Fornybar energi - bachelor i ingeniørfag

Vil du revolusjonere energibransjen?

Verden trenger bærekraftig og miljøvennlig energi. Fossile energikilder som olje og gass må erstattes med fornybar energi som vannkraft, vindkraft, solenergi og bølgekraft. Samtidig må vi utvikle løsninger for batterier, hydrogen og andre energibærere.

NTNU tilbyr ingeniørstudiet fornybar energi i Ålesund, Gjøvik og Trondheim. Studiestedene har ulike faglige profiler og du kan velge mellom mange spesialiseringer:

• Anvendt solenergi, Gjøvik
• Energieffektive bygninger, Trondheim
• Energilagring, Trondheim
• Vann- og vindenergi, Trondheim
• Maritime og landbaserte energisystemer, Ålesund

Gjennom ingeniørstudiet i fornybar energi lærer du om energiproduksjon, energibærere, lagring og utslippsberegninger. Du vil være med på å utvikle fremtidens energisystemer.

Merknad til læringsutbyttebeskrivelsene:

(A) – alle studiesteder
(G) – Gjøvik
(T) – Trondheim
(Å) - Ålesund

Kunnskaper

1. Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget, med mulige fordypninger innen fornybar energiproduksjon (A), energilagring (A), effektiv energibruk (GT), bærekraftig energi (GÅ) og marin energibruk (Å).
2. Kandidaten har kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag, samt kunnskap om teknologihistorie og ingeniørens rolle i samfunnet (A).
3. Kandidaten har kunnskap om norsk energiforsyning og energibruk samt den nordiske og europeisk energisituasjonen (A).
4. Kandidaten har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innen fornybar energiproduksjon og energiforvaltning (A).

Ferdigheter (A)

1. Kandidaten kan anvende kunnskap i matematikk, naturvitenskap og teknologiske emner til å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer.
2. Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt modellere, analysere, tolke og bruke framkomne data.
3. Kandidaten kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette skriftlig og muntlig.
4. Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap.
5. Kandidaten kan jobbe tverrfaglig og samarbeide med kandidater fra andre fagfelt, samt med næringslivet.
6. Kandidaten behersker relevante beregnings- og analyseverktøy.
7. Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom innhenting av informasjon, kontakt og samarbeid med næringslivet, med fagmiljø og gjennom praksis.

Generell kompetanse

1. Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv (A).
2. Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT (G).
3. Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser (A).
4. Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon (A).
5. Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre (A).
6. Kandidaten kan designe et energisystem for produksjon, distribusjon og lagring og kan identifisere ledd med potensiale for økt energieffektivitet (A).

I henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning kan følgende tas opp:

• Søkere med generell studiekompetanse og matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1.
• Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk.
• Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsett av departementet i 1998–1999 og tidligere studieordninger fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
• Søkere som har bestått 1-årig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag etter fagplan av 2014, og søkere med bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
• Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
• TRES: For søkere med generell studiekompetanse eller bestått nyere godkjent 2-årig teknisk fagskole i tekniske fag som blir tatt opp til tresemesterordning, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her. Forkurs i matematikk gjennomføres over 10 uker fra juni til august. I tillegg til ordinære emner gjennomføres Fysikk i 1.semester og Kommunikasjon og norsk i 2.semester. Dette er ikke studiepoenggivende emner.
• Y-vei: For søkere som blir tatt opp til spesielt tilrettelagd ingeniørutdanning, jf. § 3-3, med grunnlag i fagbrev/svennebrev og minimum 12 måneder relevant praksis, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsett her. Forkurs i matematikk gjennomføres over 10 uker fra juni til august. I tillegg til ordinære emner gjennomføres Fysikk i 1.semester og Kommunikasjon og norsk i 2.semester. Disse emnene gir ikke studiepoeng.

Tabellen under angir opptakskrav på de ulike campusene:

Trondheim Jf. pkt. 1-5 foran

Gjøvik Jf. pkt. 1-7 foran

Ålesund Jf. pkt. 1-7 foran

NTNUs strategi Kunnskap for en bedre verden beskriver at innovasjon og nyskaping er sentrale element i NTNUs virksomhet. Universitetets strategi passer inn i studieplanen gjennom programmets mål for læringsutbytte, spesifikt gjennom læringsmålene F4, F5 og F7. Fornybar energi er et moderne fagfelt som også overordnet bidrar til innovasjon og nyskapning. I tillegg til å gjøre godt rede for de tradisjonelle formene for fornybar energiproduksjon, vil studentene rutinemessig lære om, oppsøke og bli utfordret på nyskapende, ofte ikke-kommersialiserte energiteknologier.

