Bachelor i ingeniørfag - bygg

Byggingeniørens oppgaver er å planlegge, konstruere, bygge og drifte byggverk, slik at de tilfredsstiller de krav som myndighetene og brukerne bestemmer. Med byggverk menes bygninger, veianlegg, broer, vann- og avløpsanlegg. Oppgavene løses av byggingeniører i mange ulike roller, som planleggere, konsulenter, entreprenører og myndigheter.

Studiet tilbys både som en heltidsutdanning over 3 år, og som en deltidsutdanning over 4 år.

Du kan velge mellom studieretningene; Konstruksjon og Anleggsteknikk. Konstruksjon spisser seg mot beregning av betong-, stål- og trekonstruksjoner, hovedsakelig hus med forskjellige størrelser og funksjoner men også broer, plattformer og andre byggverk. Anleggsteknikk retter seg mot deg som er interessert i å arbeide på eller i tilknytning til byggeplasser. For å kunne håndtere ulike roller og oppgaver i byggesaker, trengs både god teoretisk kompetanse og evnen til å samarbeide.

Kunnskap

• Kandidaten har inngående kunnskaper innen fagområdet bygg, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og forretningsfag og om hvordan disse integreres i utvikling, prosjektering, produksjon og drift av plan- og byggfaglige arbeider.
• Kandidaten kjenner til hvordan byggtekniske løsninger har utviklet seg i moderne tid, og byggingeniørens rolle i samfunnet.
• Kandidaten har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av de byggverk som byggingeniøren prosjekterer og oppfører.
• Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen fagfeltet. Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper og praksis.

Ferdigheter

• Kandidaten evner å anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske og praktiske problemstillinger både vha. nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering.
• Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier, og behersker metoder og verktøy som bidrar til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid.
• Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre plan- og byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i samarbeid.
• Kandidaten kan finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff, og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Generell kompetanse

• Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av de plan- og byggfaglige arbeider som prosjekteres og oppføres, og evner å se disse både i et lokalt og i et globalt livsløpsperspektiv.
  Kandidaten kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk, og evner å bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre hvilke konsekvenser ulike tekniske løsninger kan ha for samfunnet.
• Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon og -forhold. Kandidaten kan delta aktivt i plan- og byggfaglige diskusjoner, og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, og bidra til utvikling av god praksis innen byggebransjen.

I henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning kan følgende tas opp:

• Søkere med generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1
• Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk
• Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998/1999 og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
• Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
• Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her

For søkere med generell studiekompetanse som blir tatt opp til tre-semesterordning, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her. Tre-semesterordning tilbys ikke for deltid/nettbasert bachelor i ingeniørfag, bygg.

Y-vei: For søkere som tas opp til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning, jf. § 3-3, med grunnlag i fagbrev/svennebrev og minimum 12 måneder relevant praksis, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her. Y-vei tilbys ikke for deltid/nettbasert bachelor i ingeniørfag, bygg.

• Kandidaten evner å anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske og praktiske problemstillinger både vha. nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering.
• Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier, og behersker metoder og verktøy som bidrar til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid.
• Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre plan- og byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i samarbeid.
• Kandidaten kan finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff, og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

• Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av de plan- og byggfaglige arbeider som prosjekteres og oppføres, og evner å se disse både i et lokalt og i et globalt livsløpsperspektiv.
  Kandidaten kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk, og evner å bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre hvilke konsekvenser ulike tekniske løsninger kan ha for samfunnet.
• Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon og -forhold. Kandidaten kan delta aktivt i plan- og byggfaglige diskusjoner, og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, og bidra til utvikling av god praksis innen byggebransjen.

Kunnskap

• Kandidaten har inngående kunnskaper innen fagområdet bygg, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og forretningsfag og om hvordan disse integreres i utvikling, prosjektering, produksjon og drift av plan- og byggfaglige arbeider.
• Kandidaten kjenner til hvordan byggtekniske løsninger har utviklet seg i moderne tid, og byggingeniørens rolle i samfunnet.
• Kandidaten har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av de byggverk som byggingeniøren prosjekterer og oppfører.

Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen fagfeltet. Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper og praksis.

Læringsformene tilpasses forventet læringsutbytte i hvert enkelt emne. Det tilstrebes at undervisningen skal være forskningsbasert. Laboratoriearbeid inngår også.

