Helsefremmende og forebyggende arbeid (4): psykologisk arbeid i ulike tjenester i kommunen

Kunnskapsmål

Du skal:

• ha inngående kunnskap om ulike lavterskelintervensjoner innen psykisk helse på individ-, gruppe- og systemnivå.
• kjenne til eksempler på helsefremmende og forebyggende tiltak på selektivt nivå i kommuner.
• ha kjennskap til lovverk og rammer som påvirker mulighetene for å foreta psykisk helsefremmende og forebyggende arbeid i kommuner, inklusive rammene for psykologers arbeid i PPT og skolehelsetjenesten.
• ha kunnskap om psykologers roller og oppgaver i kommuner.
• forstå samarbeidsprosesser mellom kommune og spesialisthelsetjenesten
• kunne hvordan evaluere helsefremmende og forebyggende tiltak. Dette inkluderer både teoretiske gullstandarder for evaluering og mer praktisk orienterte metoder for evaluering.

• kjenne til tiltak rettet mot for eksempel

  • mobbing og vold i skolen
  • psykisk helse i skolen (f.eks. helsefremmende og forebyggende tiltak i skolen eller tiltak i forhold til skolefravær.)
  • barnehage og skole
  • arbeid i barnevernet
  • veiledning av foreldre
  • vold og overgrep i nære relasjoner
  • rus
  • barn med funksjonshemning eller andre sårbare barn
  • arbeid med unge med minoritetsbakgrunn, blant annet samarbeid med folk
  • arbeid med eldre
  • arbeidsrettede tiltak

Ferdighetsmål

Du skal:

• kunne analysere og kritisk vurdere kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid, og selvstendig anvende relevante metoder og arbeidsformer på ulike intervensjonsnivåer, inkludert overordnet kommunalt nivå.
• kunne anvende kunnskap om psykisk helse og kognitiv fungering til å kartlegge ressurser og risikofaktorer i en avgrenset populasjon.
• kunne anvende dine kunnskaper og ferdigheter i henhold til helse- og velferdspolitiske føringer for helsefremmende og forebyggende arbeid, og til å analysere etiske problemstillinger knyttet til dette.
• kunne planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak som fremmer arbeidsdeltagelse og god arbeidshelse både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet.
• kunne gjennomføre veiledning av brukere, pasienter, pårørende og andre som er i lærings- mestrings- og endringsprosesser.
• kunne formidle psykologisk kunnskap på både individ og gruppenivå i situasjoner der man har liten tid til rådighet.
• kunne foreta konsultativt arbeid og tverrfaglig samarbeid.
• kunne utføre evaluering av et helsefremmende eller forebyggende tiltak.
• kunne kommunisere konklusjoner fra evalueringsarbeid muntlig og skriftlig.

Generell kompetanse

Du skal:

• kunne bidra til at brukere og borgere medvirker i utviklingen, implementeringen og evalueringen av likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet.
• kunne anvende sine kunnskaper til å planlegge, lede, gjennomføre og evaluere prosjekter.
• kunne kommunisere med spesialister, beslutningstakere og allmennheten om faglige problemstillinger innen helsefremmende og forebyggende arbeid.
• kunne reflektere over og anvende kunnskap som bidrar til et likeverdig tjenestetilbud for alle.
• være bevisst om ulike virksomheter som yter hjelp ved psykososiale problemer og utfører helsefremmende og forebyggende arbeid i kommuner. Du skal være bevisst på skole, barnevern, helsestasjoner, barnehager, rusomsorg, NAV og eldreomsorg som arena for helsefremmende og forebyggende arbeid.
• ha et reflektert forhold til håndtering av uenigheter og konflikter når man samarbeider med andre fagfolk.
• kunne ha fokus på temaer som har store folkehelsemessige konsekvenser, slik som: omsorgssvikt, rus, angst og depresjon.

Obligatoriske forkunnskaper

Basale grunnkunnskaper om helsefremmende og forebyggende arbeid, tilsvarendePSYC2502 - Profesjonsforberedende 4 / Innføring i helsefremmende og forebyggende arbeid (1), PSYC1210 - Introduction to Developmental Psychology og PSYC2210 - Utviklingspsykologi 2.

PSYC3501 - Helsefremmende og forebyggende arbeid (2): Sosial- og helsepsykologi og PSYC3511 - Helsefremmende og forebyggende arbeid (3): Kultur- og samfunnspsykologiske perspektiver

PSYC4315 - Utredning av psykiske forstyrrelser hos voksne, relasjonskompetanse og praksis

Undervisningen vil være en kombinasjon av følgende:

A. Forelesning om tema generelt og studentaktive seminarer som omhandler hvordan gjøre det som snakkes om i forelesning. En del av disse vil gjøres av personer med erfaring fra ulike godt evaluerte selektive helsefremmende og forebyggende tiltak i kommuner.

B. Seminargrupper. Disse deles i følgende temaer/aktiviteter:

• Seminarer hvor man drøfter og får veiledning relatert til prosjektoppgave (4 ganger av 2 timer).
• Studentpresentasjoner (20 minutter pluss 10 minutter feedback og spørsmål) av sine prosjektoppgaver i evaluering. Dette gjennomføres siste seminargang.

