Produksjon og produktutvikling - bachelor i ingeniørfag (nettbasert)

Vil du jobbe med teknologi og produktutvikling i industrien?

På maskiningeniørstudiet produksjon og produktutvikling kan du prøve ut teorien i praksis. På studiet lærer du å bruke digitale verktøy og ny produksjonsteknologi til å utvikle fremtidens produkter. NTNU har dessuten et nært samarbeid med lokal industri.

NTNU i Gjøvik tilbyr deltidsstudiet innen produksjon og produktutvikling som et nett- og samlingsbasert studiet over fire år.

Produksjon og produktutvikling utvikler seg hele tiden. Nye krav til kvalitet, effektivitet og miljøvennlige materialer, produkter og prosesser, har ført til stor etterspørsel etter ingeniører.

I henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning3 kan følgende tas opp:

Søkere med generell studiekompetanse og matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1.

Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk.

Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsett av departementet i 1998–1999 og tidligere studieordninger fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.

Søkere som har bestått 1-årig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag etter fagplan av 2014, og søkere med bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.

Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.

Rammeplan for ingeniørutdanningen legger vekt på at kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperiment både selvstendig og i team. Dette gjenspeiles i studiet ved at studentene møter varierte undervisnings- og vurderingsformer som både krever individuell innsats og evne til å samarbeide i grupper.

Vurderingsformen varierer fra emne til emne. Skriftlig eksamen er mest vanlig vurderingsform, og vil for mange av emnene gjennomføres digitalt. Muntlig eksamen benyttes der det er hensiktsmessig. I tillegg er innlevering av prosjektrapporter og muntlig presentasjon av resultater relevant i de emnene som har prosjektarbeid som læringsform. Blandet vurdering er også mulig. Prosentsammensetting av de forskjellige vurderingsbidrag avgjøres i hvert enkelt emne.

Det opprettes tre ulike strenger som skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene etikk (E), innovasjon (I) og digitalisering (D). Disse strengene beskriver tema som går gjennom flere emner. I tillegg til dette er det tilrettelagt for at utviklingsprosjekter i løpet av studiet skal oppfordre sterk til kreativitet, innovasjon og nytenking i tråd med fakultetsstrategi.

DIGITALSTRENGEN:

Den digitale strengen skal føre til at studentene får grunnleggende digitale ferdigheter, digital navigeringskompetanse, kildekritisk vurderingskompetanse, digital bearbeidingskompetanse, digital samarbeidskompetanse samt digital dannelse. I studiet vektlegges:

• Innføring og bruk av programmeringsverktøy i emnet Ingeniørfaglig innføringsemne.
• Opplæring i digitalt modelleringsverktøy i emnet Introduksjon til maskin.
• Anvende digitalt beregnings- og modelleringsverktøy for obligatoriske arbeider i flere av spesialiseringsemner på alle studieretningene.
• Anvende digitale verktøy og bred digital kompetanse i emnene Ingeniørfaglig systememne og Bacheloroppgaven.

ETIKKSTRENGEN:

Etikkstrengen skal føre til at studentene får kompetanse til å vurdere de etiske sider av de løsninger de presenterer på teknologiske utfordringer. Dette kan dreie seg om helse, miljø og sikkerhetsmessige forhold på arbeidsplassen, svart arbeid, krav til egen kompetanse etc. I studiet vektlegges:

• Innføring i teknologisk historie, etikk- og vitenskapshistorie, helhetlig systemperspektiv, kildekritikk, refleksjon over egen yrkesutførelse, og gruppedynamikk og mellommenneskelige relasjoner i emnet Ingeniørfaglig innføringsemne.
• Fokus på miljø og samfunn, økonomi og etikk, konsekvenser av bruk av teknologi og produkter i programemnene Introduksjon til maskin, Materialteknologi, samt i flere spesialiseringsemnene fra de ulike studieretninger.
• Kildekritikk, miljøfokus, refleksjon og kritisk refleksjon i studieretningene og felles emner Ingeniørfaglig systememne og Bacheloroppgaven.

INNOVASJONSSTRENGEN:

Innovasjonsstrengen setter et krav til maskiningeniørutdanningen om at studenten lærer å etablere firma, at studentene får spillerom for å utvikle egen kreativitet, at utdanningen er fleksibel med hensyn til å legge til rette for at studenter kan utvikle egne konkrete løsninger innenfor studieretningene/fagretningen. I studiet vektlegges:

• Innføring i innovasjons- og entreprenørskapsprosesser og refleksjon i emnet Ingeniørfaglig innføringsemne.
• Innføring i prosesstenkning og økonomi i programemnet Introduksjon til maskin.
• Utviklingsprosesser, investeringsanalyse, lønnsomhetsanalyse og budsjett/regnskap i emnet Ingeniørfaglig systememne.
• Prosjektprosesser i studieretninger, noen valgemner og Bacheloroppgaven.

