Psykologisk behandling av voksne

Kunnskapsmål

Du skal kunne:

• Ha forståelse av psykologiske problemer og endringsprosesser

• Økt tilgang på terapeutiske intervensjoner og teknikker

Ferdighetsmål

Du skal kunne:

• Beherske grunnleggende ferdigheter i kontaktetablering/alliansebygging som fremmer en åpnende og endringsfremmende dialog.

• Beherske sentrale terapeutiske fremgangsmåter for å undersøke og validere opplevelse.

• Utvikle evnen til å forstå og skape mening i klientenes utfordringer.

• Reflektere over egnede terapeutiske tilnærminger.

• Utfordre problemopprettholdende faktorer, samt styrke og utvikle ressurser.

• Vurdere klientresponsivitet opp mot teori om endring.

Generell kompetanse

• Utvikle faglig-etiske og allmenne holdninger som toleranse, åpenhet og respekt

• Evne til å reflektere over eget personlige og faglige utgangspunkt, inkludert forståelse av egne ferdigheter og utviklingsmuligheter

• Utvikle respekt, åpenhet og toleranse for klient, pårørende og andre samarbeidspartnere.

Det blir avholdt 30 timer med seminarer med obligatorisk aktiv deltakelse.

Arbeidskrav i seminaret: Alle studentene må etter nærmere oppsatt plan delta i rollespill der de både prøver rollen som terapeut og klient, samt levere refleksjonsnotat og evalueringsskjema innen seminarets slutt.

Mer om refleksjonsnotatet: Ved avslutningen av emnet skal deltakerne skriftlig beskrive sine refleksjoner rundt:

• hva en selv personlig har lært i forhold til kursets kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål.
• hva en tenker en må arbeide videre med for å utvikle seg som terapeut.

I tilknytning til refleksjonsnotatet må alle dessuten gi en evaluering av emnet i sin helhet (evalueringsskjema - standardformat). Det er tillatt å bruke alle hjelpemidler i arbeidet med refleksjonsnotatet. Ved bruk av KI må du redegjøre for og være åpen om bruken. Du skal selv ha formulert og skrevet den besvarelsen som leveres inn, og den skal gjenspeile dine egne refleksjoner og din forståelse av stoffet. Les mer om retningslinjer for KI og eksamen på Hvordan bruke KI som student - Universitetet i Oslo.

For at obligatorisk aktivitet skal godkjennes må samtlige elementer samlet være godkjent. Dersom den obligatoriske aktiviteten inneholder obligatorisk deltakelse vil den obligatoriske aktiviteten ikke bli godkjent dersom fraværet overskrider 15%. Det vil si at man kan være borte fra seminaret en gang. Se her for informasjon om obligatorisk aktivitet ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Godkjente obligatoriske aktiviteter er gyldige de to neste semestrene emnet tilbys.

Obligatoriske aktiviteter er også omfattet av reglene om Fusk - Universitetet i Oslo. Signering på oppmøtelister på vegne av andre enn seg selv anses som fusk/uredelig opptreden. Bestemmelsen rammer både den som får andre til å signere og den som signerer for andre, og kan medføre reaksjoner i henhold til regelverket, herunder blant annet annullering av aktiviteten/eksamen og andre disiplinære tiltak.

Fravær fra obligatorisk aktivitet

Ved sykdom eller andre tungtveiende grunner kan du i noen tilfeller få godkjent gyldig fravær eller utsettelse av obligatorisk aktivitet.

• Meld fra om fravær fra eller behov for utsettelse av obligatorisk aktivitet

Adgang til undervisning

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Undervisningen er lukket og forbeholdt studenter med opptak på emnet.

Godkjent obligatorisk aktivitet er kun gyldig i 3 semestre.

Arbeidskrav og deltakelse i seminaret

Vurdering av bestått kurs bygger dels på at studenten har utført de oppgaver hun/han har fått i løpet av kurset. Arbeidskrav er at alle studentene må etter nærmere oppsatt plan delta i rollespill der de både prøver rollen som terapeut og klient, samt levere refleksjonsnotat og evalueringsskjema innen seminarets slutt.

