Ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser

Etter fullført ph.d.-studium skal studenten ha oppnådd følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• er i kunnskapsfronten om ulike danningstradisjoner og tilhørende didaktiske teorier
• har kunnskap om hvordan didaktiske praksiser skapes, opprettholdes og endres på ulike danningsarenaer
• kjenner til relevante måter å vitenskapeliggjøre forskningsområdet på og kan vurdere begreper og forestillinger som beskriver sammenhenger mellom didaktiske praksiser og danning
• vet hvordan bidra til utvikling av ny kunnskap og teori om danning og didaktikk, og hvordan utvikle metoder, dokumentasjonsformer og fortolkninger for didaktiske praksiser

Ferdigheter

Studenten

• kan utforme problemstillinger og planlegge relevant forskning for studier av danning og didaktiske praksiser
• kan drive og gjennomføre forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå
• kan identifisere, problematisere og verbalisere ulike måter å forstå sammenhenger mellom didaktiske praksiser og danning
• er i stand til å utfordre og utvikle kunnskap og teori om danning og didaktikk, og etablere metoder, dokumentasjonsformer og fortolkninger for didaktiske praksiser

Generell kompetanse

Studenten

• kan gjennomføre forskning med høy grad av etisk bevissthet og faglig integritet
• kan utvikle og styre komplekse forskningsoppgaver og -prosjekter i tverrfaglige samarbeid
• kan formidle forsknings- og kunstnerisk utviklingsarbeid i anerkjente og egnete nasjonale og internasjonale fora
• kan delta i nasjonale og internasjonale nettverk og diskusjoner innenfor forskningsområdet danning og didaktiske praksiser
• kan vurdere behovet for og ta initiativ til endring i samarbeid med ulike danningsarenaer

For å bli tatt opp på doktorgradsstudiet Studier av danning og didaktiske praksiser må søkeren ha fullført relevant mastergrad, hovedfag eller tilsvarende og kunne dokumentere gode studieresultater. Normalt vil det være en forutsetning at studenten har følgende karakterer:

Masteroppgave eller tilsvarende: karakter normalt B eller bedre. Masterstudie, gjennomsnitt for studiedelen: karakter normalt B eller bedre.

The PhD degree is awarded on the basis of:

• approved completion of the training component, and any other approved academic training or expertise
• approved academic thesis
• approved trial lecture of the given topic
• approved public defence of the thesis (disputation)

The assessment is regulated by the regulation §§12-22. The academic transcript will state the title of the thesis and information about the academic training programme in which the doctoral student has participated.

Ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) er en forskerutdanning for personer som ønsker å kvalifisere seg til vitenskapelig arbeid og forskning innenfor feltet danning og didaktiske praksiser slik dette problemområdet utfolder seg innenfor utdannings- og opplæringssektoren, kultursektoren og andre sektorer som stiller krav til særlig innsikt i problematikk omkring sammenhenger mellom danning og didaktiske praksiser.

Studiet utgår fra, og tar fatt i høgskolens utdanningshistorikk og faglig-didaktiske register. Høgskulen på Vestlandet utdanner lærere til barnehage, skole og kultursektor, og det omsøkte ph.d-studiet knytter sammen undervisnings- og læringspraksisene i disse institusjonene med studier av sentrale danningstekster og forskningsutfordringer i feltet.

Tittelen spenner ut et vidt problemfelt. Sentralt i dette er de utfordringer som endrede samfunns- og kulturforhold reiser bl.a. til nytenkning omkring danningsmekanismer, danningsprosesser slik de foregår på formelle utdannings- og formidlingsarenaer så vel som på mer uformelle, men likevel sentrale, danningsarenaer. Det være seg regionale og andre teater-, musikk- og utstillingsinstitusjoner, inkludert museum, kulturskolen, sfo-ordningen, frivillighetsordninger etc. Det blir viktig å levere kritisk kyndighet og kompetanse til å delta i det offentlige rom i kulturpolitiske og danningspolitiske debatter og debatter om kunnskapens (og danningens) vilkår.

