Maskin - bachelor i ingeniørfag

Er du kreativ og interessert i teknologi? Vil du gjøre industrien framtidsrettet?

Som maskiningeniør designer du produkter, anlegg og prosesser, utformer produksjonsutstyr og styrer produksjonsprosesser. Du kan lage de nye, smarte løsningene, som både sørger for lønnsom produksjon og tar hensyn til miljøet.

Du kan velge mellom to spesialiseringer:

• Industriell drift og vedlikehold
• Maskinkonstruksjon

På maskiningeniørstudiet lærer du helhetlig system- og produktutvikling innen maskinteknologi, noe som gjør deg ettertraktet i industrien.

Læringsutbytte på programnivå

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i maskin ved NTNU skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1

Kandidaten har bred kunnskap om helhetlig system- og produktutvikling innen maskinfaget generelt. Kandidaten har god kunnskap om problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen maskinområdet.

K2

Kandidaten har dyp kunnskap innen valgt teknisk spesialisering:

• For studieretning Konstruksjon: Kandidaten har teoretisk og praktisk kunnskap innenfor dimensjonering, styring og produksjon av maskiner og maskinkomponenter. Kandidaten har inngående kunnskap om analytiske og numeriske beregningsmetoder for maskinkonstruksjoner.
• For studieretning VVS: Kandidaten har bred kunnskap om planlegging, prosjektering, dimensjonering, bygging, styring, regulering og drift av varme-, ventilasjons- og sanitæranlegg (VVS-anlegg). Kandidaten har god kunnskap om VVS-tekniske anlegg i nordisk klima og byggeskikk.
• For studieretning Drift og vedlikehold: Kandidaten har bred kunnskap om praktisk anvendelse av metoder og verktøy for organisering og styring av bærekraftig, sikkert og effektivt drift og vedlikehold av enheter og systemer.
• For studieretning Industriell design: Kandidaten har kunnskap om designprosessen fra idé til ferdig produkt i et livsløpsperspektiv. Kandidaten har kunnskap om design, materialvalg, 3D-modellering, styrkeberegning, numerisk simulering, prototyping, testing og produksjon.
• For studieretning Produkt og systemdesign: Kandidaten har bred kunnskap om både metodene som anvendes ved utviklingen av nye produkter, designprosessen som må gjennomføres, regelverk, fremstillingsprosesser og materialer som kan anvendes. Kandidaten har god kunnskap om digitale verktøy som brukes i design- og produksjonsprosessene, samt fordeler og ulemper ved disse.

K3

Kandidaten har kunnskap om maskiningeniørens rolle i samfunnet og kjenner til hvilke konsekvenser riktig og feilaktig bruk av teknologi kan føre til.

K4

Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen maskinområdet og kan oppdatere sin kunnskap innen dette. Kandidaten kjenner til datasikkerhetsaspekter i digitale verktøy som benyttes i bransjen.

K5

Kandidaten har gode kunnskaper innen matematikk, fysikk, samfunns- og økonomifag og kjenner til hvordan disse kan anvendes i produktutvikling, konstruksjon, produksjon og vedlikehold.

K6

Kandidaten har kunnskaper om hvordan utforming, produksjonsmetoder og materialvalg kan påvirke et produkt med hensyn til livsløp og forurensing.

Ferdigheter

F1

Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor maskiningeniørfaget generelt, samt begrunne sine valg.

F2

Kandidaten behersker metoder og verktøy knyttet til valgt teknisk spesialisering:

• For studieretning Konstruksjon: Kandidaten er i stand til å dimensjonere, utforme og sammenstille maskinelementer ut fra funksjonskrav. Kandidaten kan anvende ulike dataverktøy for konstruksjonsdesign, simulering og programmering. Kandidaten er i stand til å benytte data-, elektro- og maskinteknikk i kombinasjon for å få til halv- og helautomatisk drift.
• For studieretning VVS: Kandidaten kan dimensjonere, prosjektere, analysere og evaluere VVS-tekniske anlegg for ulike bygg, ulik bruk og ulikt klima. Kandidaten kan identifisere aktuelle energikilder og -systemer for VVS-tekniske anlegg. Kandidaten kan lese arkitekttegninger og bygningstekniske tegninger og tilpasse VVS-anlegg til disse.
• For studieretning Drift og vedlikehold: Kandidaten er i stand til å utvikle informasjonskompetanse (evne til å finne, vurdere og bruke kvalitetssikret oppdatert informasjon) innen fagfeltet drift og vedlikeholdsteknikk. Kandidaten kan gjennomføre enkle analyser av driftssikkerhet og levetid ved bruk av tilstands- og driftsdata, utarbeide et vedlikeholdsprogram og implementere det i et elektronisk vedlikehold styringssystem. Kandidaten har ferdigheter i å gjennomføre risiko og pålitelighetsanalyser.
• For studieretning Industriell design: Kandidaten kan gjennomføre en produktutviklingsprosess fra idéstadiet til prototype. Kandidaten kan bruke digitale verktøy til å lage en parametrisert 3D-modell, utføre styrkeberegning ved hjelp av elementmetoden, gjøre bærekraftsvurderinger, automatisere produksjon og lage en prototyp ved hjelp av additiv tilvirkning. Kandidaten kan velge optimale produksjonsmetoder basert på design, krav, materialer og økonomi.
• For studieretning Produkt og systemdesign: Kandidaten kan gjennomføre innovasjons- og nyskapningsprosjekter ved entreprenørskapsmetodikk, anvende digitale verktøy for å produsere 2D- og 3D-modeller, samt beherske overslagsberegninger og dimensjonering basert på gjeldende regelverk. Kandidaten kan konstruere og bygge enkle mekatroniske systemer.

