Helsefremmende og forebyggende arbeid (3): Kultur- og samfunnspsykologiske perspektiver

Kunnskapsmål

Du skal ha kunnskap om:

• Kjennetegn ved kultur- og samfunnspsykologiske tenkemåter i Norge og internasjonalt.
• Sentrale perspektiver og begreper for å forstå helse og livskvalitet i et kontekstuelt og samfunnsmessig perspektiv, for å forstå forskjells skapende prosesser og ulike former for diskriminering.
• Sammenhenger mellom levekårskomponenter som helse, utdanning og arbeid, og hvordan slik kunnskap har relevans for psykologers arbeid både overfor enkeltpersoner og grupper, og for å bidra til (arbeids)inkludering og god folkehelse.
• Arbeidet som sentralt element i folks liv, og arbeidsplassen som arena for helsefremmende og forebyggende virksomhet.
• Miljøpsykologiske perspektiver på den gjensidige påvirkningen mellom menneske og omgivelser.
• Samfunnspsykologiske strategier innen helsefremmende og forebyggende arbeid.
• Tenkning om og eksempler på hvordan man kan utforme tjenester slik at de fungerer likeverdig for alle grupper i samfunnet, uavhengig av sosiokulturell bakgrunn, kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
• Diskusjoner basert på kultur- og samfunnspsykologiske perspektiver om forebyggingsrelevante fenomener som tidlig diagnostisering, bruk av tolk, screeninginstrumenter, treffsikkerhet og kultursensitivitet ved planlagte og iverksatte tiltak.
• Forståelse av et rettighetsbasert perspektiv i arbeidet med helsefremmende og forebyggende virksomhet, inkludert kunnskap om samiske rettigheter og perspektiver.
• Teoretiske og empiriske tilnærminger til marginaliserende og integrerende prosesser, med særlig vekt på å forstå migrasjon og minoritets- og majoritetsspørsmål.

Ferdighetsmål

Du skal ha kompetanse til å:

• Analysere individer, grupper og institusjoner ved hjelp av begreper fra kultur- og samfunnspsykologi, med særlig vekt på mellommenneskelige relasjoner og samspillet mellom ulike kontekstnivåer (jfr Bronfenbrenners økologiske modell).
• Bidra til planlegging og gjennomføring av samfunnspsykologiske prosjekter, som helsefremmende og forebyggende tiltak på universelt nivå.
• Presentere og analysere problemstillinger og konkrete framgangsmåter, dilemmaer og beslutninger i slikt arbeid ved hjelp av perspektiver fra kultur- og samfunnspsykologi.
• Reflektere over og kommunisere betydningen av at psykologer engasjerer seg i helsefremmende og forebyggende arbeid og tiltak på systemnivå.

Generell kompetanse

Du skal kunne:

• Identifisere og vurdere etiske utfordringer og muligheter ved forvaltning og videreutvikling av psykologisk kunnskap generelt, og i helsefremmende og forebyggende arbeid spesielt.
• Reflektere over yrkesutøveren (deg selv) som situert i en kulturell, sosial og samfunnsmessig sammenheng - spesielt med hensyn til kulturelle forforståelser.

PSYC1202 - Profesjonsforberedende 1

PSYC1302 - Profesjonsforberedende 2

PSYC2302 - Profesjonsforberedende 3: Relasjonskompetanse på gruppenivå

PSYC2502 - Profesjonsforberedende 4 / Innføring i helsefremmende og forebyggende arbeid (1)

Det er mulig å ta PSYC3501 - Helsefremmende og forebyggende arbeid (2): Sosial- og helsepsykologi og PSYC3511 - Helsefremmende og forebyggende arbeid (3): Kultur- og samfunnspsykologiske perspektiver i samme semester. Vi gjør oppmerksom på at eksamensresultatet vil bli sperret frem til PSYC3501 - Helsefremmende og forebyggende arbeid (2): Sosial- og helsepsykologi er bestått.

Undervisningen er organisert rundt en forelesningsrekke der kultur- og samfunnspsykologisk teori blir presentert, og en seminarrekke som utgjør rammen for gruppebasert prosjektarbeid.

