Yrke

Idrettstrener

Utvikler utøvere og lag – fra breddeidrett til toppnivå.

48 700 kr
Medianlønn per måned
12 757
Har utdanningen i dag
1 %
Arbeidsledighet
96
Studier rett fra vgs.

Slik blir du idrettstrener

Mange trenere har en bachelor eller master i idrettsvitenskap, treningsfysiologi eller faglærerutdanning i kroppsøving. Du lærer treningslære, fysiologi og coaching – og jobber i klubber, forbund, treningssentre eller skolen, ofte kombinert med trenerkurs i egen idrett.

Studieveiene, med siste poenggrense

48 studieretninger du kan søke rett fra videregående, på 13 skoler.

Sorter:Førstegangsvitnemål, høy–lavOrdinær, høy–lavOrdinær, lav–høySkoleBySkjul åpne studier
Nivå:Årsstudium 48Bachelor, 3-årig 39Master, 5-årig 7Yrkesutdanning 2Nullstill
Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag for trinn 8–13NTNU54,0poenggrense 2025Faglærer i kroppsøving og idrettsfagNIH53,0poenggrense 2020Bachelor i Sport Management/idrett og samfunnNIH52,4poenggrense 2019Bachelor i idrettsvitenskapNIH51,4poenggrense 2017Bachelor - 3-årig faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfagHVL50,4poenggrense 2021Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 - Kroppsøving og idrettsfagHVL49,5poenggrense 2025Bachelor i trenerrollen og idrettspsykologiNIH49,3poenggrense 2025Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 - 13, kroppsøving og idrettsfagNIH47,7poenggrense 2025Bachelorstudium: Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfagOsloMet47,6poenggrense 2021Bachelor i trening, helse og prestasjonNIH46,1poenggrense 2025Samfunns- og idrettsvitenskap - bachelorNTNU43,9poenggrense 2025Idrett - bachelorUiT35,9poenggrense 2020Idrett og kroppsøving, bachelorstudium, SogndalHVL32,0poenggrense 2020Idrett, fysisk aktivitet og helse, bachelorstudium, SogndalHVL31,9poenggrense 2020Bachelor - faglærer i kroppsøving og idrettsfagNUÅpentalle kvalifiserteBachelor i ernæring, trening og helseHKÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrettNUÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrett - spesialisering i trenerrollenINNÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrett - spesialisering i trenerrollenINNÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrett, trening og helseHVLÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrett, trening og ledelseUSNÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrettsvitenskapNUÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrettsvitenskapNLAÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrettsvitenskap med fordypning i helse og treningsfysiologiINNÅpentalle kvalifiserteBACHELOR I KRISTENDOM OG IDRETTNLAÅpentalle kvalifiserteBachelor i kroppsøving og idrettsfag - faglærerutdanningNUÅpentalle kvalifiserteBachelor i treningNUÅpentalle kvalifiserteBachelor i trening og coachingHKÅpentalle kvalifiserteBachelor i trening, ernæring og helseUSNÅpentalle kvalifiserteBachelorgradsstudium i idrettNUÅpentalle kvalifiserteBachelorgradsstudium i idrett og friluftslivHVOÅpentalle kvalifiserteBachelorstudium - faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfagUSNÅpentalle kvalifiserteBachelorstudium i idrettHVOÅpentalle kvalifiserteBachelorstudium i idrett, friluftsliv og helseOsloMetÅpentalle kvalifiserteGrunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn med kroppsøvingHVLÅpentalle kvalifiserteGrunnskolelærerutdanning, 5.-10. trinn med RLE og KroppsøvingNLAÅpentalle kvalifiserteIdrett - bachelorUiTÅpentalle kvalifiserteIdrett og kroppsøving - bachelorHVOÅpentalle kvalifiserteIdrett, bachelorprogramUiAÅpentalle kvalifiserteIdrettsfag og friluftsliv - bachelorUiTÅpentalle kvalifiserteIdrettsvitenskap - bachelorstudiumUiSÅpentalle kvalifiserteIdrettsvitenskap, bachelorUSNÅpentalle kvalifiserteKroppsøving og idrettsfag, faglærer, bachelorgradsstudiumNUÅpentalle kvalifiserteLektorutdanning i kroppsøving og idrettsfagNUÅpentalle kvalifiserteLærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfagINNÅpentalle kvalifiserteLærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfagUSNÅpentalle kvalifiserteLærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, kroppsøving og idrettsfagOsloMetÅpentalle kvalifiserteTrening, prestasjon og helse - bachelorUiTÅpentalle kvalifiserte
Vis videre studier og spesialiseringer (85) – krever utdanning først

Mastere, videreutdanninger og forskerutdanninger du kan ta senere i løpet – ikke aktuelle for søknad rett fra videregående.