F3

Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.

F4

Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling i tilknytning til nyutvikling eller drift av eksisterende maskinsystemer.

F5

Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

F6

Kandidaten kan anvende de rette digitale verktøyer til å løse konstruktive, produksjonsmessige og driftsmessige problemstillinger på en hensiktsmessig måte, samt kjenne til fordeler og ulemper som kan oppstå ved de respektive verktøyene.

Generell kompetanse

G1 

Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor maskinområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. 

G2 

• For studieretning Konstruksjon: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne resultater, både selvstendig og i team.  
• For studieretning VVS: Kandidaten kan utveksle nødvendig VVS-teknisk kunnskap med arkitekter, byggherrer, konsulenter, andre ingeniører og brukere i forbindelse med ulike byggeprosjekt. Kandidaten kan vurdere muligheter og begrensninger for innovasjon og videreutvikling av VVS-tekniske systemer og komponenter. 
• For studieretning Drift og vedlikehold: Kandidaten har forståelse og innsikt i den betydningen vedlikehold vil ha for driftssikkerheten herunder, helse, miljø og økonomi. Kandidaten er i stand til å presentere identifiserte data underlagt slik at utnyttelse av levetid og økt bærekraft for produksjonsutstyr eller systemer utnyttes optimalt. 
• For studieretning Industriell design: Kandidaten kan løse komplekse problemstillinger ved å samarbeide i grupper, og kan begrunne valg i form av rapporter og muntlige presentasjoner.  Kandidaten kan se industriell produksjon i et helhetlig perspektiv. Med dette menes spesielt etiske, miljømessige og økonomiske forhold. 
• For studieretning Produkt og systemdesign: Kandidaten har god innsikt i maskinfagfelt, kan delta i kreative prosesser, arbeide i team og finne innovative løsninger på nye og eksisterende produkter. Kandidaten kjenner til fordeler og ulemper ved bruk av mekatronikk i industriell produksjon og produkter, og kan være med på planleggingen, innføringen, driftsfasen og avviklingen den. 

G3 

Kandidaten kan formidle kunnskap innenfor maskinområde til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig. 

G4 

Kandidaten kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre innenfor fagområdet maskin, og som resultat av dette bidra til nyutvikling eller forbedring av eksisterende produkter. 

G5 

Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. 

G6 

Kandidaten kan identifisere datasikkerhetsaspekter i digitale verktøy som benyttes i bransjen. 

Læringsutbytter på studieretningsnivå

Konstruksjonsteknikk (Trondheim)

Kunnskap

• Kandidaten har dyp kunnskap om de ulike konstruksjonsmaterialer, deres egenskaper og bruksområder.
• Kandidaten har bred kunnskap om hvordan de mest vanlige maskinkomponenter fungerer, og hvordan man finner frem til passende dimensjoner og ytelse for disse.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskap i bruk av elementmetoder og digitale verktøy for konstruksjonsdesign.
• Kandidaten har inngående kunnskap i produksjonsteknikk, produksjonsmetoder og om utstyret som benyttes ved fremstilling av mekaniske produkter.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskap om elektromekanisk utstyr, automatiserte anlegg, styrings- og reguleringsteknikk.

Ferdigheter

• Kandidaten er i stand til å dimensjonere, utforme og sammenstille maskinelementer ut fra funksjonskrav.
• Kandidaten har oppnådd ferdighet i analytiske- (håndregning) og numeriske- (med datamaskin) beregningsmetoder. Kandidaten kan anvende ulike dataverktøy for konstruksjonsdesign, simulering og programmering.
• Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter innenfor eget fagfelt, og utføre arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter, både selvstendig og i team.
• Kandidaten kan benytte data-, elektro- og maskinteknikk i kombinasjon for å få til halv- og helautomatisk drift.
• Kandidaten har oppnådd ferdighet i bruk av standarder og katalogmateriale.

Generell kompetanse

• Kandidaten har innsikt i helse, miljø og sikkerhet og tekniske og økonomiske konsekvenser av valgte løsninger innenfor maskinområde.
• Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne resultater, både selvstendig og i team.
• Kandidaten kan formidle kunnskap innenfor maskinområde til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan reflektere over maskiningeniørens rolle og dens påvirkning i forhold til de konsekvenser og samfunnseffekt rollen påvirker i utøvelse av yrket.

VVS (Trondheim)

Kunnskap

• Kandidaten har bred kunnskap om planlegging, prosjektering, dimensjonering, bygging, styring, regulering og drift av varme-, ventilasjons- og sanitæranlegg (VVS-anlegg). 
• Kandidaten har kunnskap om nødvendige forutsetninger for godt inneklima og hygieniske VVS-systemer. 
• Kandidaten har god kunnskap om VVS-tekniske anlegg i nordisk klima og byggeskikk. 
• Kandidaten har grunnleggende kunnskap om energikilder, energifangst og energidistribusjon for VVS-tekniske anlegg. 

