Skipsingeniør - bachelor i ingeniørfag

Som skipsingeniør er du nøkkelen til å få maritime konstruksjoner til å fungere sammen. Enten det gjelder fiskebåter, speedbåter, oppdrettsanlegg, cruiseskip, autonome fartøy, ROVer eller lasteskip, vil du jobbe med innovative løsninger som er tilpasset fartøyets funksjon. Havnæringen har stort behov for skipsingeniører som kan bidra til å utvikle bærekraftige og effektive løsninger for fremtiden.

Du lærer hvordan du kan bygge skip, fra første sveiset plate til det flyter på havet. Bruk interessen din for realfag og teknologi og få spisskompetanse på hvordan du som ingeniør kan skreddersy skip til å løse oppdrag. Viktige jobber som service av vindmøller, fiske, frakte passasjerer og varer. Du lærer også hvordan vi kan bygge om dagens flåte av skip slik at vi når klimamålene.

1. Søkere med generell studiekompetanse og matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1.
2. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk.
3. Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsett av departementet i 1998–1999 og tidligere studieordninger fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
4. Søkere som har bestått 1-årig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag etter fagplan av 2014, og søkere med bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
5. Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
6. TRES: For søkere med generell studiekompetanse eller bestått nyere godkjent to-årig teknisk fagskole i tekniske fag som blir tatt opp til tresemesterordning, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her. Forkurs i matematikk gjennomføres over 10 uker fra juni til august. I tillegg til ordinære emner gjennomføres Fysikk i 1.semester og Kommunikasjon og norsk i 2.semester. Dette er ikke studiepoenggivende emner.
7. Y-vei: For søkere som blir tatt opp til spesielt tilrettelagd ingeniørutdanning, jf. § 3-3, med grunnlag i fagbrev/svennebrev og minimum 12 måneder relevant praksis, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsett her. Forkurs i matematikk gjennomføres over 10 uker fra juni til august. I tillegg til ordinære emner gjennomføres Fysikk i 1.semester og Kommunikasjon og norsk i 2.semester. Disse emnene gir ikke studiepoeng.

Rammeplan for ingeniørutdanningen legger vekt på at kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperiment både selvstendig og i team. Dette gjenspeiles i studiet ved at studentene møter varierte undervisnings- og vurderingsformer som både krever individuell innsats og evne til å samarbeide i grupper.

Følgende vurderingsformer benyttes, enten alene eller i kombinasjon med hverandre:

• Skriftlig eksamen
• Muntlig eksamen
• Mappeinnlevering
• Prosjektarbeid

Dette beskriver de fire ulike tilnærmingene til vurderingsprosessen som studiet benytter seg av. I hvilken grad disse gjennomføres digitalt eller ikke, er avhengig av type vurdering og de mulighetene de digitale plattformene gir.

Forskning og Utvikling

Det er et mål å utnytte doktorgradsstipendiatene som faste forelesere eller gjesteforelesere i så mange emner som mulig, med tanke på å holde studentene oppdatert på den samtidige forskningen. Omfanget av dette vil variere med hvilke doktorgrader som er aktive til enhver tid.

Det er videre definert tre ulike strenger i studiet som skal dekke kravene til læringsutbytte innenfor områdene etikk, innovasjon og digitalisering. Se utdyping under.

Digitalisering

Design av skip er i sin natur avhengig av å kunne håndtere store og komplekse datamengder. Dette har medført at bransjen har vært tidlig ute med utvikling av effektive dataverktøy. Skipsdesignstudiet har god tilgang på relevant og oppdatert programvare. Typiske eksempler på dette som NTNU bruker er Siemens NX til 3Dmodellering, programporteføljen til DNV for styrkeberegninger, samt SINTEF's softwareplatform ShipX til hydrodynamiske beregninger. Studiet er derfor godt forspent med relevante digitale verktøy, og er ikke minst aktive brukere inn mot undervisningen slik som de benyttes i industrien.

Etikk

Etiske problemstillinger forekommer som et naturlig tema i ulike sammenhenger innenfor flere emner i varierende grad, for eksempel som motsetninger/kompromisser mellom økonomiske hensyn og miljø/klimahensyn.