Tittelen impliserer også den vekt som legges både på det formede/det dannede og det formende/det dannende. Det innebærer at didaktiske praksiser og institusjonspraksiser for øvrig, ikke bare former, men blir også i seg selv formet av samvirkende kulturelle krefter og relasjoner, språk og innretninger og konvensjoner av ulike slag. Studiet retter seg mot å forstå slike sammenhenger; deres betingelser, hvordan de manifesterer seg, opprettholdes, opererer og med hvilken effekt, og hvordan de endres.

Det betyr at en ser institusjoner som barnehage, grunnskole, videregående skole, kulturskole, lærerutdanning ikke bare som institusjoner som danner, men også som institusjoner formet av bl.a. nasjonal og internasjonal utdanningspolitikk. Slik sett vil det være viktig å forstå danning i spennet mellom nære, lokale prosesser og utfordringer i et flerkulturelt og globalt landskap.

Studiet fokuserer på danning og didaktiske praksiser gjennom vektlegging av det formende og performative. Dette kan studeres både på institusjonelt nivå; som konsekvenser av institusjonelle strukturer, på uttrykksnivå; som studier av og gjennom tekster, uttrykksformer, handlemåter, eller på detaljnivå med vekt på hvordan detaljer betyr - i tekster, i lesing, i performative kontekster, i samtale med barn og unge. Ut fra konkrete didaktiske situasjoner og praksiser skal studiet åpne de ulike yrkesrollene og gi grunnlag for erkjennelse og drøfting av den didaktiske praksisens normative grunnlag.

Et viktig mål med studiet er å utvikle ph.d.-studentens didaktiske skjønn. Å utøve skjønn krever oversikt og blikk for spennet mellom det allmenne og det spesifikke. Å utøve skjønn fordrer lesekompetanse i stadig nye situasjoner. Studiet skal derfor utforske, prøve ut og fornye vitenskapelige metoder og modeller og derigjennom utvikle læreres profesjonalitet i møte med barn og unge. Dette skal igjen styrke en forskningsbasert undervisning. Samlet skal studiet bidra til å kvalifisere undervisnings- og forskingspersonalet for lærerutdanninger, samtidig som det skal utfordre og utvikle disse utdanningene.

Gradsbenevning

Studiet fører frem til graden Philosophiae doctor (ph.d.)

Du kan gjennomføre et utenlandsopphold i løpet av opplæringsdelen eller i løpet av forskningsdelen. Forskningsdelen består av 150 studiepoeng og utenlandsopphold i løpet av denne perioden avtales med veileder. Hvis du ønsker å dra ut i løpet av opplæringsdelen (30 studiepoeng) bør du kontakte ph.d koordinator for å få godkjenning av kurs du tar ute. Disse kriteriene gjelder for utenlandsopphold i løpet av opplæringsdelen:

• Minimum 15 studiepoeng må avlegges ved HiB.
• Emnet "PHD901 Danning og didaktiske praksiser" på 10 studiepoeng må avlegges ved HiB.
• Emnet "PHD903: Forskningsmetodologi og -design" på 5 studiepoeng er obligatorisk og inngår som del av de 15 studiepoengene du må ta ved HiB.
• Emnet "PHD902: Vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid" på 10 studiepoeng er også obligatorisk, men hvis du finner tilsvarende emne i utlandet kan du søke om å få dette godkjent.
• 5 studiepoeng er valgfritt og kan tas ved en utenlandsk institusjon. Emnet må være faglig relevant og på ph.d nivå. http://www.hib.no/studietilbud/studieprogram/emne/?courseCode=PHD902

Studiet er bygd opp av to hovuddelar: Opplæringsdelen på 30 studiepoeng og forskingsdelen på 150 studiepoeng.

Opplæringsdel: Opplæringsdelen av forskarutdanninga består av tre obligatoriske emne og minimum eitt valfritt emne og skal til saman utgjere 30 studiepoeng. Dei obligatoriske emna er PHD901 Danning og didaktiske praksisar, PHD902 Vitskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid og PHD903 Forskingsmetodologi og -design.