C. Praksis: minimum 33 klokketimer fordelt over omtrent 5 uker. Se utfyllende informasjon i veileder for mer informasjon om praksis. Det er også laget en egen veileder for praksis i sykehjem. Studenter som deltar i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er pliktige til å opplyse om dette til praksisstedet i forbindelse med at de får tilbud om praksisplass jf. helsepersonelloven §8 første og annet ledd. "Helsepersonell skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Helsepersonell som inntar slike legemidler, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om dette."

D. Praksisveiledning med erfarne psykologer gjennomføres på psykologisk institutt, med fokus på praksis, totalt 12 timer fordelt over 4 ganger.

E. Prosjektoppgave (hvor studentene vurderer hvordan man kan evaluere et fortrinnsvis eksisterende helsefremmende eller forebyggende tiltak på sitt praksissted). Det vil være stor forskjell i type tiltak, fra for eksempel planlagte evidensbaserte tiltak (se for eksempel Ungsinn.no) til mindre omfangsrike tiltak uten dokumentasjon. Eksempler på mindre, ikke nødvendigvis dokumenterte, tiltak kan være: felles aktiviteter i omsorgsboliger, måltidsstøtte, brukermedvirkning, samtalegrupper, kursavholdelse eller enkeltstående arrangementer/infomøter o.l.

Krav til godkjenning av obligatorisk aktivitet

Det er obligatorisk oppmøte på forelesninger, seminarer, veiledning og praksis. Obligatorisk oppmøte må være godkjent før man kan presentere og levere prosjektoppgave.

Du skal også skrive en kort rapport fra praksis der arbeidsoppgaver og erfaringer beskrives. Du benytter skjema som finnes her: Evalueringsskjema. Evalueringsskjemaet legges til grunn for en avsluttende samtale mellom deg og din kontaktperson ved praksisplassen. Kontaktpersonen undertegner som en bekreftelse på at praksis er fullført og du returnerer deretter skjemaet til Psykologisk institutt innen 8 virkedager etter endt praksis. Evalueringsskjemaet kan også benyttes som utgangspunkt for siste gruppeveiledning på Psykologisk institutt etter avsluttet praksis.

For å få godkjent obligatorisk aktivitet må man følgende krav innfris:

• Forelesninger - (10 forelesninger) fravær kan godkjennes inntil to ganger; dersom dette overskrides, vil supplerende arbeid som emneansvarlig angir bes innlevert før studenten kan meldes opp til eksamen.
• Seminar i metode - (4 seminar og en fremleggelse) fravær kan godkjennes inntil en gang; dersom dette overskrides, vil studenten delta i annen gruppe. Om ikke det er mulig, må studenten skrive et notat på seminarets tema knyttet til egen evaluering av tiltak.
• Praksisveiledningen - (4 veiledninger) fravær kan godkjennes inntil en gang; dersom dette overskrides, vil studenten måtte delta i en annen gruppe for å fullføre kravet. Om ikke det er mulig, må studenten lage et refleksjonsnotat over tema som praksisveileder i samarbeid med emneansvarlige angir.

Godkjent obligatorisk aktivitet er kun gyldig i 3 semestre.

Obligatoriske aktiviteter er også omfattet av reglene om Fusk - Universitetet i Oslo. Signering på oppmøtelister på vegne av andre enn seg selv anses som fusk/uredelig opptreden. Bestemmelsen rammer både den som får andre til å signere og den som signerer for andre, og kan medføre reaksjoner i henhold til regelverket, herunder blant annet annullering av aktiviteten/eksamen og andre disiplinære tiltak.

Fravær fra obligatorisk aktivitet

Ved sykdom eller andre tungtveiende grunner kan du i noen tilfeller få godkjent gyldig fravær eller utsettelse av obligatorisk aktivitet, alternativt innlevering av notat fastsatt av emneansvarlige.

Dersom man overskrider 15% fravær i forpraksis må dette evt. kompenseres på praksisplassen, dersom praksisplassen har mulighet til å tilby dette. Har praksisplassen ikke mulighet til å tilby studenten å kompensere på et annet tidspunkt, vil praksis ikke bli godkjent.

• Meld fra om fravær fra eller behov for utsettelse av obligatorisk aktivitet

Merk at gyldig fravær gir ikke fritak fra obligatorisk oppmøte utover tillatt fraværsgrense. Det er hver students eget ansvar å holde rede på at man er innenfor gyldig fraværsgrense. Det er også ens eget ansvar å be om mulighet til å kompensere for gyldig fravær dersom dette er mulig. Dette må gjøres i god tid før eksamen.

Trekk fra undervisning

Det er mulig å få opptak til praksis i emnet inntil to ganger. For praksis er trekkfristen 14 dager før første praksisdag. Dersom du trekker deg etter fristen, under eksamen eller underveis i praksisperioden, bruker du et forsøk.

Praksisressurser

Ressurser for studenter i praksis.

Ressurser for praksisveiledere.

En prosjektoppgave hvor et helsefremmende eller forebyggende tiltak evalueres, presenteres både muntlig og innleveres skriftlig. Der det er mer enn en student på en praksisplass skal det være en felles presentasjon og prosjektoppgave. Der det er kun en student på praksisplass, kan studenten gjøre prosjektoppgave sammen med andre med lignede praksisplass.

Kandidaten må ha godkjent praksisrapport, oppmøte og bestått eksamen både på presentasjonen og innleveringen av prosjektoppgave for å bestå emnet. Kandidater som ikke består en del av eksamen, må ta begge deler på nytt.

Tidligere eksamensoppgave og sensorveiledninger.

• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Ta eksamen på nytt