Innovasjon

Innovasjon og nytenkning er ingredienser i mange emner i studiet og i de fleste studieretningsspesifikke emnene. Dette vil gjelde i varierende grad både når det gjelder utseende, løsninger og systemer. Det legges vekt på å inkludere nyvinninger i den maritime bransjen inn i studiene, slik at studentene har oppdatert innsikt og kunnskap.

Entreprenørskap

Det tilbys et eget valgemne for 5.semester; Innovasjon og entreprenørskap, hvor det fokuseres på samarbeid og tverrfaglighet i krevende produktutviklingsprosesser i bedriter. Temaet er sentralt også i emnet Ingeniørteknisk systemtenkning i 6.semester.

Bærekraft

Klima- og miljøfotavtrykk samt bærekraft er tema som har stadig økende relevans for bransjen. Med IMO's regelverk for både konstruksjon og utslipp som stadig strammes inn, er det naturlig at dette temaet også har stadig økende fokus i studiet.

Kandidaten skal kunne:

1. Identifisere, formulere, planlegge og gjennomføre skips- og marintekniske prosjekter, eksperimenter og simuleringer samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.
2. Utforme og dimensjonere skips- og marintekniske konstruksjoner ut fra funksjonskrav ved å benytte relevante dataverktøy.
3. Anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innen bransjeområdet.
4. Vurdere miljøpåvirkningen og bærekraften i et skipsprosjekt.
5. Tilegne seg faglig informasjon, faglige metoder og regelverk, samt standarder for planlegging, prosjektering og gjennomføringer som benyttes av bransjen.
6. Anvende de rette digitale verktøy for å løse skips- og marintekniske problemstillinger på en hensiktsmessig måte, samt kjenne til verktøyenes begrensninger samt fordeler og ulemper ved bruk av slike.
7. Bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige skips- og marintekniske produkter, systemer og/eller løsninger.

Alle valgemner i studiet er lagt til 5.semester. Studentene velger ut 4 emner pålydende totalt 30 studiepoeng før semesterslutt i 4.semester. Studenten kan velge blant flere kombinasjoner av definerte, relevante valgemner, samt relevante emner i eller utenfor institusjonen (utveksling). Så lenge studenten velger en av de definerte fagkombinasjonene, garanteres kollisjonsfrihet i timeplanen. Velger studenten andre emner enn dette, kan kollisjonsfrihet ikke garanteres.

Valget skal i alle tilfeller godkjennes av studieprogramleder.

Kandidaten skal:

1. Ha innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter, prosesser og løsninger innen maritim industri og kunne sette disse inn i et etikk- og livsløpsperspektiv.
2. Kunne formidle sin kunnskap skriftlig og muntlig på norsk og engelsk til ulike målgrupper og dermed bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
3. Kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre innen fagområdet, og som resultat av dette bidra til nyutvikling eller forbedring av eksisterende produkter.

Bachelorstudiet i skipsdesign er av natur internasjonalt, ettersom alle regelverk og standarder som benyttes er hentet fra IMO, ILO og de internasjonale klasseselskapene (feks DNVGL, LR, ABS, etc.). Skipsdesign-, skipsbyggings- og skipsutstyrsbransjen er videre en av Norges største eksportnæringer, slik at en stor del av kundegruppen er utenlandske, og engelsk er derfor det sentrale arbeidsspråket i store deler av næringen.

Det meste av fagterminologi og all pensumlitteratur som anvendes i bransjeemnene er på engelsk. Noen emner kan bli delvis undervist på engelsk, samt at gjesteforelesninger kan bli gitt på engelsk.

Se eget avsnitt om utveksling til utenlandske universiteter under Oppbygging av studiet.

