Byggkonstruksjoner - bachelor i ingeniørfag

Bygg smartere – bli byggingeniør i Gjøvik.

Vil du bygge, måle og konstruere bygg som holder?

Som byggingeniør lærer du å planlegge og prosjektere hus og broer i betong, stål og tre. Du får kunnskap om geomatikk, landmåling og kartdata, og lærer å bruke digitale verktøy for planlegging og beregning. Studiet kombinerer teori, prosjektarbeid og praktiske oppgaver, slik at du får innsikt i hvordan bygg faktisk blir til.

Du kan velge mellom to studieretninger:

• Konstruksjonsteknikk
• Geomatikk

Et studium for deg som liker teknologi, nøyaktighet og å se resultatene av det du lærer i praksis.

Generell studiekompetanse + matematikk (R1 + R2) og fysikk 1, jmfr Forskrift til opptak for høgare utdanning §4-4. (ref: https://lovdata.no/forskrift/2017-01-06-13/§4-4). I tillegg vil søkere som tilfredsstiller §3 - 3 og §3 - 4 "Unntak fra kravet til generell studiekompetanse for opptak ...." være kvalifiserte. (ref: https://lovdata.no/forskrift/2017-01-06-13/§3-3 og https://lovdata.no/forskrift/2017-01-06-13/§3-4). For unntak vises det også til Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning § 3 (ref: https://lovdata.no/forskrift/2018-05-18-870/§3).

Rangeringsregler:

Opptak til studiet skjer på grunnlag av rangering innenfor følgende kvoter: kvote for førstegangsvitnemål, ordinær kvote, og forkurskvote. I tillegg tilbys det alternative opptaksveier via Y-vei og TRES.

Rangering i kvote for førstegangsvitnemål gjøres på grunnlag av skolepoeng. Skolepoeng er gjennomsnittet av karakterene på vitnemålet ganget med 10, pluss eventuelle realfagspoeng, språkpoeng og/eller kjønnspoeng.

Rangering i ordinær kvote gjøres på grunnlag av konkurransepoeng, det vil si skolepoeng og eventuelle alderspoeng og tilleggspoeng (som poeng for militærtjeneste, høyere utdanning osv).

Rangering i forkurskvote gjøres på grunnlag av karakterpoeng, det vil si snittet av karakterene fra forkursvitnemålet ganget med 10.

Opptak og rangering til TRES og Y-vei er gitt i Forskrift om opptak til studier ved NTNU

TRES https://lovdata.no/forskrift/2016-08-25-1051/§25

Y-vei https://lovdata.no/forskrift/2016-08-25-1051/§26

Søkere til Tresemesterordningen rangeres etter reglene i ordinær kvote, eventuelt også i kvote for førstegangsvitnemål dersom de kvalifiserer til dette. Søkere som fullfører videregående utdanning inneværende semester rangeres på bakgrunn av terminkarakterene til jul.

Søkere til Y-vei rangeres etter karakterpoeng fra VG1 og VG2. Det gis 3 tilleggspoeng for «meget godt» på fag-/svennebrev. Det gis 2 tilleggspoeng til kvinnelige søkere. Ved poenglikhet rangeres søkerne etter alder, med den eldste først.

Hovedregelen for å kvalifisere til opptak er generell studiekompetanse, men det finnes mange måter å møte GSK-kravet på. Søkere som i utgangspunktet ikke har GSK basert på fullført og bestått 3-årig videregående, men som har tatt for eksempel fagskoleutdanning, høyere utdanning, eller utenlandsk utdanning, eller som har gått Steinerskolen og fått vitnemål uten karakterer får alle en individuell vurdering (https://www.samordnaopptak.no/info/opptak/opptak-uhg/poengberegning/individuell-vurdering/index.html).

Søkere som kvalifiserer etter 23/5-regelen blir rangert på bakgrunn av gjennomsnittskarakteren av de seks studiekompetansefagene ganget med 10, og kan få realfagspoeng, språkpoeng, kjønnspoeng, tilleggspoeng og/eller alderspoeng.