Ferdigheter

• Kandidaten kan dimensjonere, prosjektere, analysere og evaluere VVS-tekniske anlegg for ulike bygg, ulik bruk og ulikt klima. 
• Kandidaten kan identifisere aktuelle energikilder og -systemer for VVS-tekniske anlegg. 
• Kandidaten kan anvende digitale verktøy for prosjektering, visualisering og simulering av VVS-tekniske anlegg. 
• Kandidaten kan lese arkitekttegninger og bygningstekniske tegninger og tilpasse VVS-anlegg til disse. 

Generell kompetanse

• Kandidaten kan utveksle nødvendig VVS-teknisk kunnskap med arkitekter, byggherrer, konsulenter, andre ingeniører og brukere i forbindelse med ulike byggeprosjekt. 
• Kandidaten er i stand til å vurdere ulike VVS-tekniske løsninger ut ifra aktuelle rammebetingelser. 
• Kandidaten kan formidle kunnskap om muligheter og begrensninger ved VVS-tekniske anlegg til ulike brukergrupper. 
• Kandidaten kan vurdere muligheter og begrensninger for innovasjon og videreutvikling av VVS-tekniske systemer og komponenter. 
• Kandidaten kan vurdere VVS-ingeniørens rolle i samfunnet og VVS-teknikkens konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. 

Drift og vedlikehold (Trondheim)

Kunnskap 

• Kandidaten har bred kunnskap om praktisk anvendelse av metoder og verktøy for organisering og styring av bærekraftig, sikkert og effektivt drift og vedlikehold av enheter og systemer. 
• Kandidaten har innsikt i drift og vedlikeholds terminologi, feilmekanismer og feilutvikling, metoder for analyse av driftssikkerhet og levetid med bruk av data fra tilstandskontroll og tilstandsovervåkning, etablering av vedlikeholdsprogram, digitale vedlikeholds styringssystemer. 
• Kandidaten har grunnleggende kunnskap om elektromekanisk utstyr, automatiserte anlegg, styrings- og reguleringsteknikk, i hydrauliske og pneumatiske komponenter og systemer.  
• Kandidaten kan planlegge og gjennomføre /lede tverrfaglige vedlikeholdsoppgaver. 
• Kandidaten har grunnleggende kjennskap til logistikk med fokus på ulike produksjonsfilosofier, innkjøp, lager og reservedelsstyring, kontinuerlig forbedring, planlegging i produksjon. Kandidatene kjenner til aktivitetsbasert kostnadskalkyle. 
• Kandidaten kjenner til grunnleggende begreper innenfor risikoanalyse med akseptkriterier samt metoder for å gjennomføre risikoanalyse. 

 Ferdigheter 

• Kandidaten er i stand til å utvikle informasjonskompetanse (evne til å finne, vurdere og bruke kvalitetssikret oppdatert informasjon) innen fagfeltet drift og vedlikeholdsteknikk. 
• Kandidaten kan gjennomføre enkle analyser av driftssikkerhet og levetid ved bruk av tilstands- og driftsdata, utarbeide et vedlikeholdsprogram og implementere det i et elektronisk vedlikehold styringssystem.  
• Kandidaten har ferdigheter i å gjennomføre risiko og pålitelighetsanalyser.  
• Kandidaten kan beregne enkle elektriske kretser, programmere PLS og mikrokontroller, samt ha ferdigheter om prosessregulering. 
• Kandidaten kan konstruere, vedlikeholde, feil søke og videreutvikle styresystemer innen pneumatikk og hydraulikk. 
• Kandidatene kan dimensjonere enkle systemer for kvalitetsstyring og produksjonsanlegg, samt teknikker for videreutvikling disse gjennom kontinuerlig forbedring og dimensjonere ei produksjonscelle. 
• Kandidatene er i stand til å sette opp prøveplan for statistisk prosesstyring og kunne bedømme resultat av prosesstyringen. 
• Kandidaten kan dokumentere kvalitetssystemer og kvalitetsaktiviteter, planlegge både prosjekt og produksjonsprosesser, utføre enkel prosjektoppfølging og beregne eventuell konsekvens av avvik i tid og ressursbruk. 

 Generell kompetanse 

• Kandidaten har forståelse og innsikt i den betydningen vedlikehold vil ha for driftssikkerheten herunder, helse, miljø og økonomi. Kandidaten kan diskutere og formulere vedlikeholds tekniske løsninger med fagarbeidere og ledende personell. 
• Kandidaten kan formidle drifts og vedlikeholdstekniske løsninger med tilhørende konsekvenser til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig. 
• Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre drift og vedlikeholds prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team. 
• Kandidaten kan ta initiativ til å presentere identifiserte data underlagt slik at utnyttelse av levetid og økt bærekraft for produksjonsutstyr eller systemer utnyttes optimalt. 