Kandidaten skal ha:

1. Omfattende kunnskaper om helhetlig design, prosjektering og produksjon av skips- og marintekniske løsninger.
2. Teoretisk og praktisk kompetanse i konstruksjon og dimensjonering av skip og marine konstruksjoner ved bruk av numeriske beregningsmetoder og relevante digitale verktøy.
3. Kunnskap om skipsingeniørens rolle i samfunnet og kjenne til hvilke konsekvenser riktig og feilaktig bruk av teknologi kan føre til.
4. Kunnskap om maritim bransjes miljøpåvirkning, gjeldende regelverk innenfor dette feltet, samt utfordringer ift. nødvendige utslippsreduksjoner fremover og teknologiske løsninger som er under utvikling.
5. Kjennskap til relevant forsknings- og utviklingsarbeid innen skipsindustrien og dermed oppdatere sin kunnskapsbase.
6. Gode kunnskaper innen matematikk, fysikk og samfunnsfag og kjenne til hvordan disse kan anvendes innen design, konstruksjon, drift og vedlikehold av skip.
7. Kunnskap om hvordan utforming, produksjonsmetoder og materialvalg kan påvirke et produkt med hensyn til funksjon, livsløp og forurensing.

I studiet legges det i stor grad vekt på studentaktive læringsformer: Selvstendige eller gruppevis mappeoppgaver/prosjekter, gruppearbeid med veiledning underveis, samt skriftlig eller muntlig presentasjon, forelesninger, oppgaveregning, laboratoriearbeid, ekskursjoner, bedriftsbesøk, m.m.

Det legges vekt på å bruke relevant utstyr og moderne og relevant dataverktøy.

Gjennom studiet vil studentene bli introdusert for metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle FoU-arbeider. Det legges vekt på systematikk, litteraturbruk, kildekritikk og referanseangivelser.

Følgende læringsformer tas i bruk ved dette studieprogrammet:

• Tradisjonelle forelesninger
• Øvinger, hvorav en viss andel vil være obligatoriske
• Prosjektarbeid i grupper og individuelt
• Laboratorieaktiviteter i grupper og individuelt
• Individuell studieaktivitet

Studiet er IKT-støttet. For å følge studiet må studentene ha grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy, ha tilgang til egen bærbar PC med god kapasitet, med trådløskort og programvare (Office-pakken eller tilsvarende) som gjør det mulig for studenten både å anvende den digitale læringsplattformen og kommunisere med studiestedet (e-post). Under hele studiet anvendes digital læringsplattform.

Nærmere informasjon om datamaskinspesifikasjoner vil bli gitt ved studiestart.

Studentene starter fra første dag med grunnleggende skipsdesignkunnskap, i tillegg til de mer generelle ingeniøremnene. Utover studiet blir emnene mer og mer spesifikke inn mot skipet, dets design, miljøpåvirkning og konstruksjon, til studiet avsluttes med studentens bacheloroppgave i 6.semester. Se mer detaljer om emneveggen under Studiets oppbygging.

Ved fullført studium og grad Bachelor i ingeniørfag, skipsingeniør, kan man gå videre og ta en 2-årig Master i Marinteknikk ved NTNU i Trondheim.

Studiet er IKT-støttet. For å følge studiet må studentene ha grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy, ha tilgang til egen bærbar PC med god kapasitet, med trådløskort og programvare (Office-pakken eller tilsvarende) som gjør det mulig for studenten både å anvende den digitale læringsplattformen og kommunisere med studiestedet (e-post). Under hele studiet anvendes digital læringsplattform.

Nærmere informasjon om datamaskinspesifikasjoner vil bli gitt ved studiestart.

Typiske førstegangsjobber etter endt utdanning:

• Skipsdesignselskaper
• Engineeringselskaper
• Skipsverft
• Skipsutstyrsprodusenter
• Klasseselskaper
• Maritime administrasjoner
• Rederier

...eksempelvis som ingeniør innen:

• Design
• Prosjektering
• Skrogkonstruksjon
• Hydrostatikk/stabilitet
• Hydrodynamikk

Videre karrierevei kan være prosjektledere og ledere for ulike faggrupper, seniordesignere og senere senioringeniørstillinger eller lederstillinger. Mange går også videre inn i selgerstillinger etter å ha opparbeidet seg erfaring.

I tillegg etterspør både bank, finans og forsikring marinteknisk kompetanse.