Yrke

Idrettstrener

Utvikler utøvere og lag – fra breddeidrett til toppnivå.

48 700 kr
Medianlønn per måned
12 757
Har utdanningen i dag
1 %
Arbeidsledighet
96
Studier rett fra vgs.

Slik blir du idrettstrener

Mange trenere har en bachelor eller master i idrettsvitenskap, treningsfysiologi eller faglærerutdanning i kroppsøving. Du lærer treningslære, fysiologi og coaching – og jobber i klubber, forbund, treningssentre eller skolen, ofte kombinert med trenerkurs i egen idrett.

Studieveiene, med siste poenggrense

72 studieretninger du kan søke rett fra videregående, på 16 skoler.

Kroppsøving og idrett - årsstudiumNTNU58,0poenggrense 2014Kroppsøving - årsstudiumOsloMet55,0poenggrense 2019Organisasjon og idrettsledelseNIH54,1poenggrense 2025Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag for trinn 8–13NTNU54,0poenggrense 2025Faglærer i kroppsøving og idrettsfagNIH53,0poenggrense 2020Bachelor i Sport Management/idrett og samfunnNIH52,4poenggrense 2019Bachelor i idrettsvitenskapNIH51,4poenggrense 2017Bachelor - 3-årig faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfagHVL50,4poenggrense 2021Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 - Kroppsøving og idrettsfagHVL49,5poenggrense 2025Bachelor i trenerrollen og idrettspsykologiNIH49,3poenggrense 2025Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 - 13, kroppsøving og idrettsfagNIH47,7poenggrense 2025Bachelorstudium: Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfagOsloMet47,6poenggrense 2021Bachelor i trening, helse og prestasjonNIH46,1poenggrense 2025Idrett - årsstudiumUiT45,0poenggrense 2020Samfunns- og idrettsvitenskap - bachelorNTNU43,9poenggrense 2025Årsstudium i idrettNIH42,3poenggrense 2025Idrett årsstudiumHVO39,1poenggrense 2017Idrett, 1. år bachelor (Idrett årsstudium)HVL38,1poenggrense 2020Idrett - bachelorUiT35,9poenggrense 2020Idrett og kroppsøving, bachelorstudium, SogndalHVL32,0poenggrense 2020Idrett, fysisk aktivitet og helse, bachelorstudium, SogndalHVL31,9poenggrense 2020Bachelor i ernæring, trening og helseHKÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrettNUÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrett - spesialisering i trenerrollenINNÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrett, trening og helseHVLÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrett, trening og ledelseUSNÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrettsvitenskapNUÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrettsvitenskapNLAÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrettsvitenskap med fordypning i helse og treningsfysiologiINNÅpentalle kvalifiserteBACHELOR I KRISTENDOM OG IDRETTNLAÅpentalle kvalifiserteBachelor i treningNUÅpentalle kvalifiserteBachelor i trening og coachingHKÅpentalle kvalifiserteBachelor i trening, ernæring og helseUSNÅpentalle kvalifiserteBachelorstudium - faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfagUSNÅpentalle kvalifiserteBachelorstudium i idrettHVOÅpentalle kvalifiserteGrunnskolelærerutdanning, 5.-10. trinn med RLE og KroppsøvingNLAÅpentalle kvalifiserteIdrett - bachelorUiTÅpentalle kvalifiserteIdrett - årsstudiumUiTÅpentalle kvalifiserteIdrett og kroppsøving - bachelorHVOÅpentalle kvalifiserteIdrett og kroppsøving - årsstudiumHVOÅpentalle kvalifiserteIdrett- årsstudiumUiSÅpentalle kvalifiserteIdrett, bachelorprogramUiAÅpentalle kvalifiserteIdrett, årsstudiumUiAÅpentalle kvalifiserteIdrett, årsstudiumUSNÅpentalle kvalifiserteIdrett/Kroppsøving årsenhetHVLÅpentalle kvalifiserteIdrettsfag og friluftsliv - bachelorUiTÅpentalle kvalifiserteIdrettsvitenskap - bachelorstudiumUiSÅpentalle kvalifiserteIdrettsvitenskap, bachelorUSNÅpentalle kvalifiserteKroppsøving og idrett, årsstudiumHiØÅpentalle kvalifiserteKroppsøving og idrettsfagUSNÅpentalle kvalifiserteKroppsøving og idrettsfag, faglærer, bachelorgradsstudiumNUÅpentalle kvalifiserteLektorutdanning i kroppsøving og idrettsfagNUÅpentalle kvalifiserteLærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfagINNÅpentalle kvalifiserteLærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfagUSNÅpentalle kvalifiserteLærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, kroppsøving og idrettsfagOsloMetÅpentalle kvalifiserteTrening, prestasjon og helse - bachelorUiTÅpentalle kvalifiserteTrening, prestasjon og helse, personlig trener - årsstudiumUiTÅpentalle kvalifiserteÅrsenhet personlig treningHKÅpentalle kvalifiserteÅrsenhet personlig treningHKÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i idrettINNÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i idrettNUÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i idrettNUÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i idrett og AdventureHiMÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i Idrett og samfunnNIHÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i idrettspsykologiONHÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i idrettspsykologiONHÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i idrettspsykologiONHÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i idrettsvitenskapNLAÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i kroppsøvingNLAÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i kroppsøvingNLAÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i kroppsøving og idrettsfagINNÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium idrett og treningHVLÅpentalle kvalifiserte
Vis videre studier og spesialiseringer (85) – krever utdanning først