Etikkstrengen skal føre til at studentene får kompetanse til å vurdere de etiske sider av de løsninger de presenterer på teknologiske utfordringer. Dette kan dreie seg om helse, miljø og sikkerhetsmessige forhold på arbeidsplassen, svart arbeid, krav til egen kompetanse etc. Studenten skal møte strengen gjennom hele studiet, med en tydelig progresjon gjennom studieløpet. Strengens hovedbolk vil være i studiets første semester, gjennom faget Ingeniørfaglig innføringsemne. Her vil en bolk være dedikert til etikk. Både tekniske spesialiseringsemner og den avsluttende bacheloroppgaven skal inneholde etiske problemstillinger og gjøre studenten i stand til å reflektere over sin egen og teknologiens etiske rolle i samfunnet.

Innføringsemnet vil videre være delt i 2 mindre bolker. En av disse vil ha fokus på digitalisering og bruk av digitale verktøy som er relevante for utdannelsen, særlig Python eller tilsvarende programvare. Matematiske metoder 1, Fornybar energi grunnkurs, Statistikk, Fluidmekanikk og hydraulikk, Energilagring og Vindenergi vil også ha læreplanfestede digitale kompetansemål. Den digitale strengen skal føre til at studentene får grunnleggende digitale ferdigheter, digital navigeringskompetanse, kildekritisk vurderingskompetanse, digital bearbeidingskompetanse, digital samarbeidskompetanse samt digital dannelse.

Innovasjonsstrengen setter et krav om at studenten lærer å etablere firma, at studentene får spillerom for å utvikle egen kreativitet, at utdanningen er fleksibel med hensyn til å legge til rette for at studenter kan utvikle egne konkrete løsninger innenfor studieretningene/fagretningen. Innføringsemnets siste bolk er viet innovasjon, i praksis gjennomført ved en større skriftlig oppgave innenfor kjernetema fra fagområdet for fornybar energi. Emnene Fornybar energi grunnkurs, Effektiv energibruk samt Bacheloroppgaven inneholder også innovasjonsstrengen, som dermed følger studenten gjennom studiet.

1. Kandidaten kan anvende kunnskap i matematikk, naturvitenskap, fysikk og teknologiske emner til å formulere, spesifisere, planlegge og løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor maskiningeniørfaget generelt, samt begrunne sine valg.

2. Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt modellere, analysere, tolke og bruke framkomne data både selvstendig og i team.

3. Kandidaten kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette skriftlig og muntlig slik at det belyser en problemstilling i tilknytning til nyutvikling eller drift av eksisterende maskinsystemer.

4. Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

5. Kandidaten kan jobbe tverrfaglig og samarbeide med kandidater fra andre fagfelt, samt med næringslivet.

6. Kandidaten behersker relevante beregnings- og analyseverktøy til å løse konstruktive, produksjonsmessige og driftsmessige problemstillinger på en hensiktsmessig måte, samt kjenne til fordeler og ulemper som kan oppstå ved de respektive verktøyene.

7. Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom innhenting av informasjon, kontakt og samarbeid med næringslivet, med fagmiljø.

1. Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

2. Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

3. Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.

4. Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

5. Kandidaten kan designe et energisystem for produksjon, distribusjon og lagring og kan identifisere ledd med potensiale for økt energieffektivitet.

6. Kandidaten kan identifisere datasikkerhetsaspekter i digitale verktøy som benyttes i bransjen.

NTNU har avtaler med over 500 universiteter i mer enn 100 land og i alle verdensdeler. Studentene ved Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi har mulighet til å være utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested i 5. semester. Dette er valgemnesemesteret i ingeniørutdanningen. Utveksling skal gi faglig bredde eller faglig dybde i henhold til studieretning eller ingeniørfaget. Utvekslingen skal være faglig godkjent i forkant av utreise iht. NTNUs rutine for utveksling. Dette sikrer at perioden i utlandet vil inngå som en del av graden, uten tap av studietid.