Med forskningsbasert undervisning menes at undervisningen skal gi innsikt i utvikling og metoder i fagområdene. Studentene skal øves opp i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner. Undervisningen skal også tilføres perspektiver og faglige momenter med utgangspunkt i forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU) innen fagområdet. Alle studentene ved avdelingen har FoU-basert undervisning gjennom laboratorieøvelser. I laboratoriene øves studentene i FoU-basert metodikk og rapportering. Fagmiljøet driver forskning innen flere sider av bærekraftig bygging, og da spesielt innen universell utforming, og studentene inviteres til å delta i dette arbeidet gjennom valg av bacheloroppgaver.

For å forbedrede studentene til et praktisk ingeniøryrke vil studiet innholde laboratoriearbeid. Laboratoriearbeidet vil omfatte betong-, stål- og treteknologi og bygningsfysikk. Måleteknikk, analyse, statistikk og rapportskriving er sentrale elementer. 

Gjennom studiet vil studentene få mer innsikt i bygg- og anleggsnæringens utfordringer, og utvikle kompetanse som bidrar til forståelse og løsninger. Yrkesmulighetene avhenger litt av hvilken studieretning en velger: 

Studieretning konstruksjonsteknikk :

Studieretningen tar sikte på å utdanne bygningeniører som ønsker en videre karriere innenfor prosjektering og dimensjonering av byggverk, hovedsakelig med bæresystemer av betong, stål og tre.

Studieretning anleggsteknikk :

Studieretningen tar sikte på å utdanne byggingeniører som ønsker en karrière innen for eksempel i entreprenørbedrifter, Statens vegvesen og vann- og avløpssektoren. 

Begge studieretningene, gir på generelt grunnlag kvalifikasjoner til å søke opptak på masterutdanning. Enkelte masterutdanninger vil ha særskilte krav til det faglige innholdet i bachelorutdanning, og dette må avklares nærmere med den institusjon som tilbyr masterutdanningen.

Eksempelvis vil studenter som planlegger videre masterstudier ved NTNU måtte velge Matematikk 3 for å bli tatt opp som masterstudent i 4. studieår. Dette gjelder Master i Bygg- og miljøteknikk, som har studieretningen Digitale byggeprosesser i Gjøvik. 

For overgang til Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) er det ikke gitt tilsvarende føringer. Det er det heller ikke for overgang til Master in Sustainable Manufacturing ved NTNU i Gjøvik.

Byggingeniørutdanningen ved NTNU i Gjøvik tilbyr to studieretninger, men ikke for dem som går deltid/nettbasert, for disse tilbys kun ett, standardisert utdanningsløp.

1. Studieretning konstruksjonsteknikk. Denne fører til graden "Bachelor i ingeniørfag bygg, konstruksjonsteknikk"

2. Studieretning anleggsteknikk. Denne fører til graden "Bachelor i ingeniørfag bygg, anleggsteknikk"

Valg av studieretning gjøres innen en bestemt dato i starten av 2. semester.

Studiets emner har en detaljert beskrivelse i egne emnebeskrivelser. Disse inneholder læringsutbytte, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler med mer. Fordeling av emner i henhold til kravene i Rammeplan for ingeniørutdanning:

All godkjent ingeniørutdanning i Norge skal følge Rammeplan for ingeniørutdanning gitt av departementet. I rammeplanen skal emnene fordeles som Fellesemner, Programemner, Tekniske spesialiseringsemner og Valgfrie emner. Nedenfor gis det en oversikt over hvordan emnene i Bachelor i ingeniørfag - bygg ved NTNU i Gjøvik er fordelt:

Fellesemner (30 stp.)

• Matematikk 1 (10)
• Statistikk og økonomi (10)
• Ingeniørrollen (10)
• Programemner (50 stp.)
• Ingeniørfaglig systememne (10)
• Matematikk 2 (10)
• Fysikk og kjemi (10)
• Materiallære for bygg 10)
• Bygningsfysikk (10)
• Valgfrie emner (30 stp.) - velg 3

Hvilke emner dette er, kan variere litt fra år til år.

Tekniske spesialiseringssemner (70 stp.)