Innlevert refleksjonsnotat og evaluering må godkjennes av emnelærer for at kurset skal være bestått. For å bli vurdert må andre arbeidskrav være godkjent i forkant.

I tillegg bygger vurderingen på at studenten har fulgt den obligatoriske undervisning som er påkrevd og at studenten er funnet skikket til å utføre det arbeidet denne har vært satt til (jfr. bestemmelser om skikkethetsvurdering.

Innleveringsoppgaver og kildebruk

Studenter som pga gyldig frafall (sykdom o.l.) ikke har kunnet gjennomføre ordinær eksamen, kan søke om å få avlegge utsatt eksamen. Utsatt eksamen arrangeres imidlertid samtidig som neste ordinære eksamen semesteret etter. Alternativt kan man på samme grunnlag søke om utsatt frist på innlevering.

Det er altså kun hensiktsmessig å søke om utsatt eksamen dersom det at du ikke tar eksamen i inneværende semester vil kunne komme til å få konsekvenser for forkunnskapskravene. Dokumentasjon på gyldig fravær må legges ved søknad om utsatt eksamen, jf § 5.5 i Forskrift om studier og eksamener ved UiO.

Studenter som har strøket på eksamen og studenter som ønsker å forbedre sin opprinnelige karakter, får ikke mulighet til å ta utsatt eksamen, men må ta eksamen neste gang det gis ordinær eksamen i emnet.

En student kan klage på karakterfastsettingen og/eller formelle feil ved eksamen

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.

Det som er markert med en "K" fås kjøpt i kompendium hos Akademika.

Axelsen, E. (2009). Symptomet som ressurs. Oslo: Pax Forlag. Kap. 3-6. 70 s.

Greenberg, L.S. & S.C. Paivo (2003): Working with Emotions in Psychotherapy. New York: Guilford. Del. II: Intervention framework, kap. 5. The Process of change, 79- 103 og kap.6. The Phases of emotionally Focused Intervention,s 104-131. 51 s.

Gullestad, S. E. og Killingmo, B. (2005). Underteksten. Psykoanalytisk terapi i praksis. Del II. Oslo: Universitetsforlaget, 67-151. 84 s.

Hartmann, E. (1999). Pasienten som veiviser i det terapeutiske terreng. I: E. D. Axelsen og E. Hartmann (red.) Veier til forandring. Virksomme faktorer i psykoterapi. Oslo: Cappelen Akademisk, 164-186. 22 s.

Hartmann, T. (1999). Selvfølelse og psykoterapi. I: E. D. Axelsen og E. Hartmann (red.)Veier til forandring. Virksomme faktorer i psykoterapi. Oslo: Cappelen Akademisk, 92-118. 26 s.

K Leahy L.R. (2003): Roadblocks in Cognitive- Behavioural Therapy. New York: The Guilford Press: Kap. 14: C.L. Stevens, J. C. Muran, & J. Safran: Obstacles or opportunities? A Relational Approach to Negotiating Alliance Ruptures, 274-295 21 s.

KMonsen, K. og Monsen, J. T. (1999). Affects and Affect Consciousness: A Psychotherapy Model Integrating Silvan Tomkins¿s Affect- and Script Theory Within the Framework of Self Psychology. Vol. 15: Pluralism in Self Psychology: Progress in Self Psychology. Hillsdale, New Jersey: The Analytic Press, 287-306. 19 s.

Nielsen, G. H. (1999). Psykiske problemer og psykoterapi i lys av moderne Interpersonlig psykoanalyse. I: E. D. Axelsen og E. Hartmann (red.) Veier til forandring.Virksomme faktorer i psykoterapi. Oslo: Cappelen Akademisk, 20-40. 20 s.

K Spinelli, E. (1989): The interpreted world. London: Sage. Kap. 1, 1-15. 15 s.

KStolorow, R. D. et al. (1987). Ch. 5: Affects and Selfobjects. Psychoanalytic Treatment: An intersubjective Approach. Analytic Press, 66 ¿ 87. 21 s. Til sammen : 379 s.

Anbefalt litteratur:

McWilliams, N. (1999) Psychoanalytic case formulation. New York: The Guilfo

En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.