Forskingsdel: Arbeidet med avhandlinga utgjer den sentrale delen av studiet. Avhandlinga skal vere eit sjølvstendig vitskapleg arbeid som oppfyller internasjonale standardar med omsyn til etiske krav, fagleg nivå og metode innan fagområdet. Den skal bidra til å utvikle ny fagleg kunnskap og vere på eit nivå som tilseier at den vil kunne publiserast som ein del av faget sin vitskaplege litteratur.

Studiet er organisert som et heltidsstudium over tre år. Opplæringen i ph.d-studiet består av deltagelse i obligatoriske og valgfrie emner, samt opplæring knyttet til arbeidet med ph.d.-avhandlingen. Arbeidsformene i opplæringsdelen er forelesninger, fremlegg og presentasjon av eget og andres forskningsarbeid, workshops, respons på eget og andres fremlegg og selvstudium.

Arbeidsformene i avhandlingsdelen kan variere noe etter studentens valg av forskningsprosjekt, men vil normalt inkludere selvstendig arbeid, litteraturstudier etc. datainnsamling, deltagelse på interne og eksterne forelesninger og konferanser, praksisobservasjoner, analyser av annen vitenskapelig produksjon, deltagelse på ulike kurs (media, biblioteket som ressurs, bruk av audio-visuelle hjelpemidler og dokumentasjons- og formidlingsformer, kjennskap til tidsskrifter, etiske kasus og rollespill), konferansefremlegg, fellesarenaer med praksisfeltet og forskningsopphold ved utenlandsk institusjon.

• Seminarvirksomhet: Det legges opp til utstrakt seminarvirksomhet/workshops, hvor studentene får mulighet til å legge frem egne arbeider for diskusjon. Videre skal studentene delta på stipendiatforum jevnlig gjennom hele studiet der arbeid presenteres og diskuteres med andre stipendiater.
• Midtveisevaluering: Omtrent midtveis i studiet arrangeres en obligatorisk midtveisevaluering med hver enkelt student. Det oppnevnes et panel som består av veiledere, en ekstern forsker og fagansvarlig for ph.d.-studiet. Denne evalueringen innebærer en faglig vurdering der studenten presenterer og evaluerer fremdriften i eget studium og eget ph.d.-prosjekt. Denne evalueringen er også et forum hvor studenten kan ta opp forhold som har betydning for fremdriften i eget studium, og sammen med det oppnevnte panelet kan diskutere evt. behov for assistanse og hvordan slik assistanse kan gis.
• Årlig fremdriftsrapportering. Hvert år legges det frem både fra ph.d-student og fra veileder en rapport om fremdrift i studiet. Manglende eller utilfredsstillende rapportering kan gi grunn for å avslutte avtalen før tilsettingsperioden utløper.

Grunnlag for bedømmelse

Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:

• godkjent gjennomføring av opplæringsdelen, evt. annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
• godkjent vitenskapelig avhandling
• godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
• godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)

Bedømmelse reguleres av forskriften §§12-22. Vitnemålet vil angi avhandlingens tittel og opplysninger om det faglige opplæringsprogrammet doktoranden har deltatt i.

Forskerutdanningen består av to deler: en opplæringsdel på 30 studiepoeng og en forskningsdel på 150 studiepoeng.

Forskningsdel

Arbeidet med avhandlingen utgjør den sentrale delen av studiet. Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet. Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur.

Opplæringsdel

Opplæringsdelen av forskerutdanningen består av tre obligatoriske emner og minimum ett valgfritt emne og skal til sammen utgjøre 30 studiepoeng. De obligatoriske emnene i ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser er PHD901 Danning og didaktiske praksiser, PHD902 Vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid og PHD903 Forskningsmetodologi og -design.

Opplæringsdelen skal bidra til både teoretisk, empirisk og metodologisk/etisk kompetanse til å utføre forskningsarbeidet som forskerutdanningen representerer, og kompetanse til å utføre og vurdere annen forskning mer generelt. Den skal samlet gi studentene en nødvendig felles faglig forankring med utgangspunkt i ph.d.-studiets profil, samt sørge for at de har de nødvendige metodiske kunnskapene og ferdighetene som krevers for å gjennomføre forskningsdelen.