Samtidig så vil alle søkere i ordinær kvote (som har de seks studiekompetansefagene, og som har dokumentert 5 års praksis) automatisk få en 23/5-vurdering av saksbehandler. Dette betyr at en søker kan bli rangert på flere forskjellige grunnlag, og det er den rangeringen som er mest til gunst for søker som blir gjeldende rangeringsgrunnlag.

Videre så blir også alle som kvalifiserer i kvote for førstegangsvitnemål alltid også vurdert og rangert i den ordinære kvoten. Søkere med førstegangsvitemål konkurrerer dermed i 2 kvoter.

I tillegg kan søkere også kvalifiseres på bakgrunn av en realkompetansevurdering dersom de ikke dekker kravet til GSK på annen måte. Disse søkerne kan ikke rangeres, så de må vurderes individuelt opp mot forventet poenggrense, og vil igjen bli skjønnsmessig vurdert opp mot andre realkompetansesøkere til samme studie.

Følgende vurderingsformer benyttes:

· Ordinær skoleeksamen med tilsyn

· Hjemmeeksamen med alle hjelpemidler tillatt

· Kombinasjon skoleeksamen med tilsyn og prosjektarbeid

· Muntlig eksamen

Kombinasjon skoleeksamen og prosjektarbeid vil være viktig i de praktiske ingeniøremnene der studentene skal vurderes både ut fra sin teoriske kunnskap og deres evne til å anvende denne til å løse praktiske ingeniøroppgaver.

Det er følgende krav til fellesemner i studieprogrammet:

· Ex. phil. : “EXPH0600 Examen philosophicum for ingeniørfag”

· Områdeemne: INGG2301 Ingeniørfaglig systemtenkning

F1: Kandidaten har tilstrekkelige kunnskaper, ferdigheter og holdninger om teknologi, digitalisering og innovasjon i byggebransjen til å kunne bruke dette til økt verdiskapning,

utvikling og bygging av bærekraftige byggverk av høy kvalitet i henhold til samfunnets behov.

F2: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske byggfaglige problemstillinger og begrunne sine valg.

F3: Kandidaten kan anvende byggfaglig programvare til fremstilling, beregning og analyse av byggverk med middels kompleksitet.

F4: Kandidaten har bred digital kompetanse inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.

F5: Kandidaten kan arbeide i relevante laboratorier og systematisere og analysere resultatene slik at de gir grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.

F6: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og laboratorieeksperimenter både selvstendig og i gruppe.

F7: Kandidaten kan bidra til innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige løsninger på byggfaglige prosjekt.

GK1: Kandidaten har innsikt i hvordan byggebransjen påvirker miljø, helse og samfunn, framkommet blant annet ved hjelp av risiko- og sårbarhetssanalyser, og kjenner de etiske utfordringer som bransjen står overfor.

GK2: Kandidaten er bevisst hvilken risiko og fordeler bruk av digitale løsninger i byggeprosjekter medfører.

GK3: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og

muntlig, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

GK4: Kandidaten kan reflektere over egen byggfaglig utøvelse, både sett ut fra et livsløpsog et bærekraftperspektiv for prosjektene kandidaten bidrar til.

GK5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet bygg og kan dele sine kunnskaper og erfaringer med andre ved samhandling, åpenhet og medvirkning.

K1: Kandidaten har bred kunnskap om byggebransjen og de utfordringer og muligheter den står overfor innenfor et helhetlig systemperspektiv og med vekt på effekten av digitalisering i ingeniørfaget bygg.

K2: Kandidaten har bred kunnskap om byggingeniørens fagområde generelt og spesielt innen konstruksjonsteknikk og geomatikk.

K3: Kandidaten har bred kunnskap i matematikk og statistikk, grunnleggende kunnskap i relevante samfunns- og økonomifag og kan anvende dette som verktøy i det byggfaglige området.