Industriell design (Gjøvik)

Kunnskap 

• Kandidaten har grunnleggende forståelse for designprosessen fra idé til 3D modell. 
• Kandidaten kan vurdere konstruksjon og materialvalg med hensyn til bærekraft. 
• Kandidaten forstår hvordan elementmetoden virker og vet sammenhengen mellom materialegenskaper, stivhet, spenninger og deformasjon. 
• Kandidaten har bred kunnskap om polymere materialer og bruk av forsterkninger i disse (fiber og kjernematerialer). 
• Kandidaten har kunnskap om bruddmekanikk og bruk av S-N analyse til å beregne levetid. Det innebærer kunnskap om modellenes algoritmer, egenskaper og gyldighet ved design og analyse av konstruksjoner. 
• Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer innenfor beregning av konstruksjonsdetaljer. 
• Kandidaten har bred kunnskap om materialvalg i konstruksjonsdetaljer. 
• Kandidaten har kunnskap om de vanligste produksjonsprosesser og hvilke typiske produkter som fremstilles med disse metodene, samt noen nye avanserte produksjonsmetoder. 
• Kandidaten har kunnskap om automatisering av produksjonssystemer. 
• Kandidaten har kunnskap om dataintegrering av industriprosesser. 

Ferdigheter 

• Kandidaten kan realisere et produkt som 3D-modell med tegninger og dokumentasjon. 
• Kandidaten kan parametrisk modellering. 
• Kandidaten kan lage en prototype med additiv tilvirkning. 
• Kandidaten kan benytte elementmetoden til å kvantifisere sammenhengen mellom krefter/grensebetingelser og utforming av bygg- og maskinkonstruksjoner i ulike materialer. 
• Kandidaten kan bygge en enkel struktur i kompositt i laboratoriet. 
• Kandidaten kan bruke analysemodeller til å utforme og bestemme utmattingslevetid for konstruksjonskomponenter og konstruksjonssystemer. 
• Kandidaten kan velge optimale produksjonsmetoder basert på økonomi, design, krav og materialer. 
• Kandidaten kan gå i dybden på avgrensede problemstillinger og utarbeide konkrete løsningsalternativer.  

Generell kompetanse 

• Kandidaten kan presentere og begrunne valg i form av rapporter og muntlige presentasjoner. 
• Kandidaten har innsikt i samspillet mellom funksjonell utforming av konstruksjoner og bærekraftige konsekvenser. 
• Kandidaten kan se industriell produksjon i et helhetlig perspektiv. Med dette menes spesielt økonomiske, etiske, og miljømessige forhold. 
• Kandidaten har nok kunnskap om produksjonsmetoder til å kunne forstå hvordan ulike produksjonsmetoder påvirker en produktutviklingsprosess. 
• Kandidaten har erfaring med å løse komplekse problemstillinger ved å samarbeide i grupper.  

Produkt og systemdesign (Ålesund)

Kunnskap  

• Kandidaten har god kunnskap om metodikk for å analysere behov og funksjoner for nye produkter basert på kundens krav, eller ved utviklingen av nye markedsbehov. 
• Kandidaten har god kunnskap om designprosessen som må gjennomføres ved utviklingen av nye produkter. 
• Kandidaten har god kunnskap om hvilke fremstillingsprosesser og materialer som kan anvendes for nye eller forbedrede produkter. 
• Kandidaten har god kunnskap om regelverk som gjelder innen de ulike produktgrenene. 
• Kandidaten har god kunnskap om digitale verktøyer som øker innovasjonstakten og reduserer tiden det tar å frembringe nye produkter. 
• Kandidaten har god kunnskap om designprosesser og fremstillingsmetoder som sikrer gunstig energibruk, minsker miljøpåvirkning og tar hensyn til gjenbruk.  

Ferdigheter  

• Kandidaten kan gjennomføre innovasjons- og nyskapningsprosjekter ved entreprenørskapsmetodikk. 
• Kandidaten kan gjennomføre overslagsberegninger og dimensjonering av mekaniske komponenter og systemer basert på gjeldende regelverk. 
• Kandidaten kan anvende digitale verktøy for å produsere 2D-tegninger og 3D-modeller av produkter. 
• Kandidaten kan konstruere og bygge enkle mekatroniske systemer.  

Generell kompetanse 

• Kandidaten kan delta i kreative prosesser, arbeide i team og finne originale løsninger.  
• Kandidaten kan ved hjelp av standarder og relevant regelverk dokumentere og formidle skriftlig tekniske rapporter som omhandler mekaniske enkeltkomponenter eller enkle mekanismer. 
• Kandidaten kan velge materialer og formgi mekaniske komponenter med hensyn på styrke, funksjon og komponentens livsløp. 
• Kandidaten kan se muligheter og nytte av mekatronikk i industriell produksjon og produkter, og være med på planleggingen og innføringen av disse.  
• Kandidaten kan vurdere begrensninger og farer ved mekatroniske installasjoner med hensyn til miljø og livsløp. 

I henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning kan følgende tas opp:

1. Søkere med generell studiekompetanse og matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1.
2. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk.
3. Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsett av departementet i 1998–1999 og tidligere studieordninger fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
4. Søkere som har bestått 1-årig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag etter fagplan av 2014, og søkere med bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
5. Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
6. TRES: For søkere med generell studiekompetanse eller bestått nyere godkjent to-årig teknisk fagskole i tekniske fag som blir tatt opp til treterminordning, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
7. Y-vei: For søkere som blir tatt opp til spesielt tilrettelagd ingeniørutdanning, jf. § 3-3, med grunnlag i fagbrev/svennebrev og minimum 12 måneder relevant praksis, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsett her.