Ferdigheter

F1

Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor maskiningeniørfaget generelt, samt begrunne sine valg.

F2

Kandidaten behersker metoder og verktøy knyttet til valgt teknisk spesialisering:

• Kandidaten kan realisere et produkt som 3D-modell med tegninger og dokumentasjon.
• Kandidaten kan parametrisk modellering.
• Kandidaten kan lage en prototype med additiv tilvirkning.
• Kandidaten kan benytte elementmetoden til å kvantifisere sammenhengen mellom krefter/grensebetingelser og utforming av bygg- og maskinkonstruksjoner i ulike materialer.
• Kandidaten kan bygge en enkel struktur i kompositt i laboratoriet.
• Kandidaten kan bruke analysemodeller til å utforme og bestemme utmattingslevetid for konstruksjonskomponenter og konstruksjonssystemer.
• Kandidaten kan velge optimale produksjonsmetoder basert på økonomi, design, krav og materialer.
• Kandidaten kan gå i dybden på avgrensede problemstillinger og utarbeide konkrete løsningsalternativer.

F3

Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.

F4

Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling i tilknytning til nyutvikling eller drift av eksisterende maskinsystemer.

F5

Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

F6

Kandidaten kan anvende de rette digitale verktøyer til å løse konstruktive, produksjonsmessige og driftsmessige problemstillinger på en hensiktsmessig måte, samt kjenne til fordeler og ulemper som kan oppstå ved de respektive verktøyene.

Generell kompetanse

G1

Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor maskinområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G2

Kandidaten har opparbeidet generell kompetanse innenfor sitt fagområde:

• Kandidaten kan presentere og begrunne valg i form av rapporter og muntlige presentasjoner.
• Kandidaten har innsikt i samspillet mellom funksjonell utforming av konstruksjoner og bærekraftige konsekvenser.
• Kandidaten kan se industriell produksjon i et helhetlig perspektiv. Med dette menes spesielt økonomiske, etiske, og miljømessige forhold.
• Kandidaten har nok kunnskap om produksjonsmetoder til å kunne forstå hvordan ulike produksjonsmetoder påvirker en produktutviklingsprosess.
• Kandidaten har erfaring med å løse komplekse problemstillinger ved å samarbeide i grupper.

G3

Kandidaten kan formidle kunnskap innenfor maskinområde til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig.

G4

Kandidaten kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre innenfor fagområdet maskin, og som resultat av dette bidra til nyutvikling eller forbedring av eksisterende produkter.

G5

Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

G6

Kandidaten kan identifisere datasikkerhetsaspekter i digitale verktøy som benyttes i bransjen.

NTNU har avtaler med over 500 universiteter i mer enn 100 land og i alle verdensdeler. I Nordic Five Tech samarbeidet jobbes det nå aktivt med å fremskaffe tilbud om skandinavisk studentutveksling innen flere ingeniørstudier. For bachelorstudenter på maskin ved NTNU er følgende studiesteder som er aktuelle Chalmers, KTH og DTU. NTNU har et eget Internasjonalt kontor, og hver fagenhet har lokale internasjonale koordinatorer som kan bidra med å planlegge og støtte arbeidet med forberedelsene til et utvekslingssemester.

I studieprogrammet Bachelor Maskin er 7. semester spesielt tilrettelagt for utveksling. Det finnes en rekke muligheter for utenlandsopphold. Det henvises til internasjonalt kontor for oversikt over alle aktuelle studiesteder. Det er også mulig med forlengelse til og med 8. semester etter avtale (Bacheloroppgave).

Fagmiljøet ved de respektive instituttene som er ansvarlig for ingeniørstudiene Bachelor Maskin arbeider med å tilby et tilrettelagt opplegg på engelsk både for norske og for utenlandske studenter.

Som eksempel, bachelorstudier i Trondheim har vært vert for ERASMUS+ utvekslingsstudenter fra IUT"A" (Department for Mechanical Engineering), LILLE, Frankrike i flere år der franske studenter bidro til eksisterende forskningsprosjekter og andre forskningsinitiativer.

Videreutvikling av internasjonalt nettverk går på å etablere forbindelser med lignende satsninger innen fagmiljøets FoU som for eksempel interaksjon mellom maskin og matproduksjon og matforedling, miljøutfordringer ved store idrettsanlegg som utslipp av mikroplast og kunstsnøproduksjon, produktutvikling osv.