Forelesningsrekke

• 9 x 2 timer forelesninger (med vekt på studentaktive undervisningsformer)
• 4 timer avsluttende studentpresentasjoner (hver seminar-/arbeidsgruppe vil holde en kort presentasjon på deres prosjektarbeid).

Hver forelesning tar for seg et spesifikt tema. Det legges opp til at studentene har lest pensum som er angitt til hver forelesning. Emnet vektlegger samarbeidslæring (peer-teaching) og legger derfor opp til gruppediskusjoner i forelesningene. Dette foregår ved at man på slutten av hver forelesning deles inn i små grupper og diskuterer nøkkelkonsepter, teori og empiri presentert i forelesningen, i 15-20 minutter. Diskusjonen bør ta utgangspunkt i følgende spørsmål: (1) Hva var det primære forskningsområdet/temaet i denne forelesningen? (2) Hvordan kan denne kunnskapen anvendes rent konkret? Målet med dette er at studentene skal bli komfortable og trygge på sin egen evne til å diskutere temaene emnet omhandler. Derfor forventes det at du deltar aktivt i diskusjoner i hver forelesning.

Seminarrekke

• 3 x 2 timer seminar

Studentene deles i 8 seminargrupper og hver seminargruppe deles inn 2 arbeidsgrupper. Hver arbeidsgruppe skal arbeide med et gruppeprosjekt, basert på enten spørsmål eller et case relatert til et av forelesningstemaene. Dette betyr at arbeidsgruppa må analysere et case eller svare på spørsmål, samt vurdere hvilke intervensjoner som er passende for å løse problemet.

Det anbefales at hver arbeidsgruppe kontakter to eksperter/ressurspersoner som kan gi gruppa innsikt i temaet gruppa har valgt til sitt gruppeprosjekt. Dette kan være personer ansatt ved universitetet, i den offentlige (helse) sektoren, eller andre fagfolk. Målet er å lære MER, samt å undersøke ekspertuttalelser om promotering og forebygging i helsevesenet knyttet til målgruppa.

Hver arbeidsgruppe skal skrive en felles grupperapport og holde en muntlig presentasjon i løpet av de to siste forelesningene. Seminarene brukes til å veilede arbeidsgruppene med sitt gruppeprosjekt.

Det forventes at alle studentene deltar på de to siste forelesningene for få med seg alle arbeidsgruppenes presentasjoner.

Obligatorisk aktivitet

Hver student skal skrive to obligatoriske, refleksjonsnotater (4-5 sider, minumum 1200 ord, maksimum 1500 ord) knyttet til temaene som tas opp på forelesningene. Refleksjonsnotatene skal være en kritisk gjennomgang av et emne eller tema fra forelesning, skrevet i en artikkelform som kunne blitt sendt inn til journaler som Clinical Psychology: Science & Practice, Clinical Psychology Review eller Psychological Bulletin. Artiklene trenger ikke å være perfekte, men må reflektere en tydelig vilje til å forstå, kritisere og syntetisere materialet. Artiklene leveres i Canvas og studentene skal gi tilbakemelding på hverandres artikler. Informasjon om når de to artiklene skal leveres, samt informasjon om struktur og krav til innhold gis i Canvas.

Obligatoriske aktiviteter er også omfattet av reglene om fusk. Signering på oppmøtelister på vegne av andre enn seg selv anses som fusk/uredelig opptreden. Bestemmelsen rammer både den som får andre til å signere og den som signerer for andre, og kan medføre reaksjoner i henhold til regelverket, herunder blant annet annullering av aktiviteten/eksamen og andre disiplinære tiltak.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i 3 semestre.

Eksamen består av en gruppepresentasjon og en skriftlig grupperapport.

Grupperapporten skal være på ca. 10 sider. Sideantallet inkluderer ikke sammendraget, forsiden, eller referanselisten. Linjeavstanden skal være 1,5, skrifttype Times New Roman, størrelse 12. Grupperapporten kan skrives på enten engelsk, norsk, danske eller svensk. Ellers skal rapporten følge 6. eller 7. utgave av APA stil.

• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Ta eksamen på nytt