NTNU har et eget Internasjonalt kontor, og hver fagenhet har lokale internasjonale koordinatorer som kan bidra med å planlegge og støtte arbeidet med forberedelsene til et utvekslingssemester. Internasjonalt kontor ved NTNU og studieveileder ved fakultetet kan gi mer informasjon om læresteder, stipendmuligheter, språkkurs og andre nyttige opplysninger.

Nordic Five Tech

NTNU har sammen med Aalto University, Helsinki, Chalmers University of Technology, Göteborg, KTH Royal Institute of Technology, Stocholm og Technical University Denmark (DTU), Lyngby dannet Nordic Five Tech (N5T). Innenfor bachelorstudiene i ingeniørfag er det under N5T etablert en egen arbeidsgruppe som skal legge til rette for studentutveksling mellom de samarbeidende universitetene (Student Exchange on Bachelor of Engineering).

Det legges til rette for innveksling på studiet. Dette gjøres ved at emner på 5. semester, som Effektiv energibruk og Energilagring, undervises på engelsk. Det gjennomføres også gruppearbeid mellom studenter fra Norge og de som kommer på innveksling, for å øke internasjonaliseringen.

1. Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget, med mulige fordypninger innen fornybar energiproduksjon, energilagring, effektiv energibruk, bærekraftig energi og marin energibruk.

2. Kandidaten har kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, fysikk og relevante samfunns- og økonomifag, og kjenner til hvordan disse kan anvendes i produktutvikling, konstruksjon, produksjon og vedlikehold.

3. Kandidaten har kunnskap om teknologihistorie og ingeniørens rolle i samfunnet og kjenner til hvilke konsekvenser riktig og feilaktig bruk av teknologi kan føre til.

4. Kandidaten har kunnskap om norsk energiforsyning og energibruk samt den nordiske og europeisk energisituasjonen.

5. Kandidaten har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innen fornybar energiproduksjon og energiforvaltning.

6. Kandidaten har kunnskap om bærekraft i ingeniørfag, i tråd med FNs bærekraftsmål, og har kunnskaper om hvordan utforming, produksjonsmetoder og materialvalg kan påvirke et produkt med hensyn til livsløp og forurensing.

7. Kandidaten har digital kunnskap for å vidreutvikle energisektoren, og kjenner til datasikkerhetsaspekter i digitale verktøy som benyttes i bransjen.

Studentenes forventede læringsutbytte omfatter kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsmiljøet på alle 3 campusene er organisert for å oppfylle disse kravene. Studentene får tett oppfølging og hyppige tilbakemeldinger. Det er stor vekt på praktiske oppgaver for å øve opp ferdigheter. Generell kompetanse utvikles gjennom mye gruppe- og prosjektarbeid med tilhørende skriftlige og muntlige presentasjoner.

I dette studiet bruker vi følgende organiserte læringsaktiviteter:

• Forelesninger, i klasserommet og/eller per video
• Øvinger med veiledning
• Laboratorieoppgaver
• Flipped classroom
• Multicampusfag
• Prosjektarbeider
• Dialogbasert undervisning
• Selvstudium
• Fagdager

Det er obligatoriske arbeidskrav i de fleste emner. Dette er oppgaver som må være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Eksempler på arbeidskrav er øvingsoppgaver, gruppe- og prosjektarbeid, rapportskriving og muntlige presentasjoner, laboratorieoppgaver, med mer.

Arbeidsspråket er i hovedsak norsk de to første årene, men i 5. semester vil tre av fagene kunne undervises på engelsk eller tilrettelegges for engelskspråklige. Fagene som undervises på engelsk, er lagt opp for at utenlandske studenter skal kunne følge disse. Dette gjelder tre fag, hvert på 7.5 stp. («Energilagring», «Effektiv energibruk» og «Vindenergi og design av vindturbin»). Bacheloroppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og gjennomføres svært ofte i samarbeid med næringslivet. På bacheloroppgaven jobber studentene i grupper på to eller tre avhengig av hva som er hensiktsmessig.

