Bachelor - barnehagelærerutdanning

Etter fullført barnehagelærarutdanning skal kandidaten ha følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Denne kunnskapen skal ligge som grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen og vidare kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå.

Kunnskapar

Kandidaten

• har kunnskap om barnehagar i Norge, inkludert barnehagens eigenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokument
• har brei kunnskap i pedagogikk og i barnehagen sine fagområde, om leiing og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns leik og læringsprosessar
• har brei kunnskap om barns danning, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i eit samfunn prega av språkleg, sosialt, religiøst, livssyns- og kulturelt mangfald
• har brei kunnskap om barns språkutvikling, fleirspråklegheit, barns sosiale, fysiske og skapande utvikling og gryande digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheiter
• har brei kunnskap om barn sine rettar og om kva som kjenneteiknar eit inkluderande, likestilt, helsefremmande og lærande barnehagemiljø
• skal ha kunnskap om barn i vanskelege livssituasjonar, inkludert kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og korleis sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldande lovverk
• skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forskings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærarprofesjonen og kan oppdatere kunnskapen sin innan fagområdet

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan bruke faglegheita si og relevante resultat frå FoU til å leie og legge til rette for barns leik, undring, læring, og utvikling, og til å grunngi sine val
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med heimen og andre relevante instansar
• kan bruke si faglegheit til improvisasjon i leik, læring og formidling
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner og ta omsyn til barns ulik bakgrunn og føresetnader
• kan fremje kreative prosessar og kultur- og naturopplevingar med fokus på barns skapande aktivitet, heilskapleg læring og oppleving av mestring
• kan bruke relevante faglege verktøy, strategiar og uttrykksformer i eigne læringsprosessar, i pedagogisk arbeid, i samhandling med heimen og med relevante eksterne instansar
• kan identifisera særskilte behov hjå enkeltbarn, inkludert å identifisera teikn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglege vurderingar skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfagleg og tverretatlege samarbeidspartnarar til barnets beste
• kan leie og rettleie medarbeidarar, reflektere kritisk over eigen praksis og justere denne under rettleiing
• kan finne, vurdere og vise til informasjon og fagstoff og framstille det slik at ein får fram ei problemstilling

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillingar særlig knytt til ansvar, respekt og maktperspektiv
• kan planlegge, leie, gjennomføre, analysere, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knytt til barnehagens innhald og oppgåver i tråd med etiske krav og retningsliner og med utgangspunkt i forsking og erfarings-basert kunnskap
• meistrar norsk språk, både bokmål og nynorsk, på ein kvalifisert måte i profesjonssamanheng
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og fleirkulturelle perspektiv, prega av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan leie pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenking og innovasjonsprosessar for framtidas barnehage
• kan formidle sentralt fagstoff munnleg og skriftleg, kan delta i faglege diskusjonar innanfor dei ulike fagområda i utdanninga og dele kunnskapane og erfaringane sine med andre

Vurdering er eit viktig element i profesjonskvalifiseringa og vert knytt til obligatoriske læringsaktivitetar, eksamen og praksisopplæring. Studentane skal kunne prøvast i forhold til forventa læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentane ulike vurderingsformer. Studenten vil bli prøvd i både skriftlege, munnlege, digitale og praktiske vurderingsformer. Dei ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanninga og ivareta studentar med ulik bakgrunn og ulike føresetninga og behov. Detaljerte beskrivingar av vurderingsformer går fram av den enkelte emneplanen.

Undervegsvurdering blir knytt til forventningar og mål gitt i emnet/kunnskapsområdet og er ein del av læreprosessen. Slike vurderingar kan vere munnlege og skriftlege, formelle og uformelle. Sluttvurdering måler og godkjenner oppnådd læringsutbytte og er knytt til eksamen og praksisopplæring.

Det er studentane sitt ansvar å gjere seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringar for ulike eksamenar. Studenten er sjølv ansvarleg for å kontrollere at han eller ho er meldt opp til eksamen.

Skikkavurdering

Utdanninga er underlagt skikkavurdering, jf. Lov om universitet og høyskoler § 12-3. Formålet med skikkavurdering er å avdekke om studentar utgjer ein mogleg fare for dei sårbare gruppene dei kjem i kontakt med under utdanninga eller i framtidig yrkesutøving. Løpande skikkavurdering er ei heilskapleg vurdering av studenten sine faglege og personlege føresetnadar for å kunne utøve yrket, og skjer gjennom heile studiet. Dersom det er grunngitt tvil om ein student er skikka til yrket, skal det gjennomførast særskild skikkavurdering jf. lov om universitet og høyskoler §12-3. Dersom ein student vert funnen uskikka for yrket, kan ein bli utestengd frå studiet for ein tidsperiode (og vil ikkje få vitnemål).

