Bachelor i skolefritidspedagogikk

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om barns væremåter, behov for omsorg, trygghet, trivsel, tilhørighet og anerkjennelse og om hvordan dette har sammenheng med deres interesser, forutsetninger og livserfaringer
• har kunnskap om aktuelle teorier og forskning om 6-10 åringens utvikling, lek, læring og danning, og om sammenhenger mellom disse
• har kunnskap om sentrale temaer som helhetlig utvikling og læring, helsefremmende aktivitet og inkluderende felleskap
• har bred kunnskap om sentrale fritidspedagogiske teorier som er relevante for skolefritidsordningen
• har grunnleggende kunnskap om styringsdokument og historisk utvikling av fritidspedagogisk virksomhet.
• har brei kunnskap i praktiske og estetiske læringsprosesser og arbeidsmåter, materialer, verktøy og teknologi i dans, dram, musikk og forming (kunst og håndverk)
• har kunnskap om relevant forskning og teori i fritidspedagogikk, praktiske og teoretiske læringsprosesser, som omfatter forskningsmetoder, vitenskapelige tenkemåter og etikk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan skape inne- og uterom som inviterer barn til estetiske opplevelser, utforskning, skaperglede og lek
• kan skape inkluderende og helsefremmende leke- og læringsmiljø som bidrar til gode utviklingsprosesser
• kan legge til rette for fysisk aktivitet, lek, måltidsglede, kultur og fritidsaktiviteter som er tilpasset barn i ulik alder og ulikt funksjonsnivå.
• kan anvende ulike arbeidsmåter for å ivareta og inkludere mangfold av språk, uttrykksformer og kulturer i lek og læring i SFO og skole.
• kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning.

Generell kompetanse

Kandidaten

• kjenner fritidspedagogens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns praktiske og estetiske læringsprosesser.
• kan samarbeide tverrfaglig med aktører som er involvert rundt barnet og skape gode relasjoner mellom SFO, skole og hjem.
• kan sammen med kolleger, reflektere over tema som er relevante for praksis.
• kan tilrettelegge for aktivitet og deltakelse ut fra det enkeltes barnas forutsetninger.
• kan sette seg inn i, formidle og kommunisere fag -og yrkesetiske problemstillinger knyttet til arbeid i SFO og skole.

Generell studiekompetanse, men det er også mulig å søke opptak med utgangspunkt i realkompetanse. Eksempel på dette kan være barne- og ungdomsarbeiderfag, eller tilsvarande utdanning.

Det er krav om politiattest til denne utdanningen.

Studiet er organisert som et samlingsbasert studium, og har en kombinasjon av fysiske samlinger og nettundervisning. Det er lagt opp til tre fysiske samlinger på 2-3 dager i semesteret. De fysiske samlingene har en viktig rolle i å etablere et godt læringsmiljø og identitet som HVL-student.

Samlingene skal også ivareta praktisk metodiske sider ved emnene. For de praktisk estetiske fagene er det viktig å gi studentene muligheten til å prøve ut ulike aktiviteter og metoder og få veiledning av faglærere. I semester med praktisk estetiske emner vil disse bli prioritert.

Samlingene vil være preget av studentaktive læringsformer som praktisk fremføring, verkstedsarbeid, utstilling, musisering, men også forelesninger, veiledning, akademisk skriveseminar, workshops og studentaktiviteter som styrker læringsmiljøet.

Samlinger på nett består av ulike undervisningsformer og arbeidsmetoder. For hvert emne lages det en egen modul på Canvas som gir oversikt over pensum, obligatoriske læringsaktiviteter, eksamen og fagrelatert praksis. I hvert emne legges det ut undervisningsmateriale i form av blant annet innspilte forelesninger, podkaster og diskusjonstråder.

Ulike undervisningsformer som for eksempel flipped classroom, artikkelseminar, studentpresentasjon eller fagsamtaler kan også benyttes. Det gis minst en skriftlig tilbakemelding på en obligatorisk læringsaktivitet i hvert emne, hvor fokuset er delt på faglig tilbakemelding og akademisk skriving. Et godt læringsmiljø er en sentral faktor for studentenes progresjon, trivsel og gjennomføringsevne og for å ivareta studentene deles de inn i kollokviegrupper hvor formell og uformell veiledning og støtte blir gitt.

Obligatoriske læringsaktiviteter er beskrevet i emneplaner til hvert enkelt emne.

Skolefritidsordninga (SFO) er en viktig plass hvor barna kan oppleve vennskap, trivsel, mestring, lek og glede. I 2021 ble nasjonal rammeplan for SFO vedtatt som forskrift til opplæringslova. Formålet med rammeplanen var å løfte SFO i retning av å bli mer inkluderende og likeverdig, uavhengig av hvor man bor i landet. Rammeplanen for SFO bygger sin praksis på grunnleggende verdier som er felles både i formålsparagrafene til barnehage og skole.