Studiet er IKT-støttet. For å følge studiet må studentene ha grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy, tilgang til egen bærbar PC med normal kapasitet for DAK-programmer (kapasitetsanbefalinger gis ved studiestart), Internett og software som gjør det mulig for studenten både å anvende læringsplattform og kommunisere med studiestedet/emneansvarlig.

Under hele studiet anvendes en læringsplattform. Her legges informasjon om studiet, timeplaner, litteraturoversikt, årsoversikt, forelesningsnotater, innleveringer av obligatoriske arbeidskrav, eksamen og elektronisk evaluering av studiet. Studenter og undervisere kommuniserer gjennom oppslagstavla og meldingssystemet i læringsplattformen og undervisere gir tilbakemeldinger på arbeidskrav gjennom systemet. Studenten får opprettet en egen e-post adresse, og det er en forutsetning at studentene benytter den tildelte e-postadressen aktivt under studiet.

De tre første semestrene, samt 6. og avsluttende semester, er felles for alle studieretningene. Studieretning velges i november i 3. semester, og påbegynnes i 4. semester. En oversikt over studiets første tre semestre og påfølgende valgmuligheter er gitt i Tabell 1. I 4. semester er det obligatoriske emner, styrt av studieretningen. I 5. semester er det kun valgfrie emner, og dette gjør det mulig for studentene å reise på utveksling. For studenter som velger å ikke reise på utveksling er det laget en oversikt over anbefalte valgemner tilknyttet de ulike studieretningene.

Studieretningene

ENERGILAGRING tar tak i en av de store utfordringene som kommer med innføringen av fornybar energi, nemlig forskjellen mellom produksjon og forbruk til enhver tid. Batterier, hydrogen, termisk energilagring, pumpekraft og svinghjul er eksempler på temaer som dekkes. Studenten vil være godt egnet for å analysere energisystemer, kjemisk, mekanisk, termisk og elektrisk energi og ha bred kjennskap til nye og eksisterende energiteknologier.

EFFEKTIV ENERGIBRUK handler om effektivisering og optimalisert energibruk innenfor flere fagområder. Både industrielt, i transportbransjen, i bygningsmassen og i private hjem er det nødvendig å bruke mindre energi og energi smartere enn i dag, og tiltak som gir bedre økonomi og som øker trivselen går ofte hånd i hånd. Varme- og massetransport, energisystemer, varmelagring og ulike former for smarte løsninger er viktige elementer i spesialiseringen.

BIO- og SOLENERGI tar for seg kjemiske former for fornybar energi, og teknologiene som kreves for å utnytte dem. Studentene lærer å utnytte energien vi omgir oss med, fra solen, naturlige kilder som trær og vekster, samt avfallsmaterialer og menneskeskapte kilder. Kjemisk energiteknikk, bioenergi og solenergi er alle eksempler på emner fra denne spesialiseringen. På Gjøvik vil studentene i tillegg lære å gjøre vurderinger av varer og tjenester i et livsløpsperspektiv.

VANN- OG VINDENERGI trener studentene i de klassiske grenene av fornybar energi, grunnfjellet i den norske kraftproduksjonen. Spesialiseringen gir bred kunnskap om kraftproduksjon og elkraftteknikk, og veien fra naturkrefter til elektrisitet. Elektriske maskiner, kraftelektronikk, elektroteknikk og vindenergi er emner som hører inn under denne spesialiseringen.

MARITIM ENERGI er en spesialisering innen maritime energisystemer og konstruksjon. Marine energi-systemer omfatter først og fremst skipssystemer, flytende installasjoner, og alternativ energi fra vind, bølge og strømninger. Energisystemer på skip, maskindynamikk og styrkeberegning er emner som denne spesialiseringen fokuserer på.

Studieplanen, og spesielt studiemodellen, kan endres fra år til år. Studenter som ikke følger normal studieprogresjon, må regne med at de kan bli direkte berørt av endringene i form av at emner flyttes eller endres, eller kanskje fjernes og erstattes med andre emner. Tilbud om eksamen i utgåtte emner er regulert av Forskrift om studier ved NTNU. Obligatoriske arbeidskrav må normalt gjennomføres det semesteret et emne undervises.