For meir informasjon, sjå HVL si nettside om skikkavurdering.

HVL har ansvar for at studentane møter varierte arbeids-, lærings- og vurderingsformer. Dei skal få praktisere både sjølvstendige arbeidsformer og samarbeid med andre. Gjennom studiet skal studentane få erfaringar med munnlege-, skriftlege- (bokmål og nynorsk) og samansette kommunikasjonsformer, der òg digitale verktøy inngår og bidrar til å fremme deira profesjonsfaglege digitale kompetanse. Oppgåver, vurderings- og dokumentasjonsformer skal integrere praktiske, didaktiske og teoretiske perspektiv for å oppnå heilskap, samanheng og relevans i utdanninga.

Studentane skal ha medansvar og medverknad i studiet. Eigenaktivitet og sjølvstendig innsats er nødvendig for å bli godt forberedt til samarbeid med barn, kollegar, foreldre og nærmiljøet både i studiet og i ein livslang læringsprosess. Studentane må ta ansvar for å tileigne seg innhaldet i studiet gjennom eigenstudium og arbeid i kollokviegrupper. Arbeids- og læringsformer studentane vil møte er bl.a.:

• diskusjons- og refleksjonsoppgåver med munnleg presentasjon
• seminar, gruppeøvingar og førelesingar
• praktiske øvingar, verkstadarbeid og formidling
• lesing, skriving og presentasjon av fagtekstar og bacheloroppgåve
• observasjon
• feltstudium og prosjektarbeid
• rettleiing og sjølvstudium
• praktisk arbeid i barnehage og/eller i naturen
• ekskursjonar, overnattingsturar
• Internett som kunnskapskjelde og kommunikasjonsmiddel
• bruk av digitale verktøy og nettbasert læringsplattform
• arbeid i grupper
• rettleia praksis

Undervisninga har obligatoriske læringsaktivitetar forankra i emna sine læringutbytte. Krav om å vere til stades har sitt utgangspunkt i læringsutbytte for barnehagelærarutdanninga der læring blir utvikla gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudentar, barn og lærarar.

Det blir stilt eigne krav til frammøte for praksis.

Obligatoriske læringsaktivitetar

Studentane skal gjennomføre gitte læringsaktivitetar i dei ulike emna.

For å framstille seg til eksamen i eit emne, må studenten ha fått godkjent alle obligatoriske læringsaktivitetar. Tal på aktivitetane i eit emne er fastsett i emneplanen. Obligatoriske læringsaktivitetar vert vurdert til godkjend/ ikkje godkjend. Studenten har to forsøk på å få godkjent ein aktivitet dersom ikkje anna er nemnt i emneplanen.

Utdanninga føreset aktiv studentdeltaking og tydelege krav til studieinnsats. Studentane må rekne med å arbeide ca. 38 timar i veka med studia, inkludert obligatoriske læringsaktivitet, førelesingar, sjølvstudium og praksis.

• Du blir kvalifisert for pedagogiske lederstillinger i barnehager.
• Du kan jobbe som leder i skolefritidsordningen (SFO).
• Det er også mulig å jobbe i oppvekstsektoren og innenfor omsorgstjenester i kommuner og fylker.

Barnehagelærarutdanninga gir deg kompetanse til å ivareta barnas behov for omsorg og leik, og til å fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Utdanninga er profesjonsretta, samfunnsretta og byggjer på forskingsbasert kunnskap, og utdanner ansvarlege, handlekraftige og reflekterte barnehagelærarar. Utdanninga tar omsyn til barnehagen si rolle i barns oppvekstmiljø og barns allsidige utvikling. Utdanninga legg vekt på det auka mangfaldet i barnehagen og på kor viktig det er med samarbeid, forståing og dialog med heimen til barna og andre instansar med ansvar for barns oppvekst.

Programplanen for bachelor i barnehagelærarutdanning byggjer på Forskrift om rammeplan for barnehagelærarutdanning fastsett av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012 (revidert 30.06.2023), Nasjonale retningslinjer for barnehagelærarutdanning revidert 17.10.2018, lov om barnehagar fastsett av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsett av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.

Generell informasjon

Studieplanen er eit sentralt informasjonsdokument for alle studentar som er tatt opp på barnehagelærarutdanninga, og studentane pliktar å gjere seg godt kjent med dokumentet. Vidare har studentane sjølv ansvar for å halde seg oppdatert på HVL sine nettsider, studentweb og læringsplattforma Canvas. Det blir òg forventa at studentane nyttar e-postadressa dei får som student.