Verdigrunnlaget skal være mangfold og inkludering, skaperglede, engasjement og utforskertrang, demokrati og fellesskap, samt «Bærekraftig utvikling». Videre skal SFO ha fokus på inkludering, lek, kunst- og kulturaktiviteter, mat og måltidsglede og fysisk aktivitet og bevegelsesglede.

Siden det er mange elever på de laveste klassetrinnene som tilbringer mange timer på SFO, er det svært viktig at de ansatte har høy kompetanse om hva SFO er og kan være, i tillegg til at de er godt kjent med skolens mandat og utfordringer. Bachelor i skolefritidspedagogikk ved HVL bygger derfor på rammeplan for SFO og skal ruste de ansatte i implementering av denne. Det er også vanlig for ansatte i SFO å arbeide med de samme elevene i skolen, ofte med elever som trenger ekstra tilrettelegging etter §5 i opplæringsloven. I Bachelor i skolefritidspedagogikk vil det derfor legges vekt på helhet og sammenheng mellom verdigrunnlag, lek, læring, spesialpedagogikk, fritidspedagogikk, kunst- og kulturaktiviteter, mat og måltid, fysisk aktivitet og bevegelsesglede, og praksis og ledelse. Utdanningen kvalifiserer for fritidspedagogisk arbeid i skolefritidsordningen og oppfølging av Rammeplan for SFO med særlig fokus på praktiske og estetiske fagområder. Den kvalifiserer også for arbeid som pedagogisk medarbeider i skolen, spesielt knyttet til å yte assistanse for elever med ulike utfordringer. Skolefritidspedagogikken skal supplere og komplementere det øvrige pedagogiske tilbudet i skoledagen, og skal bidra til å støtte opp om barnas helhetlige utvikling og læring. Gjennom teori og praksis, ønsker utdanningen å ha barnets beste i sentrum.

Skikkavurdering

Utdanninga er underlagt skikkavurdering, jf. Lov om universitet og høyskoler § 12-3. Formålet med skikkavurdering er å avdekke om studentar utgjer ein mogleg fare for dei sårbare gruppene dei kjem i kontakt med under utdanninga eller i framtidig yrkesutøving. Løpande skikkavurdering er ei heilskapleg vurdering av studenten sine faglege og personlege føresetnadar for å kunne utøve yrket, og skjer gjennom heile studiet. Dersom det er grunngitt tvil om ein student er skikka til yrket, skal det gjennomførast særskild skikkavurdering jf. lov om universitet og høyskoler §12-3. Dersom ein student vert funnen uskikka for yrket, kan ein bli utestengd frå studiet for ein tidsperiode og vil ikkje få vitnemål.

For meir informasjon, sjå HVL si nettside om skikkavurdering.

Det er lagt til rette for utveksling i 4. semester.

Hvorfor utveksling?

Et utvekslingsopphold vil gi deg interkulturell kompetanse, mulighet for faglig spesialisering og personlig vekst. Tilgang til et kompetansemiljø utenfor Norge vil være nyttig for både deg som student og fagmiljøet her hjemme.

Ordning for utvekslingen:

Utveksling i SFO-bachelorgraden vil skje med Linnéuniversitetet i Kalmar, eller med andre institusjoner som HVL har utvekslingsavtaler med og som har relevante emne.

Valg av emne må passe inn i emnene til vertslandet, så søk om forhåndsgodkjenning av emnene før du reiser, slik at du er sikker på at emnene vil bli innpasset i graden din.

Du kan ta kontakt med studieveileder for mer informasjon.

Det er seks praksisperioder på til sammen 70 dager. Praksis vil som hovedregel bli gjennomført i sammenhengende praksisperioder, men med åpning for noe punktpraksis i deler av utdanningen (hele dager spredd over et større tidsrom).

Praksis skal være variert, veiledet og vurdert og foregå i skolefritidsordningen (ca 70 %), og i skolen (ca 30 %). Det blir lagt til rette for at studentene kan ha praksis i utlandet i forbindelse med eventuelt utvekslingsopphold i 4. semester.

Praksisperioden skal inneholde en forberedelsesdel, en gjennomføringsdel og en evalueringsdel. Emneplanene beskriver innholdet i praksisperiodene. Dersom man er ansatt i SFO/skole, kan store deler av praksisen gjennomføres på egen arbeidsplass. Praksis er en obligatorisk del av bachelor i skolefritidspedagogikk.