Finner retningen …
Finner retningen …
14 svar totalt, inkludert svar fra Karakterweb.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: Noe irrelevant
1 svarGjennomsnittlig svar: Helt OK
6 svarGjennomsnittlig svar: Litt vanskelig
4 svarGjennomsnittlig svar: Passende
3 svar14 av 14 svar er hentet fra Karakterweb, resten er avgitt her.
KARAKTERFORDELING · H 2025
70 kandidater
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NTNU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Når det gjelder innholdet, tar dette kurset hovedsakelig opp teoretiske aspekter som ligger til grunn for state space control. Fokus er på den delen av teorien som har direkte konsekvenser for modellering og karakterisering av lineære systemer og for å forstå forskjellene som er tilstede når man arbeider med ikke-lineære systemer (ikke behandlet i dette emnet). Kurset vil ikke gå for mye inn på praktiske aspekter; samtidig vil vi ha litt innsikt i problemer som kan oppstå i praktiske scenarier (for eksempel forsinkelser og ikke-minimumsfasesystemer).
Med henvisning til "the map of control theory" (https://engineeringmedia.com/map-of-control), kurset dekker:
- linear and nonlinear state-space;
- linearization;
- transfer functions;
- simulation;
- stability;
- Bode plots;
- phase plane;
- nonminimum phase.
Når det gjelder formålet med kurset, hvis vi skulle oppsummere det i én setning, så ville det være: Lær hvordan man kan forstå et system med tanke på dets tid og frekvensrespons.
Forelesningene vil være hybride, dermed både fysiske og digitale. For å gjøre det mulig å følge kurset digitalt, vil alle klassene bli kringkastet via dedikerte Blackboard Collaborate Ultra-økter. For en oversikt over hva Blackboard Collaborate er og muliggjør, se for eksempel https://www.youtube.com/watch?v=Qya2MrXNA1o. Klassene vil også bli tatt opp på video, og videoene blir da offentlig i Blackboard umiddelbart etter hver økt.
Øktene kan dermed tas både hjemme og på hovedcampus, men sistnevnte er kun hvis du ønsker det. I hver klasseøkt vil vi blande:
- klassiske frontale leksjonselementer, dvs. de du vanligvis gjør i andre kurs. Legg merke til at vi vil holde periodiske forelesninger: det betyr at vi deler opp forelesningene i mindre deler -- i stedet for å forelese i 45 eller 90 strake, stopper vi etter maks 20-25 minutter og løser en øvelse / svarer på et spørsmål som skal diskuteres sammen, og så fortsetter vi;
- kollektiv koding via dedikerte Jupyter-notatbøker (https://jupyter.org/) hvor alle kan "prøve" ting live (og dermed både få innsikt og mulighet til å dele innsikt med andre);
- kollegaveiledningsøkter, hvor vi sammen svarer på spørsmål knyttet til læreverket.
Hjemme kan du i stedet (hvis du ønsker det) gjennomføre selvevalueringsøkter som består av spørreskjemaøkter, dvs. å bruke https://faceit.pythonanywhere.com/ for å svare på spørsmål og få kvantitative estimater av hvor godt du vet om forskjellig innhold i kurset.
Vær oppmerksom på at kollegainstruksjonene og spørreskjemaøktene ikke vil bli brukt til å vurdere deg, men heller for at du skal vurdere deg selv, og for at læreren skal hjelpe og skreddersy læringsprosessen.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som TTK4225.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 70 | B (3.56) | 14,3 % |
| Høst 2024 | 57 | B (3.68) | 7 % |
| Høst 2023 | 73 | B (3.85) | 0 % |
| Høst 2022 | 62 | C (3.45) | 6,5 % |
| Høst 2021 | 47 | B (3.66) | 6,4 % |
| Høst 2020 | 25 | C (3.48) | 16 % |
| Høst 2019 | 32 | C (3.25) | 0 % |
| Høst 2018 | 28 | C (2.61) | 14,3 % |
| Høst 2017 | 15 | B (3.53) | 0 % |
| Høst 2016 | 10 | C (2.60) | 0 % |
| Høst 2015 | 6 | C (3.00) | 0 % |