Studentane ved barnehagelærarutdanninga kan ta studieopphald (maks 60 sp.) i utlandet ved ein av våre partnarinstitusjonar, eller anna godkjent utdanningsinstitusjon i utlandet i løpet av utdanninga. Det er lagt til rette for utveksling av 30 stp i 5. semester. Studieopphaldet vil erstatte fordjupingsemnet.

Internasjonal praksis i eit anna nordisk land kan erstatte ordinær praksis i fjerde semester (minimum 4 veker). Dersom det er tilbod om praksis i utveksling som erstattar fordjupingsemnet, må studentane ta det emnet. Dersom utvekslinga ikkje inneheld praksis, må studentane sørge for å avtale med praksiskontoret når praksis kan gjennomførast tredje studieår.

Normal progresjon for ein heiltidsstudent er 60 studiepoeng per år.

HVL har følgjande progresjonskrav i studiet:

• Studenten kan ikkje begynne på neste studieår før føregåande studieårs praksisperiode er bestått.
• Studenten må ha bestått minimum 90 studiepoeng ved utgangen av andre studieår for å kunne begynne på tredje året.

Dei ulike fordjupingane kan ha eigne opptakskrav.

Studentar som ikkje tilfredsstiller studieprogresjonskrava får eit års opphald i ordinært studieløp for å ta opp manglande eksamenar/rettleia praksisopplæring.

Utdanninga er organisert noko ulikt på dei ulike campusa.

Vi viser til Retningsliner for praksisopplæring i barnehagelærarutdanninga. Det vert kravd at samtlege studentar sett seg nøye inn i desse dokumenta.

Praksisstudiet skal bidra til kontinuitet, samanheng og progresjon. Studenten skal utvikle seg frå å vere student til å bli ein profesjonsutøvar med barnehagefagleg handlingskompetanse. Å bli ein barnehagelærar med alle dei roller og ulike oppgåver det medfører, er ein prosess som krev både fagleg kunnskap, analytisk refleksjon og praktisk erfaring. I praksis skal studenten øvast i å reflektere over både korleis teori og praksis samspelar og kva for etiske utfordringar barnehagekvardagen kan by på. Studenten skal oppmuntrast til sjølv å vere pådrivar for utvikling av eigen profesjonskompetanse. Det skal vere tydelege krav til gjennomføring av leiingsoppgåver i praksisperiodane, og i praksis ved HVL skal det vere leiardagar kvart år.

Forskrifta fastset at praksisstudiet skal omfatte minst 100 dagar. Fem av desse dagane skal ha fokus på overgang og samarbeid mellom barnehage, skule og sfo. Ved heiltidsstudium skal dei 100 dagane fordelast med 75 dagar på dei to første studieåra og 25 dagar på det tredje året. Førebuing og etterarbeid til praksis skal ikkje reknast inn i dei 100 dagane.

Det blir kravd 100 % deltaking i praksisstudiet for å bestå ein praksisperiode. Fråvere, uansett årsak, må takast igjen. Dette kan om nødvendig skje utanfor praksisperioden. Så langt det er råd skal studentane ha bli gitt høve til kontakt med praksisfeltet ut over det obligatoriske og ha ein praksislærer av same kjønn i løpet av studiet.

Studentar som vert vurdert til ikkje greidd i ein rettleia praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter eit års opphald i ordinært studieløp. Ny praksisperiode blir gjennomført ved neste ordinære praksis, normalt neste studieår. Om praksis blir vurdert til greidd ved andre gong forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Dersom praksisperioden blir vurdert til ikkje greidd ved andre gong forsøk, må studiet avbrytast.

Utsett praksisperiode

Ved fødsel, militær verneplikt eller langvarig sjukdom kan studenten få forseinking i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikkje gå vidare i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsett praksisopplæring når den vert arrangert for neste årskull.

Progresjonskrav

Praksisopplæringa i første studieår må vere greidd før studenten kan fortsette i andre studieår, og praksisopplæringa andre året må vere greidd før studenten kan fortsette til tredje året.

Praksisperiodane for studieåret er knytt til kunnskapsområda samla. Eiga tilrettelegging av praksisstudiet kan vere aktuelt for studentar som vel internasjonalt semester.

Progresjon i praksis

I dei enkelte kunnskapsområda er det innarbeidd læringsutbyttebeskrivingar i samsvar med modellen for progresjon i pedagogisk leiing og praksis. Modellen inneber tre hovedfokus for leiing gjennom dei tre studieåra.https://www.hvl.no/globalassets/hvl-internett/dokument/flki/progresjonskrav-bbl.pdf/Meir informasjon om vurderingskriterier for praksis er å lese om i dei ulike emna.

Fokus i praksis første studieår: Leiing av seg sjølv og barna.