Mastere, videreutdanninger og forskerutdanninger du kan ta senere i løpet – ikke aktuelle for søknad rett fra videregående.

Utforsk alle studieretningene med filter →

Hvilken utdanning har idrettstrenere?

Utdanningsbakgrunnen til 3 451 idrettstrenere (SSB), gruppert i fagområder.

Kun grunnskole eller videregående: 33 % – vanligst: Studiespesialisering33 %Kun vgs.Idrettsfag: 25 % – vanligst: Idrettsfag25 %IdrettØkonomi, administrasjon og ledelse: 9 % – vanligst: Økonomisk-administrative fag9 %ØkonomiAndre utdanninger: 7 % – vanligst: Universitets- og høgskoleutdanning7 %AnnetHelsefag: 6 % – vanligst: Helse- og sosialfag6 %HelsePedagogikk og lærerutdanning: 6 % – vanligst: Praktisk-pedagogisk utdanning6 %PedagogikkKunst, design og medier: 1 % – vanligst: Medier og kommunikasjon1 %KunstSamfunnsfag: 1 % – vanligst: Samfunnsfag1 %Samfunn
  • Kun grunnskole eller videregåendevanligst: Studiespesialisering33 %
  • Idrettsfagvanligst: Idrettsfag25 %
  • Økonomi, administrasjon og ledelsevanligst: Økonomisk-administrative fag9 %
  • Andre utdanningervanligst: Universitets- og høgskoleutdanning7 %
  • Helsefagvanligst: Helse- og sosialfag6 %
  • Pedagogikk og lærerutdanningvanligst: Praktisk-pedagogisk utdanning6 %
  • Kunst, design og mediervanligst: Medier og kommunikasjon1 %
  • Samfunnsfagvanligst: Samfunnsfag1 %

De øvrige 6 % er spredt på andre og mindre fagområder. 6 % har ingen eller ukjent utdanning.

Hva jobber de som i dag?

De vanligste yrkene for folk med idrett-utdanning (SSB).

  1. Grunnskolelærer1 653
  2. Lektor (videregående skole)990
  3. Trener eller idrettsdommer740
  4. Butikkmedarbeider545
  5. Forsker i høyere utdanning469
  6. Saksbehandler395
  7. Barnehage- eller skolefritidsassistent371
  8. Pleiemedarbeider254

Hvor jobber de?

  • 5 307 offentlig sektor
  • 5 553 privat sektor
  • 567 selvstendige

Ofte stilte spørsmål

Hvordan blir du idrettstrener?
Mange trenere har en bachelor eller master i idrettsvitenskap, treningsfysiologi eller faglærerutdanning i kroppsøving. Du lærer treningslære, fysiologi og coaching – og jobber i klubber, forbund, treningssentre eller skolen, ofte kombinert med trenerkurs i egen idrett.
Hva tjener en idrettstrener?
Medianlønnen for idrettstrenere i Norge er 48 700 kroner i måneden, som tilsvarer om lag 584 400 kroner i året før skatt. Tallet er fra SSB via utdanning.no og gjelder alle sektorer samlet.
Hvor lang utdanning trenger du for å bli idrettstrener?
Den korteste vanlige veien til å bli idrettstrener er rundt 3 års utdanning etter videregående. Det finnes 96 studieretninger ved 16 skoler som kan søkes rett fra videregående.
Hvor mange idrettstrenere er det i Norge?
Det er om lag 28 154 idrettstrenere i Norge i dag (SSB). Arbeidsledigheten i gruppen er 1 %, så de aller fleste med utdanningen er i jobb.
Hvilke studier gir jobb som idrettstrener?
Vanlige studieveier er bachelor i idrettsvitenskap, organisasjon og idrettsledelse, bachelor i trening, helse og prestasjon. Ved siste opptak var den laveste poenggrensen blant studieveiene 28,6 poeng, og noen studiesteder tar inn alle kvalifiserte søkere.

Andre yrker

Lønn (median, alle sektorer), sektorfordeling, utdanningsbakgrunn, yrker og arbeidsledighet er åpne data fra utdanning.no (SSB). Poenggrensene er fra Samordna opptak via DBH / HK-dir.