Det kan gis fritak for eksamen eller obligatorisk arbeidskrav dersom studenten kan dokumentere bestått tilsvarende eksamen, godkjent tilsvarende arbeidskrav ved samme eller annen institusjon. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen på tilsvarende nivå eller etter en vurdering av dokumentert realkompetanse, jf. Universitets- og høgskoleloven § 3-5. Søknad om innpassing og fritak i henhold til universitets- og høgskoleloven § 3-5 avgjøres av fakultetet.

NTNU har avtaler med over 500 universiteter i mer enn 100 land og i alle verdensdeler. Studentene ved Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi har mulighet til å være utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested i 5. semester. Dette er valgemnesemesteret i ingeniørutdanningen. Utveksling skal gi faglig bredde eller faglig dybde i henhold til studieretning eller ingeniørfaget. Utvekslingen skal være faglig godkjent i forkant av utreise iht. NTNUs rutine for utveksling. Dette sikrer at perioden i utlandet vil inngå som en del av graden, uten tap av studietid.

NTNU har et eget Internasjonalt kontor, og hver fagenhet har lokale internasjonale koordinatorer som kan bidra med å planlegge og støtte arbeidet med forberedelsene til et utvekslingssemester. Internasjonalt kontor ved NTNU og studieveileder ved fakultetet kan gi mer informasjon om læresteder, stipendmuligheter, språkkurs og andre nyttige opplysninger.

Nordic Five Tech

NTNU har sammen med Aalto University, Helsinki, Chalmers University of Technology, Göteborg, KTH Royal Institute of Technology, Stocholm og Technical University Denmark (DTU), Lyngby dannet Nordic Five Tech (N5T). Innenfor bachelorstudiene i ingeniørfag er det under N5T etablert en egen arbeidsgruppe som skal legge til rette for studentutveksling mellom de samarbeidende universitetene (Student Exchange on Bachelor of Engineering).

Det legges til rette for innveksling på studiet. Dette gjøres ved at emner på 5. semester, som Effektiv energibruk og Energilagring, undervises på engelsk. Det gjennomføres også gruppearbeid mellom studenter fra Norge og de som kommer på innveksling, for å øke internasjonaliseringen.

Studiet er IKT-støttet. For å følge studiet må studentene ha grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy, tilgang til egen bærbar PC med normal kapasitet for DAK-programmer (kapasitetsanbefalinger gis ved studiestart), Internett og software som gjør det mulig for studenten både å anvende læringsplattform og kommunisere med studiestedet/emneansvarlig.

Under hele studiet anvendes en læringsplattform. Her legges informasjon om studiet, timeplaner, litteraturoversikt, årsoversikt, forelesningsnotater, innleveringer av obligatoriske arbeidskrav, eksamen og elektronisk evaluering av studiet. Studenter og undervisere kommuniserer gjennom oppslagstavla og meldingssystemet i læringsplattformen og undervisere gir tilbakemeldinger på arbeidskrav gjennom systemet. Studenten får opprettet en egen e-post adresse, og det er en forutsetning at studentene benytter den tildelte e-postadressen aktivt under studiet.

Studenter kan etter fullført bachelorgrad som beskrevet i denne studieplanen gå videre med to-års masterstudier ved NTNU eller andre universiteter forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav. For å kunne gå videre på masterprogram (siv.ing.) ved NTNU, må studenten velge emnet Matematiske metoder 3. I tillegg kan masterprogrammene ha egne krav til forkunnskaper ut over dette.

Studiet gir spesielt gode valgmuligheter for videre studier på masternivå ved NTNU, for eksempel:

• Master i Energibruk og energiplanlegging
• Master in Electric Power Engineering
• Master in Industrial Ecology
• Master i Industriell kybernetikk
• Master in Wind Energy
• Master in Environmental Engineering
• Master in Cold Climate Engineering
• Master i Ledelse av teknologi
• Master i Marin teknikk

I tillegg kvalifiserer studiet til en rekke masterstudier i inn- og utland.

Studiet kvalifiserer kandidatene til karrieremuligheter innen privat og offentlig sektor. Aktuelle arbeidsoppgaver vil være energiforvaltning, energirådgivning, kraftproduksjon, energiplanlegging, konstruksjon marine energisystemer, miljøforvaltning, solcelleinstallasjoner, salg og innkjøp innen energiløsninger, energismarte nettsystemer, fornybare VVS-løsninger og mer.