HiM1 studieretning

HiØ2 studieretninger

HK2 studieretninger

HVL8 studieretninger

HVO1 studieretning

INN4 studieretninger

NIH15 studieretninger

NLA4 studieretninger

NTNU2 studieretninger

NU14 studieretninger

ONH1 studieretning

OsloMet1 studieretning

PHS1 studieretning

SH1 studieretning

UiA11 studieretninger

UiS2 studieretninger

UiT7 studieretninger

USN7 studieretninger

VID1 studieretning

Utforsk alle studieretningene med filter →

Hvilken utdanning har idrettstrenere?

Utdanningsbakgrunnen til 3 451 idrettstrenere (SSB), gruppert i fagområder.

Kun grunnskole eller videregående: 33 % – vanligst: Studiespesialisering33 %Kun vgs.Idrettsfag: 25 % – vanligst: Idrettsfag25 %IdrettØkonomi, administrasjon og ledelse: 9 % – vanligst: Økonomisk-administrative fag9 %ØkonomiAndre utdanninger: 7 % – vanligst: Universitets- og høgskoleutdanning7 %AnnetHelsefag: 6 % – vanligst: Helse- og sosialfag6 %HelsePedagogikk og lærerutdanning: 6 % – vanligst: Praktisk-pedagogisk utdanning6 %PedagogikkKunst, design og medier: 1 % – vanligst: Medier og kommunikasjon1 %KunstSamfunnsfag: 1 % – vanligst: Samfunnsfag1 %Samfunn
  • Kun grunnskole eller videregåendevanligst: Studiespesialisering33 %
  • Idrettsfagvanligst: Idrettsfag25 %
  • Økonomi, administrasjon og ledelsevanligst: Økonomisk-administrative fag9 %
  • Andre utdanningervanligst: Universitets- og høgskoleutdanning7 %
  • Helsefagvanligst: Helse- og sosialfag6 %
  • Pedagogikk og lærerutdanningvanligst: Praktisk-pedagogisk utdanning6 %
  • Kunst, design og mediervanligst: Medier og kommunikasjon1 %
  • Samfunnsfagvanligst: Samfunnsfag1 %

De øvrige 6 % er spredt på andre og mindre fagområder. 6 % har ingen eller ukjent utdanning.

Hva jobber de som i dag?

De vanligste yrkene for folk med idrett-utdanning (SSB).

  1. Grunnskolelærer1 653
  2. Lektor (videregående skole)990
  3. Trener eller idrettsdommer740
  4. Butikkmedarbeider545
  5. Forsker i høyere utdanning469
  6. Saksbehandler395
  7. Barnehage- eller skolefritidsassistent371
  8. Pleiemedarbeider254

Hvor jobber de?

  • 5 307 offentlig sektor
  • 5 553 privat sektor
  • 567 selvstendige

Ofte stilte spørsmål

Hvordan blir du idrettstrener?
Mange trenere har en bachelor eller master i idrettsvitenskap, treningsfysiologi eller faglærerutdanning i kroppsøving. Du lærer treningslære, fysiologi og coaching – og jobber i klubber, forbund, treningssentre eller skolen, ofte kombinert med trenerkurs i egen idrett.
Hva tjener en idrettstrener?
Medianlønnen for idrettstrenere i Norge er 48 700 kroner i måneden, som tilsvarer om lag 584 400 kroner i året før skatt. Tallet er fra SSB via utdanning.no og gjelder alle sektorer samlet.
Hvor lang utdanning trenger du for å bli idrettstrener?
Den korteste vanlige veien til å bli idrettstrener er rundt 3 års utdanning etter videregående. Det finnes 96 studieretninger ved 16 skoler som kan søkes rett fra videregående.
Hvor mange idrettstrenere er det i Norge?
Det er om lag 28 154 idrettstrenere i Norge i dag (SSB). Arbeidsledigheten i gruppen er 1 %, så de aller fleste med utdanningen er i jobb.
Hvilke studier gir jobb som idrettstrener?
Vanlige studieveier er bachelor i idrettsvitenskap, organisasjon og idrettsledelse, bachelor i trening, helse og prestasjon. Ved siste opptak var den laveste poenggrensen blant studieveiene 28,6 poeng, og noen studiesteder tar inn alle kvalifiserte søkere.

Andre yrker

Lønn (median, alle sektorer), sektorfordeling, utdanningsbakgrunn, yrker og arbeidsledighet er åpne data fra utdanning.no (SSB). Poenggrensene er fra Samordna opptak via DBH / HK-dir.