Per dags dato har noen av våre studenter blant annet har vært på utveksling ved følgende universiteter og læresteder:

• Sveits, Geneve, CERN.
• Tyskland, Hochschule Schmalkalden.
• Tyskland, Hochschule Krempten.
• Australia, University of Wollongong.
• Australia, Queensland University of Technology.
• Nederland, University of Amsterdam
• UK, University of Glasgow (mest innen påbygging til mastergrad).

Læringsutbytte på programnivå

En kandidat med fullført og bestått 4-årig bachelorgrad i produksjon og produktutvikling ved NTNU, Gjøvik skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1

Kandidaten har bred kunnskap om helhetlig system- og produktutvikling innen maskinfaget generelt. Kandidaten har god kunnskap om problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen maskinområdet.

K2

Kandidaten har dyp kunnskap innen valgt teknisk spesialisering:

• Kandidaten har grunnleggende forståelse for designprosessen fra idé til 3D modell.
• Kandidaten kan vurdere konstruksjon og materialvalg med hensyn til bærekraft.
• Kandidaten forstår hvordan elementmetoden virker og vet sammenhengen mellom materialegenskaper, stivhet, spenninger og deformasjon.
• Kandidaten har bred kunnskap om polymere materialer og bruk av forsterkninger i disse (fiber og kjernematerialer).
• Kandidaten har kunnskap om bruddmekanikk og bruk av S-N analyse til å beregne levetid. Det innebærer kunnskap om modellenes algoritmer, egenskaper og gyldighet ved design og analyse av konstruksjoner.
• Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer innenfor beregning av konstruksjonsdetaljer.
• Kandidaten har bred kunnskap om materialvalg i konstruksjonsdetaljer.
• Kandidaten har kunnskap om de vanligste produksjonsprosesser og hvilke typiske produkter som fremstilles m ed disse metodene, samt noen nye avanserte produksjonsmetoder.
• Kandidaten har kunnskap om automatisering av produksjonssystemer.
• Kandidaten har kunnskap om dataintegrering av industriprosesser.

K3

Kandidaten har kunnskap om maskiningeniørens rolle i samfunnet og kjenner til hvilke konsekvenser riktig og feilaktig bruk av teknologi kan føre til.

K4

Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen maskinområdet og kan oppdatere sin kunnskap innen dette. Kandidaten kjenner til datasikkerhetsaspekter i digitale verktøy som benyttes i bransjen.

K5

Kandidaten har gode kunnskaper innen matematikk, fysikk, samfunns- og økonomifag og kjenner til hvordan disse kan anvendes i produktutvikling, konstruksjon, produksjon og vedlikehold.

K6

Kandidaten har kunnskaper om hvordan utforming, produksjonsmetoder og materialvalg kan påvirke et produkt med hensyn til livsløp og forurensing.

Undervisningen er lagt opp slik at det er en blanding av forelesninger, gruppe og prosjektarbeid og ulike typer lab både inne og i felt og øvinger. Blandingsforholdet vil variere fra emne til emne. Undervisningen er forskningsbasert i den forstand at den skal gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling og metoder. Studentene skal øves i å innhente og tolke informasjon, være kritiske og ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser.

I emnebeskrivelsene finnes opplysninger om litteratur, en kortfattet innholdsbeskrivelse og beskrivelse av læringsutbyttet og vurderingsform.

Om arbeidskrav gjelder følgende:

• Formålet med arbeidskrav er å sikre at studentene arbeider jevnt med emnet gjennom semesteret og bidrar til læringsutbytte.
• Arbeidskrav benyttes også for deler av undervisningsopplegget som ikke prøves ut til eksamen, som for eksempel laboratoriearbeid.
• Arbeidskravene fremkommer av emnebeskrivelsene.
• Godkjente arbeidskrav er gyldige så lenge emnekoden og vurderingsordningen i emnet er uforandret.

Frister for innlevering av arbeider og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen, som kunngjøres ved semesterstart.

Med forskningsbasert undervisning menes at undervisningen skal gi innsikt i utvikling og metoder i fagområdene. Studentene skal øves opp i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner. Undervisningen skal også tilføres perspektiver og faglige momenter med utgangspunkt i forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU) innen fagområdet. Alle studentene i studieprogrammet har FoU-basert undervisning gjennom laboratorieøvelser. I laboratoriene øves studentene i FoU-basert metodikk og rapportering.