Felles for begge studieretninger (både Konstruksjonsteknikk og Anleggsteknikk):

• Mekanikk (10)
• Konstruksjonsteknikk (10)
• Bacheloroppgave ingeniør (20)

Spesialiseringsemner for studieretning Konstruksjonsteknikk:

• Byggstatikk (10)
• Betongkonstr. (10)
• Tre- og stålkonstr. (10)

Spesialiseringsemner for studieretning Anleggsteknikk:

• Geoteknikk (10)
• VA-teknikk for ingeniører (10)
• Vegplanlegging (10)

Y-vei og tresemesterordning

Studenter med bakgrunn fra Y-vei og tresemesterordning vil få en egen tilrettelagt utdanningsplan som gir samme læringsutbytte som studenter med bakgrunn fra utvidet studiekompetanse:

Y-vei

Fysikk og kjemi gjennomføres i 3. semester, og kommer dermed som et tillegg til de øvrige emnene i dette semesteret. Dette vil da medføre 40 studiepoeng i 3. semester, og tilsvarende 20 studiepoeng i 1. semester. Første semester vil da bestå av Matematikk 1, Mekanikk og Y-vei-matematikk/ norsk

Tresemesterordning
konstruksjonsteknikk og anleggsteknikk

Fysikk og kjemi legges i 3. semester, og kommer som et tillegg til Konstruksjonsteknikk, Bygningsfysikk og Materiallære for bygg. Dette vil da medføre 40 studiepoeng i 3. semester, og tilsvarende 20 studiepoeng i 1. semester. I 1. semester vil tresemester-matematikken komme i tillegg.

Profilområdenes progresjon og inngripen i emner

Profilområde 1: Bærekraftig byggebransje

Ingeniørrollen: Introduksjon til temaet. Inngår i prosjekt.

Bygningsfysik: Vinkles mot bærekraftighet.

Materiallære for bygg: Bærekraftighet ved valg av materialer.

Profilområde 2: Tre som bygningsmateriale

Ingeniørrollen: Introduksjon til temaet. Inngår i prosjekt.

Materiallære for bygg: Laboratoriearbeid

Konstruksjonsteknikk: Dimensjonering av trekonstruksjoner

Tre- og stålkonstruksjoner: Dimensjonering av trekonstruksjoner

Profilområde 3: Kommunikasjon

Ingeniørrollen: Introduksjon i akademisk skriving.

Bacheloroppgave: Rapportskriving og presentasjonsteknikk

Ingeniørfaglig systememne

Internasjonalisering omfatter både studentutveksling, muligheter for å ta emner ved utenlandske universiteter og høgskoler, engelskspråklig pensumlitteratur og undervisning samt skriftlige oppgaver på engelsk. I studieprogrammet møter studentene internasjonalisering på forskjellige måter i emnene blant annet gjennom lærebøker og artikler. 

Det legges til rette for at studenter kan gjennomføre 5. semester, dvs. høsten i 3.studieår, ved en samarbeidsinstitusjon i utlandet:

University of Wollongong, Australia

University of California, Davis, USA

Vilnius Technical University, Litauen (begrenset utvalg av emner på engelsk)

Northern Arctic Federal University, Russland (bare emner på russisk)

CERN, Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning, Sveits/Frankrike (bacheloroppgave)

Begge studieretningene, gir på generelt grunnlag kvalifikasjoner til å søke opptak på masterutdanning. Enkelte masterutdanninger vil ha særskilte krav til det faglige innholdet i bachelorutdanning, og dette må avklares nærmere med den institusjon som tilbyr masterutdanningen.

Eksempelvis vil studenter som planlegger videre masterstudier ved NTNU måtte velge Matematikk 3 for å bli tatt opp som masterstudent i 4. studieår. Dette gjelder Master i Bygg- og miljøteknikk, som har studieretningen Digitale byggeprosesser i Gjøvik. 

For overgang til Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) er det ikke gitt tilsvarende føringer. Det er det heller ikke for overgang til Master in Sustainable Manufacturing ved NTNU i Gjøvik.

Gjennom studiet vil studentene få mer innsikt i bygg- og anleggsnæringens utfordringer, og utvikle kompetanse som bidrar til forståelse og løsninger. Yrkesmulighetene avhenger litt av hvilken studieretning en velger: 

Studieretning konstruksjonsteknikk

Studieretningen tar sikte på å utdanne bygningeniører som ønsker en videre karriere innenfor prosjektering og dimensjonering av byggverk, hovedsakelig med bæresystemer av betong, stål og tre.

Studieretning anleggsteknikk

Studieretningen tar sikte på å utdanne byggingeniører som ønsker en karrière innen for eksempel i entreprenørbedrifter, Statens vegvesen og vann- og avløpssektoren.