Opptakskrav på de ulike campusene:

Trondheim Jf. pkt. 1 - 5 foran

Gjøvik Jf. pkt. 1 – 7 foran

Ålesund Jf. pkt. 1 – 7 foran

Rammeplan for ingeniørutdanningen legger vekt på at kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperiment både selvstendig og i team. Dette gjenspeiles i studiet ved at studentene møter varierte undervisnings- og vurderingsformer som både krever individuell innsats og evne til å samarbeide i grupper.

Vurderingsformen varierer fra emne til emne. Skriftlig eksamen er mest vanlig vurderingsform, og vil for mange av emnene gjennomføres digitalt. Muntlig eksamen benyttes der det er hensiktsmessig. I tillegg er innlevering av prosjektrapporter og muntlig presentasjon av resultater relevant i de emnene som har prosjektarbeid som læringsform. Blandet vurdering er også mulig. Prosentsammensetting av de forskjellige vurderingsbidrag avgjøres i hvert enkelt emne.

Det opprettes tre ulike strenger som skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene etikk (E), innovasjon (I) og digitalisering (D). Disse strengene beskriver tema som går gjennom flere emner. I tillegg til dette er det tilrettelagt for at utviklingsprosjekter i løpet av studiet skal oppfordre sterk til kreativitet, innovasjon og nytenking i tråd med fakultetsstrategi.

DIGITALSTRENGEN:

Den digitale strengen skal føre til at studentene får grunnleggende digitale ferdigheter, digital navigeringskompetanse, kildekritisk vurderingskompetanse, digital bearbeidingskompetanse, digital samarbeidskompetanse samt digital dannelse. I studiet vektlegges:

• Innføring og bruk av programmeringsverktøy i emnet Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder.
• Opplæring i digitalt modelleringsverktøy i emnet Maskin og Prosess.
• Anvende digitalt beregnings- og modelleringsverktøy for obligatoriske arbeider i flere av spesialiseringsemner på alle studieretningene.
• Anvende digitale verktøy og bred digital kompetanse i emnene Ingeniørfaglig systemtenkning og Bacheloroppgaven.

ETIKKSTRENGEN:

Etikkstrengen skal føre til at studentene får kompetanse til å vurdere de etiske sider av de løsninger de presenterer på teknologiske utfordringer. Dette kan dreie seg om helse, miljø og sikkerhetsmessige forhold på arbeidsplassen, svart arbeid, krav til egen kompetanse etc. I studiet vektlegges:

• Innføring i teknologisk historie, etikk- og vitenskapshistorie, helhetlig systemperspektiv, kildekritikk, refleksjon over egen yrkesutførelse, og gruppedynamikk og mellommenneskelige relasjoner i emnet Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder.
• Fokus på miljø og samfunn, økonomi og etikk, konsekvenser av bruk av teknologi og produkter i programemnene Maskin og prosess, Materialteknologi, samt i flere spesialiseringsemnene fra de ulike studieretninger.
• Kildekritikk, miljøfokus, refleksjon og kritisk refleksjon i studieretningene og felles emner Ingeniørfaglig systemtenkning og Bacheloroppgaven.

INNOVASJONSSTRENGEN:

Innovasjonsstrengen setter et krav til maskiningeniørutdanningen om at studenten lærer å etablere firma, at studentene får spillerom for å utvikle egen kreativitet, at utdanningen er fleksibel med hensyn til å legge til rette for at studenter kan utvikle egne konkrete løsninger innenfor studieretningene/fagretningen. I studiet vektlegges:

• Innføring i innovasjons- og entreprenørskapsprosesser og refleksjon i emnet Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder.
• Innføring i prosesstenkning og økonomi i programemnet Maskin og prosess.
• Utviklingsprosesser, investeringsanalyse, lønnsomhetsanalyse og budsjett/regnskap i emnet Ingeniørfaglig systemtenkning.
• Prosjektprosesser i studieretninger, noen valgemner og Bacheloroppgaven.

Matematikk for ingeniørfag 1

Programmering, numerikk og sikkerhet

ExPhil for ingeniørfag

Ingeniørfaglig systemtenkning

F1

Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor maskiningeniørfaget generelt, samt begrunne sine valg.

F2

Kandidaten behersker metoder og verktøy knyttet til valgt teknisk spesialisering:

• For studieretning Maskinkonstruksjon: Kandidaten er i stand til å dimensjonere, utforme og sammenstille maskinelementer ut fra funksjonskrav. Kandidaten kan anvende ulike dataverktøy for konstruksjonsdesign, simulering og programmering. Kandidaten er i stand til å benytte data-, elektro- og maskinteknikk i kombinasjon for å få til halv- og helautomatisk drift.
• For studieretning Industriell drift og vedlikehold: Kandidaten kan systematisk identifisere driftskritiske enheter og systemer i tekniske anlegg. Kandidaten kan benytte digitale analyseverktøy for å vurdere driftssikkerhet og restlevetid i tekniske system. Kandidaten kan foreslå og iverksette tekniske, administrative og organisatoriske drifts- og vedlikeholdstiltak for å bedre driftssikkerheten av tekniske system.

Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.