Med nettbasert utdanning menes det at lærestedet søker å tilrettelegge læringssituasjonen slik at studentens avstand til campus i minst mulig grad skal være et hinder for gjennomføring av studiet. Obligatoriske samlinger vil dermed tilstrebes å legges mest mulig samlet slik at reisebehovet ikke blir unødig stort. Kommunikasjon foregår via en digital læringsplattform (Blackboard), hvor det skal finnes tilstrekkelig informasjon for å gjennomføre emnene. Denne informasjonen skal foreligge allerede ved studiestart og innbefatter emnebeskrivelse, framdriftsplan, obligatoriske arbeidskrav, tidspunkter for veiledninger (synkront eller asynkront), eventuelle samlinger og hvordan forelesningene skal foregå (streaming, opptak). Enkelte emner presenteres vha. skriftlig fagstoff, mens andre kan være presentert vha. videoer eller opptak av forelesninger. Skriftlig eksamen gjennomføres som hovedregel på Gjøvik. For øvrig er det obligatorisk fremmøte ved oppstart 1. semester, og informasjon om dette vil bli gitt i god tid før oppstart. Ved oppstart av nytt semester vil studenten selv måtte orientere seg i sin utdanningsplan for valg av emner og følge opp informasjon gitt på NTNUs websider og læringsplattformen.

Normert studietid for nettbasert utdanning er satt til fire år, noe som innebærer en planlagt arbeidstid for studentene på 1125 – 1400 timer.

Fellesemner og programemner er like for samtlige campus.

Fellesemner (30 stp.):

Matematikk for ingeniørfag 1

Programmering, numerikk og sikkerhet

Examen philosophicum for ingeniørfag

Ingeniørfaglig systememne

Programemner (60 stp.):

Matematikk for ingeniørfag 2 B

Fysikk

Statistikk

Mekanikk

Maskinteknikk 1

Maskinteknikk 2

Materialteknikk

Data Assistert Design

De tekniske spesialiseringsemnene (60 stp.) gjennomføres som studiespesialiseringsemner (37,5 stp.) og bacheloroppgaven (22,5 stp.). Valgemnene (30 stp.) i 5. semester og 7. semester gir mulighet til fordypning i bredde eller dybde.

Følgende studie tilbys som nettbasert:

• Produksjon og produktutvikling

Det er tilrettelagt for å kunne utveksle til utenlandsk utdanningsinstitusjon i det 7. semesteret.

NTNU har avtaler med over 500 universiteter i mer enn 100 land og i alle verdensdeler. I Nordic Five Tech samarbeidet jobbes det nå aktivt med å fremskaffe tilbud om skandinavisk studentutveksling innen flere ingeniørstudier. For bachelorstudenter på maskin ved NTNU er følgende studiesteder som er aktuelle Chalmers, KTH og DTU. NTNU har et eget Internasjonalt kontor, og hver fagenhet har lokale internasjonale koordinatorer som kan bidra med å planlegge og støtte arbeidet med forberedelsene til et utvekslingssemester.

I studieprogrammet Bachelor Maskin er 7. semester spesielt tilrettelagt for utveksling. Det finnes en rekke muligheter for utenlandsopphold. Det henvises til internasjonalt kontor for oversikt over alle aktuelle studiesteder. Det er også mulig med forlengelse til og med 8. semester etter avtale (Bacheloroppgave).

Fagmiljøet ved de respektive instituttene som er ansvarlig for ingeniørstudiene Bachelor Maskin arbeider med å tilby et tilrettelagt opplegg på engelsk både for norske og for utenlandske studenter.

Som eksempel, bachelorstudier i Trondheim har vært vert for ERASMUS+ utvekslingsstudenter fra IUT"A" (Department for Mechanical Engineering), LILLE, Frankrike i flere år der franske studenter bidro til eksisterende forskningsprosjekter og andre forskningsinitiativer.

Videreutvikling av internasjonalt nettverk går på å etablere forbindelser med lignende satsninger innen fagmiljøets FoU som for eksempel interaksjon mellom maskin og matproduksjon og matforedling, miljøutfordringer ved store idrettsanlegg som utslipp av mikroplast og kunstsnøproduksjon, produktutvikling osv.

Per dags dato har noen av våre studenter blant annet har vært på utveksling ved følgende universiteter og læresteder:

• Sveits, Geneve, CERN.

• Tyskland, Hochschule Schmalkalden.

• Tyskland, Hochschule Krempten.

• Australia, University of Wollongong.

• Australia, Queensland University of Technology.

• Nederland, University of Amsterdam

• UK, University of Glasgow (mest innen påbygging til mastergrad).