K4: Kandidaten har tilstrekkelig kunnskap i mekanikk og fysikk til å kunne vurdere stabiliteten av byggverk med mellomstor kompleksitet.

K5: Kandidaten har generell kunnskap om teknologiens historie og kan gjøre rede for byggingeniørens rolle og ansvar knyttet til denne.

K6: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid og standarder innenfor fagfeltet bygg, og kan anvende prosjektarbeid som metode for å løse byggfaglige problemstillinger.

K7: Kandidaten kan oppdatere sin byggfaglige kunnskap gjennom informasjonshenting, kontakt med bransjen og med andre fagmiljøer.

Undervisningen vil gjennomføres som en kombinasjon av fysisk undervisning i klasserom, strømming med opptak og direkte nettundervisning.

Stream og direkte nettundervisning vil være viktig for samordningen med det fleksible studiet i bygg. Ved bruk av stream og direkte nettundervisning skal det fortrinnsvis benyttes teknologier som gir studenter anledning til å stille spørsmål under forelesningen. Veiledning skjer normalt fysisk i klasserom.

Det skal benyttes både forhåndsinnspilte videoforelesninger og prosjektarbeid.

Studiet er organisert gjennom to studieretninger; Konstruksjonsteknikk og Geomatikk. Første året er felles for begge studieretningene, og i tredje semester vil hver studieretning ha ett eget emne som skal danne grunnlaget for de kommende emner i fjerde semester.

Emnene i fjerde semester danner hovedprofilen for studieretningene. Femte semester består av valgbare emner, og gir mulighet for utenlandsopphold.

Byggstrengen

Denne består av emnene Mekanikk, Byggteknikk og BIM, Geomatikk og landmåling, Konstruksjonsmaterialer og Konstruksjons- og lastlære. Sammen vil emnene gi en felles byggfaglig plattform som grunnlag for spesialiseringen gjennom studieretningene, og ved at studentene

· Har en grunnleggende kunnskap om krefter og deres virkning på konstruksjoner til å utføre analyser av tradisjonelle bygningskonstruksjoner.

· Har kunnskap om bygningsinformasjonsteknologi og kan anvende BIM til visualisering av bygg samt mulighetene dette gir for tilrettelegging for digital produksjon.

· Har tilstrekkelig kunnskap om de tradisjonelle bygningsmaterialene samt jord til å vurdere deres egnethet i design av bygningskonstruksjoner.

· Har innsikt i geografisk informasjon og forståelse for hvordan denne kan benyttes for utvikling av det bygde miljø.

Femte semester er tilrettelagt kun med valgemner slik at studentene kan gjennomføre semesteret ved et utenlandsk universitet.

Det er lansert en ny portal via vår søknadsportal MOBILITY ONLINE som skal være åpen og tilgjengelig for både interne og eksterne året rundt, der man kan enkelt søke opp hvilke avtaler de forskjellige

studieretningene kan reise på. Her legger man enkelt inn studieprogrammet man lurer på og kun avtalene man kan reise på kommer opp, i tillegg til eventuell informasjon om språkkunsskap, søknadsfrister osv.

For å forenkle informasjonen og valgmulighetene for studentene er det en prosess på gang med å presentere konkrete “fagpakker” ved de mest aktuelle universiteter, noe som vil gjøre det lettere for studentene å få oversikt og bestemme seg.

Følgende yrkesveier er mulige:

· Rådgivende ingeniørfirmaer, med arbeidsoppgaver innen prosjektering av bygg og byggeledelse.

· Entreprenører, med arbeidsoppgaver innen ledelse av byggeplasser, utstikning og kvalitetskontroll.

· Byggherrer, med arbeidsoppgaver innen planlegging av byggeprosjekter og oppfølging av utførelse.

· Offentlige etater, med arbeidsoppgaver innen bygningskontroll og annen forvaltning.