F4

Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling i tilknytning til nyutvikling eller drift av eksisterende maskinsystemer.

F5

Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

F6

Kandidaten kan anvende de rette digitale verktøyer til å løse konstruktive, produksjonsmessige og driftsmessige problemstillinger på en hensiktsmessig måte, samt kjenne til fordeler og ulemper som kan oppstå ved de respektive verktøyene.

Læringsutbytter på studieretningsnivå

Maskinkonstruksjon (Trondheim)

Ferdigheter

• Kandidaten er i stand til å dimensjonere, utforme og sammenstille maskinelementer ut fra funksjonskrav.
• Kandidaten har oppnådd ferdighet i analytiske- (håndregning) og numeriske- (med datamaskin) beregningsmetoder. Kandidaten kan anvende ulike dataverktøy for konstruksjonsdesign, simulering og programmering.
• Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter innenfor eget fagfelt, og utføre arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter, både selvstendig og i team.
• Kandidaten kan benytte data-, elektro- og maskinteknikk i kombinasjon for å få til halv- og helautomatisk drift.
• Kandidaten har oppnådd ferdighet i bruk av standarder og katalogmateriale.

Industriell drift og vedlikehold (Trondheim)

Ferdigheter

• Kandidaten er i stand til å utvikle informasjonskompetanse (evne til å finne, vurdere og bruke kvalitetssikret oppdatert informasjon) innen fagfeltet drift og vedlikeholdsteknikk.
• Kandidaten kan gjennomføre enkle analyser av driftssikkerhet og levetid ved bruk av tilstands- og driftsdata, utarbeide et vedlikeholdsprogram og implementere det i et elektronisk styringssystem for vedlikehold.
• Kandidaten har ferdigheter i å gjennomføre risiko og pålitelighetsanalyser.
• Kandidaten kan beregne enkle elektriske kretser, programmere PLS og mikrokontroller, samt ha ferdigheter om prosessregulering.
• Kandidaten kan konstruere, vedlikeholde, feilsøke og videreutvikle styresystemer innen pneumatikk og hydraulikk.
• Kandidatene kan dimensjonere enkle systemer for kvalitetsstyring og produksjonsanlegg, samt teknikker for videreutvikling disse gjennom kontinuerlig forbedring og dimensjonere ei produksjonscelle.
• Kandidatene er i stand til å sette opp prøveplan for statistisk prosesstyring og kunne bedømme resultat av prosesstyringen.
• Kandidaten kan dokumentere kvalitetssystemer og kvalitetsaktiviteter, planlegge både prosjekt og produksjonsprosesser, utføre enkel prosjektoppfølging og beregne eventuell konsekvens av avvik i tid og ressursbruk.

G1

Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor maskinområdet og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G2

• For studieretning Maskinkonstruksjon:Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne resultater, både selvstendig og i team.
• For studieretning Industriell drift og vedlikehold: Kandidaten kan på selvstendig grunnlag og i samarbeid med andre gjennomføre prosjekter for å identifisere behov for drift og vedlikeholdstilpasning i tekniske system. Kandidaten kan etablere mål og strategier for bærekraftig drift og vedlikehold av tekniske system basert på analyse av tilgjengelige data og krav til forsvarlig drift og vedlikehold. Kandidaten kan kommunisere sine funn og forslag til ulike målgrupper.

G3

Kandidaten kan formidle kunnskap innenfor maskinområdet til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig.

G4

Kandidaten kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre innenfor fagområdet maskin, og som resultat av dette bidra til nyutvikling eller forbedring av eksisterende produkter.

G5

Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

G6

Kandidaten kan identifisere datasikkerhetsaspekter i digitale verktøy som benyttes i bransjen.

Læringsutbytter på studieretningsnivå

Maskinkonstruksjon (Trondheim)

Generell kompetanse

• Kandidaten har innsikt i helse, miljø og sikkerhet og tekniske og økonomiske konsekvenser av valgte løsninger innenfor maskinområdet.
• Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne resultater, både selvstendig og i team.
• Kandidaten kan formidle kunnskap innenfor maskinområdet til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan reflektere over maskiningeniørens rolle og dens påvirkning i forhold til de konsekvenser og samfunnseffekt rollen påvirker i utøvelse av yrket.

Industriell drift og vedlikehold (Trondheim)

Generell kompetanse

• Kandidaten har forståelse og innsikt i betydningen vedlikehold vil ha for driftssikkerheten herunder, helse, miljø og økonomi. Kandidaten kan diskutere og formulere vedlikeholdstekniske løsninger med fagarbeidere og ledende personell.
• Kandidaten kan formidle drifts- og vedlikeholdstekniske løsninger med tilhørende konsekvenser til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre drift og vedlikeholdsprosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.
• Kandidaten kan ta initiativ til å presentere identifiserte data underlagt slik at utnyttelse av levetid og økt bærekraft for produksjonsutstyr eller systemer utnyttes optimalt.

NTNU har avtaler med over 500 universiteter i mer enn 100 land og i alle verdensdeler. I Nordic Five Tech samarbeidet jobbes det nå aktivt med å fremskaffe tilbud om skandinavisk studentutveksling innen flere ingeniørstudier. For bachelorstudenter på maskin ved NTNU er følgende studiesteder som er aktuelle Chalmers, KTH og DTU. NTNU har et eget Internasjonalt kontor, og hver fagenhet har lokale internasjonale koordinatorer som kan bidra med å planlegge og støtte arbeidet med forberedelsene til et utvekslingssemester.