Studenten skal i løpet av første studieår få ei grunnleggjande forståing av pedagogisk leiing i barnehagen og tileigne seg kunnskap om barnehagen som lærande organisasjon. Gjennom observasjon og refleksjon skal studenten få innsyn i arbeidet som barnehagelærar. Studenten skal òg ta del i kvardagslivet i barnehagen og delta aktivt i barns leik og formelle og uformelle samspels- og læringssituasjonar. Praksislærar skal i tillegg til å vere rettleiar, vere rollemodell. Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærarrolla, som å:

• vise evne til leiing av seg sjølv i møte med praksisbarnehagen
• planlegge og gjennomføre faglege aktivitetar med barnegruppa og kritisk vurdere eiga pedagogisk leiing og eigen praksis
• ta i bruk observasjon som reiskap for refleksjon over seg sjølv, barns veremåte og deira omsorgs-, leike- og læringsbehov
• legge til rette for variert leik og utvikle gode samspelsmønster saman med barn
• reflektere over kva pedagogisk leiing i møte med barn og barnegrupper inneber

Studenten skal ha tilsaman 3 leiardagar (minimum) i praksis første studieår.

Fokus i praksis andre studieår: Leiing av barn og medarbeidarar.

Studenten skal i løpet av andre studieår få gjere seg erfaringar med samarbeid med både føresette, personale og samarbeidspartnarar, leie aktivitet med barn og øve seg i å leie medarbeidarar i barnehagen. Dette inneber blant anna å utvikle eigen rettleiarkompetanse og å reflektere over rettleiinga sin plass i barnehagen. Studenten skal òg tileigne seg større forståing for barnehagen som læringsmiljø og danningsarena og barnehagelærarens rolle og ansvar for å gje barn varierte erfaringar. Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærarrolla, som å:

• stå fram som ein reflektert pedagogisk leiar og fagperson
• leie og rettleie barnehagepersonalet i forbindelse med formelle og uformelle aktivitetar med barnegrupper og kritisk vurdere eiga pedagogisk leiing og eigen praksis
• vise relasjonskompetanse og kunne reflektere kritisk over eiga rolle i kommunikasjon og samarbeid med føresette og kollegaer
• reflektere over barnehagen som leike-, lærings- og danningsarena

Studenten skal ha tilsaman 5 leiardagar (minimum) i praksis andre studieår.

Fokus i praksis tredje studieår: Leiing av barn og barnehagen.

Studenten skal i tredje studieår utvikle evne til pedagogisk leiing og leiing av endrings- og utviklingsprosessar i barnehagen og vise at pedagogisk leiing inneber profesjonsetisk bevisstheit. Studenten skal fokusere både på eigen yrkesidentitet og barnehagen sitt samfunnsmandat og kunne reflektere over dette. Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærarrolla, som å:

• i stor grad fremstå som barnehagelærar og kunne reflektere rundt ulike sider ved profesjonsutøvelsen generelt og fordjupinga spesielt
• kunne leie barnehagen som lærande organisasjon
• auke sin generelle pedagogiske leiarkompetanse
• kunne legge til rette for eit miljø som fremmer og tek i vare leik
• kunne reflektere over balansen mellom målstyrt pedagogisk leiing og dialog med medarbeidere, og balansen mellom å ta omsyn til eigne behov og være andreorientert.

Studenten skal ha tilsaman 5 leiardagar (minimum) i praksis tredje studieår.

HVL og barnehagane er likeverdige læringsarenaer med eit felles ansvar for innhald, kvalitet, progresjon og vurdering i praksis. Avtale om praksisstudiet blir inngått mellom utdanningsinstitusjon og barnehageeigar. Partane skal etablere eit langsiktig og forpliktande samarbeid om praksisstudiet og innhaldet i utdanning. Det er utarbeidd utfyllande praksiskriterium på dei ulike campusane.

For meir informasjon om praksisavtale mellom HVL og barnehagar, sjå www.hvl.no.

Hos oss kan du bli barnehagelærer på heltid (3 år) i Bergen, Sogndal og på Stord. I Bergen og Sogndal har vi også deltidsutdanning over 4 år.

Utdanningen gir deg kompetanse på hvordan barn leker, lærer og utvikler seg, som individ og i samspill med andre. Denne kompetansen skal du ta med deg i arbeidet med å lede det pedagogiske arbeidet, og samarbeide med kollegaer, foresatte og andre fagpersoner. Du skal bygge på personalets kompetanse samtidig som du skal utfordre de til å utvikle seg videre.

Undervisningen varierer mellom forelesninger, gruppearbeid, verksted, seminar og studentaktive læringsaktiviteter. Du har ansvar for egen læring enten du arbeider på egen hånd og/eller i grupper.

Det er mogleg å gå vidare på master i barnehagekunnskap etter endt utdanning.

HVL tilbyr og andre mastergrader som kan vere aktuelle.