Finner retningen …
Finner retningen …
Universitetet i Agder, 7,5 studiepoeng
KARAKTERFORDELING · H 2024
3 kandidater
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Strykprosent over tid
Hold over eller trykk på et punkt for tallene.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2024 | 3 | 3,0 (C) | 0 % |
| Høst 2023 | 5 | 3,0 (C) | 0 % |
| Høst 2022 | 4 | 4,0 (B) | 0 % |
| Høst 2018 | 3 | 3,0 (C) | 0 % |
| Høst 2017 | 6 | 2,5 (D) | 0 % |
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Agder, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Agder er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
UiA sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Emnet er en del av praktisk-pedagogisk utdanning, som består av fagdidaktikk i ett eller to fag, pedagogikk og praksis.
Emnet i fagdidaktikk i samfunnskunnskap er inndelt i tre hovedområder:
Skolen i samfunnet og faget i skolen omhandler fagets egenart, utvikling og legitimering som skolefag på ungdomstrinnet, læreplanverket og øvrige styringsdokumenter. Analyse og kritisk refleksjon over fagdidaktiske problemstillinger står sentralt.
Elevkunnskap og lærerrollen dreier seg om rollen som samfunnsfaglærer på ungdomstrinnet, den flerkulturelle skolen, ungdomskultur og mangfoldet i elevenes bakgrunn og forutsetninger. Praktisk-pedagogiske ferdigheter i klasseromsledelse, kommunikasjon og bygging av gode relasjoner og konstruktive læringsmiljø står også sentralt.
Undervisning og læring fokuserer på fagdidaktiske teorier, varierte arbeidsmåter og læringsstrategier. Hovedområdet behandler videre de grunnleggende ferdighetene og tverrfaglig arbeid, samt ulike læremidler som egner seg på ungdomstrinnet. Med utgangspunkt i studentenes faglige kompetanse i samfunnsfag og innsikt i fagets didaktikk vil hovedområdet videre fokusere på fagdidaktisk refleksjon og praktisk øvelse i form av planlegging, gjennomføring, tilpassing og vurdering av samfunnsfagundervisning på ungdomstrinnet.
Kunnskap
Etter fullført emne skal studenten:
Ferdigheter
Etter fullført emne skal studenten:
Generell kompetanse
Etter fullført emne skal studenten:
Undervisningen vil bære preg av varierte arbeidsformer, og vil gis i form av forelesninger, praksis og veiledning, ekskursjoner, samtale, refleksjon, rollespill, intervju, presentasjoner, utarbeiding av undervisningsopplegg og andre praktiske øvelser. Praktisk utprøving av ulike arbeidsformer knyttet til samfunnsfag og lærerrollen vil stå sentralt.
Utenom undervisningen forventes det at studentene arbeider med oppgaver, både individuelt og i grupper. En betydelig del av studentenes læring og modning vil skje gjennom slik egeninnsats.
Da emnet er en del av praktisk-pedagogisk utdanning, fordrer det studentenes faktiske deltakelse i praktiske øvelser som inngår i undervisningen. Det vil derfor være krav om obligatorisk deltakelse i undervisningen, inkludert oppstartskurs.
Studenter som har valgt samfunnskunnskap som fag 2 skal gjennomføre en tverrfaglig oppgave i pedagogikk og fagdidaktikk.
Studenter som har valgt samfunnskunnskap som fag 1 skal levere en skriftlig praksisrelatert oppgave (gjennomføres som forberedelse til praksis).
Studentene skal ha seks ukers praksis, primært på ungdomstrinnet.
Forventet arbeidsomfang i emnet er ca. 200 timer.
Undervisningen vil bære preg av varierte arbeidsformer, og vil gis i form av forelesninger, praksis og veiledning, ekskursjoner, samtale, refleksjon, rollespill, intervju, presentasjoner, utarbeiding av undervisningsopplegg og andre praktiske øvelser. Praktisk utprøving av ulike arbeidsformer knyttet til samfunnsfag og lærerrollen vil stå sentralt.
Utenom undervisningen forventes det at studentene arbeider med oppgaver, både individuelt og i grupper. En betydelig del av studentenes læring og modning vil skje gjennom slik egeninnsats.
Da emnet er en del av praktisk-pedagogisk utdanning, fordrer det studentenes faktiske deltakelse i praktiske øvelser som inngår i undervisningen. Det vil derfor være krav om obligatorisk deltakelse i undervisningen, inkludert oppstartskurs.
Studenter som har valgt samfunnskunnskap som fag 2 skal gjennomføre en tverrfaglig oppgave i pedagogikk og fagdidaktikk.
Studenter som har valgt samfunnskunnskap som fag 1 skal levere en skriftlig praksisrelatert oppgave (gjennomføres som forberedelse til praksis).
Studentene skal ha seks ukers praksis, primært på ungdomstrinnet.
Forventet arbeidsomfang i emnet er ca. 200 timer.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Agder, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Agder er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Emner som tas i de samme studieprogrammene som SV-145.
Kandidater til eksamen per studieprogram, ut fra hvor de var registrert (DBH).
SV-145 (Fagdidaktikk i samfunnsfag, del 1) ved UiA gir 7,5 studiepoeng.
Samlet strykprosent for SV-145 ved UiA er 0 %, basert på 21 kandidater. Siste semester (høst 2024) var den 0 %.
Snittkarakteren i SV-145 er C (3.05 av 5 poeng), mot 0 % stryk. Jo lavere snitt og høyere strykprosent, jo mer krevende er emnet sammenlignet med andre emner ved UiA.
Karakterdataene er hentet fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) hos HK-dir, publisert under NLOD. Studentvurderingene er våre egne, slått sammen med vurderinger fra Karakterweb.