I studieprogrammet Bachelor Maskin er femte semester er spesielt tilrettelagt for utveksling. Det finnes en rekke muligheter for utenlandsopphold. Det henvises til internasjonalt kontor for oversikt over alle aktuelle studiesteder. Det er også mulig med forlengelse til og med 6. semester etter avtale (Bacheloroppgave).

Fagmiljøet ved de respektive instituttene som er ansvarlig for ingeniørstudiene Bachelor Maskin arbeider med å tilby et tilrettelagt opplegg på engelsk både for norske og for utenlandske studenter.

Som eksempel, bachelorstudier i Trondheim har vært vert for ERASMUS+ utvekslingsstudenter fra IUT"A" (Department for Mechanical Engineering), LILLE, Frankrike i flere år der franske studenter bidro til eksisterende forskningsprosjekter og andre forskningsinitiativer.

Videreutvikling av internasjonalt nettverk går på å etablere forbindelser med lignende satsninger innen fagmiljøets FoU som for eksempel interaksjon mellom maskin og matproduksjon og matforedling, miljøutfordringer ved store idrettsanlegg som utslipp av mikroplast og kunstsnøproduksjon, produktutvikling osv.

Per dags dato har noen av våre studenter blant annet har vært på utveksling ved følgende universiteter og læresteder:

• Sveits, Geneve, CERN.
• Tyskland, Hochschule Schmalkalden.
• Tyskland, Hochschule Krempten.
• Australia, University of Wollongong.
• Australia, Queensland University of Technology.
• Nederland, University of Amsterdam
• UK, University of Glasgow (mest innen påbygging til mastergrad).

Emnene i 5.semester kan undervises på engelsk ved behov.

K1

Kandidaten har bred kunnskap om helhetlig system- og produktutvikling innen maskinfaget generelt. Kandidaten har god kunnskap om problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen maskinområdet.

K2

Kandidaten har dyp kunnskap innen valgt teknisk spesialisering:

• For studieretning Maskinkonstruksjon: Kandidaten har teoretisk og praktisk kunnskap innenfor dimensjonering, styring og produksjon av maskiner og maskinkomponenter. Kandidaten har inngående kunnskap om analytiske og numeriske beregningsmetoder for maskinkonstruksjoner.
• For studieretning Industriell drift og vedlikehold: Kandidaten har bred kunnskap om praktisk bruk av metoder og digitale verktøy for analyse av driftssikkerhet og vedlikeholdsbehov i tekniske system. Kandidaten har god kunnskap om hvordan virksomheter kan organisere og styre arbeidet for å sikre effektiv drift og vedlikehold av tekniske system hvor bærekraftige løsninger og høy sikkerhet legges til grunn.

K3

Kandidaten har kunnskap om maskiningeniørens rolle i samfunnet og kjenner til hvilke konsekvenser riktig og feilaktig bruk av teknologi kan føre til.

K4

Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen maskinområdet og kan oppdatere sin kunnskap innen dette. Kandidaten kjenner til datasikkerhetsaspekter i digitale verktøy som benyttes i bransjen.

K5

Kandidaten har gode kunnskaper innen matematikk, fysikk, samfunns- og økonomifag og kjenner til hvordan disse kan anvendes i produktutvikling, konstruksjon, produksjon og vedlikehold.

K6

Kandidaten har kunnskaper om hvordan utforming, produksjonsmetoder og materialvalg kan påvirke et produkt med hensyn til livsløp og forurensing.

Læringsutbytter på studieretningsnivå

Maskinkonstruksjon (Trondheim)

Kunnskap

• Kandidaten har dyp kunnskap om de ulike konstruksjonsmaterialer, deres egenskaper og bruksområder.
• Kandidaten har bred kunnskap om hvordan de mest vanlige maskinkomponenter fungerer, og hvordan man finner frem til passende dimensjoner og ytelse for disse.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskap i bruk av elementmetoder og digitale verktøy for konstruksjonsdesign.
• Kandidaten har inngående kunnskap i produksjonsteknikk, produksjonsmetoder og om utstyret som benyttes ved fremstilling av mekaniske produkter.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskap om elektromekanisk utstyr, automatiserte anlegg, styrings- og reguleringsteknikk.

Industriell drift og vedlikehold (Trondheim)

Kunnskap

• Kandidaten har bred kunnskap om praktisk anvendelse av metoder og verktøy for organisering og styring av bærekraftig, sikkert og effektivt drift og vedlikehold av enheter og systemer.
• Kandidaten har innsikt i drift og vedlikeholdsterminologi, feilmekanismer og feilutvikling, metoder for analyse av driftssikkerhet og levetid med bruk av data fra tilstandskontroll og tilstandsovervåkning, etablering av vedlikeholdsprogram, digitale vedlikeholds styringssystemer.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskap om elektromekanisk utstyr, automatiserte anlegg, styrings- og reguleringsteknikk, i hydrauliske og pneumatiske komponenter og systemer.
• Kandidaten kan planlegge og gjennomføre /lede tverrfaglige vedlikeholdsoppgaver.
• Kandidaten kjenner til grunnleggende begreper innenfor risikoanalyse med akseptkriterier samt metoder for å gjennomføre risikoanalyse.

