % |
| Vår 2019 | 34 | B (3.82) | 0 % |
| Vår 2018 | 66 | A (4.53) | 0 % |
| Vår 2017 | 62 | B (4.34) | 0 % |
| Vår 2016 | 54 | B (4.43) | 0 % |
| Vår 2015 | 73 | C (3.10) | 4,1 % |
| Vår 2014 | 88 | B (3.83) | 0 % |