Undervisningen er lagt opp slik at det er en blanding av forelesninger, gruppe og prosjektarbeid og ulike typer lab både inne og i felt og øvinger. Blandingsforholdet vil variere fra emne til emne. Undervisningen er forskningsbasert i den forstand at den skal gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling og metoder. Studentene skal øves i å innhente og tolke informasjon, være kritiske og ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser.

I emnebeskrivelsene finnes opplysninger om litteratur, en kortfattet innholdsbeskrivelse og beskrivelse av læringsutbyttet og vurderingsform.

Om arbeidskrav gjelder følgende:

• Formålet med arbeidskrav er å sikre at studentene arbeider jevnt med emnet gjennom semesteret og bidrar til læringsutbytte.
• Arbeidskrav benyttes også for deler av undervisningsopplegget som ikke prøves ut til eksamen, som for eksempel laboratoriearbeid.
• Arbeidskravene fremkommer av emnebeskrivelsene.
• Godkjente arbeidskrav er gyldige så lenge emnekoden og vurderingsordningen i emnet er uforandret.

Frister for innlevering av arbeider og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen, som kunngjøres ved semesterstart.

Med forskningsbasert undervisning menes at undervisningen skal gi innsikt i utvikling og metoder i fagområdene. Studentene skal øves opp i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner. Undervisningen skal også tilføres perspektiver og faglige momenter med utgangspunkt i forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU) innen fagområdet. Alle studentene i studieprogrammet har FoU-basert undervisning gjennom laboratorieøvelser. I laboratoriene øves studentene i FoU-basert metodikk og rapportering.

Emnene i studieprogram utvikles med mulighet for multicampusundervisning med videostreaming og bruk av BlackBoard-verktøyet Collaborate. Samtidig som det tilrettelegges for studentoppfølging på de forskjellige studiestedene slik at studenter får oppleve mestring og får delta aktivt i lokalt læringsmiljø.

Fellesemner og programemner er like for samtlige campus.

Fellesemner (30 stp.):

Matematikk 1

Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder

Ingeniørfaglig systemtenkning

Programemner (55 stp.):

Matematikk 2

Fysikk/kjemi

Statistikk

Mekanikk

Introduksjon til maskin

Materialteknologi

 De tekniske spesialiseringsemnene (65stp.) gjennomføres som studieretningsemner (45 stp.) og bacheloroppgaven (20 stp.). Valgemnene (30 stp.) i 5. semester gir mulighet til fordypning i bredde eller dybde.

Følgende studieretninger tilbys ved de tre campusene:

• Konstruksjonsteknikk (Campus Trondheim)
• VVS (Campus Trondheim)
• Drift og vedlikehold (Campus Trondheim)
• Industriell design (Campus Gjøvik)
• Produkt og systemdesign (Campus Ålesund)

NTNU har avtaler med over 500 universiteter i mer enn 100 land og i alle verdensdeler. I Nordic Five Tech samarbeidet jobbes det nå aktivt med å fremskaffe tilbud om skandinavisk studentutveksling innen flere ingeniørstudier. For bachelorstudenter på maskin ved NTNU er følgende studiesteder som er aktuelle Chalmers, KTH og DTU. NTNU har et eget Internasjonalt kontor, og hver fagenhet har lokale internasjonale koordinatorer som kan bidra med å planlegge og støtte arbeidet med forberedelsene til et utvekslingssemester.

I studieprogrammet Bachelor Maskin er femte semester er spesielt tilrettelagt for utveksling. Det finnes en rekke muligheter for utenlandsopphold. Det henvises til internasjonalt kontor for oversikt over alle aktuelle studiesteder. Det er også mulig med forlengelse til og med 6. semester etter avtale (Bacheloroppgave).

Fagmiljøet ved de respektive instituttene som er ansvarlig for ingeniørstudiene Bachelor Maskin arbeider med å tilby et tilrettelagt opplegg på engelsk både for norske og for utenlandske studenter.

Som eksempel, bachelorstudier i Trondheim har vært vert for ERASMUS+ utvekslingsstudenter fra IUT"A" (Department for Mechanical Engineering), LILLE, Frankrike i flere år der franske studenter bidro til eksisterende forskningsprosjekter og andre forskningsinitiativer.

Videreutvikling av internasjonalt nettverk går på å etablere forbindelser med lignende satsninger innen fagmiljøets FoU som for eksempel interaksjon mellom maskin og matproduksjon og matforedling, miljøutfordringer ved store idrettsanlegg som utslipp av mikroplast og kunstsnøproduksjon, produktutvikling osv.

Per dags dato har noen av våre studenter blant annet har vært på utveksling ved følgende universiteter og læresteder:

• Sveits, Geneve, CERN.
• Tyskland, Hochschule Schmalkalden.
• Tyskland, Hochschule Krempten.
• Australia, University of Wollongong.
• Australia, Queensland University of Technology.
• Nederland, University of Amsterdam
• UK, University of Glasgow (mest innen påbygging til mastergrad).

Emnene i 5.semester kan undervises på engelsk ved behov.