Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2025
55 kandidater
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NMBU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Emnet gir studentene en introduksjon til spennende fagfeltet Internasjonale Relasjoner, med vekt på betydningen av begreper og teorier som analytiske verktøy. Teorier hjelper oss å forstå og analysere globale forhold, og gir forskjellige perspektiv på hvordan verden fungere. Studentene lærer om ulike teorier, fra de som fokuserer på stater og strategisk sikkerhet, til de som inkluderer en rekke aktører, inkludert sivilsamfunnet, bedrifter, kriminelle gjenger, terrororganisasjoner og individer. Emnet omfatter tradisjonelle sikkerhetsperspektiv som framhever statlige interesser og handlinger som avskrekking og alliansebygging, og konstruktivistisk teori, som ser statens interesser som formet av interaksjon og vektlegger hvordan identitet skapes historisk, som retter fokus på ulike oppfatninger om sikkerhet.
Emnet belyser sentrale fagbegrep i studiet av Internasjonale Relasjoner, som global orden, institusjoner, identitet, krig og væpnet konflikt, sikkerhet, diplomati og global styring/governance. Studentene blir kjent med og fordyper sin forståelse av teorier som realisme, liberalisme, konstruktivisme og kritisk teori, inkludert feministiske og dekoloniale perspektiver.
For å støtte studentene i å bruke teorier i Internasjonale Relasjoner gir emnet en introduksjon til grunnleggende spørsmål: samspillet mellom struktur og aktør; fleksibilitet i interessene og identitetene til statlige og ikke-statlige aktører; samt hvordan bruke ulike teoretiske perspektiv i analyser. Studentene engasjeres i diskusjoner av viktige og aktuelle spørsmål om sikkerhet, krig og geopolitiske endringer. Studentene lærer grunnleggende ferdigheter for studiet av internasjonale relasjoner på masternivå, inkludert hvordan man søker etter relevante kilder, vurderer disse, siterer akademisk litteratur riktig og utvikling av akademiske skriveferdigheter.
Etter å ha fullført dette introduksjonsemnet, kan studentene beskrive internasjonale relasjoner som et mangfoldig fagfelt, som omfatter en rekke aktører, praksiser, og prosesser. Studentene kan forklare hvorfor det er et mangfold av teoretiske perspektiv.
Studentene er i stand til å forklare utvalgte begreper i Internasjonale Relasjoner og kan relatere dem til teorier som realisme, liberal-institusjonalisme, konstruktivisme, og kritisk teori. Studentene anerkjenner at fagbegrep ofte er omdiskutert og utvikles gjennom å kontinuerlig vurdere begrepenes relevans for å forklare og forstå verden. Studentene er kjent med dette som et typisk trekk ved fagfeltet Internasjonale Relasjoner og samfunnsvitenskap.
Studentene kan anvende fagbegreb og teorier i empirisk analyse av utviklingen i internasjonale relasjoner. Studentene har tilegnet seg grunnleggende forståelse av relevante forskningsteknikker, kan identifisere relevante kilder, utøver god referanseskikk, og kan benytte seg av ulike teoretiske perspektiv i sine analyser. Studentene kan formidle sine forventninger om samarbeid og støtte fra medstudenter og deltar aktivt som lagspillere i klasserommet, og viser sin faglige forståelse muntlig og skriftlig.
Cirka 35 studenter
Ønsker for tidspunkt og type rom:
12.8: Oppstart.
Undervisning hver dag i august-blokka, tre timer, helst på formiddagen, fra kl. 09:00.
Da ønsker jeg følgende rom:
09:00-10:00 Auditorium med opptaksfunksjon, fordi forelesningen skal tilgjengeliggjøres for deltidsstudenter.
10:00-12:00 flatt rom/seminar-rom.
Vi planlegger utflukt torsdag 21. eller fredag 22. august.
K1 for skriftlig eksamen
Studentene får en innføring i NMBU retningslinjer for bruk av kunstig intelligens.
Ulike læringsaktiviteter brukes i emnet, inkludert forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid, muntlige presentasjoner, rollespilløvelser og veiledning. Studentene forventes å forberede seg ved å lese pensum, slik at de stiller forberedt og kan bidra meningsfullt til diskusjonene. I klasseromsundervisningen legges det til rette for diskusjon, refleksjon og utvikling av forståelsen for sentrale begreper og teorier innen Internasjonale Relasjoner. Gruppearbeid brukes for at studentene skal bli kjent med hverandre og lære å samarbeide - egenskaper som er høyt verdsatt av arbeidsgivere. I gruppearbeid kan studentene behandle mer informasjon enn i individuelt arbeid, stimulere kreativitet og ofte fører dette til bedre løsninger og forbedrede læringsresultater. Det overordnede målet med gruppearbeid er å utdype konseptuell forståelse og anvende teoretiske tilnærminger i empirisk analyse innen Internasjonale relasjoner.
Oppmøte: Generelt sett, og på tvers av akademiske disipliner, er det en sterk sammenheng mellom deltakelse på forelesning og studentens endelige karakter i et emne. Med få unntak resulterer dårlig oppmøte vanligvis i lavere sluttkarakter på grum av manglende muligheter for idéutveksling og veiledning gitt under forelesningenes. Studentene anbefales derfor sterkt om å delta på alle forelesninger og organisere såkalte kollokvier - diskusjonsgrupper hvor de utforsker ideer knyttet til begreper, teorier og empirisk utvikling i internasjonale relasjoner.
Deltidsstudenter og tilstedeværelse: For å tilrettelegge for deltidsstudenter, tas forelesninger opp og det legges ut seminarspørsmål for individuelle studier og for samarbeid i kollokvier. Forelesninger varer 45 minutter og holdes vanligvis en gang daglig i løpet av dette introduksjonsemnet.
Selvstendig studier er avgjørende. Studentene bør sette av omtrent to timer hver dag til selvstudium, og lese godt som forberedelse til den skriftlige skoleeksamen. Aktiv deltakelse i klassen vil ytterlige styrke den faglige forståelsen og forberede studentene godt til eksamen og videre studier.
Videre inkluderer emnet økter der studentene utvikler viktige akademiske ferdigheter. Studentene introduseres til NMBU Læringssenter, NMBU-biblioteket, samt universitetsforskriften om plagiat og andre studiespesifikke spørsmål vedrørende studier ved NMBU.
En detaljert emneoversikt ("course syllabus") publiseres i den digitale læringsplattformer Canvas ved semesterstart. For nye studenter er Canvas tilgjengelig så snart du er registrert som student ved NMBU, vanligvis i starten/midten av august. Informasjon om tid og sted for undervisning i dette emnet blir gjort kjent i NMBUs digitale timeplan, Time Edit (søk på kurskode EDS203).
Emneansvarlig er tilgjengelig for veiledning i klasserommet og for individuell avtale om veiledning. Informasjon om tilgjengelighet blir gjort kjent ved semesterstart.
Neumann, Iver B. (2019): Concepts of International Relations, for Students and Other Smartes. Ann Arbor: University of Michigan Press.
Zimmermann, Hubert; Elsinger, Milena & Burkhardt, Alex (2024): International Relations. Theories in action. Sage Publications Ltd.
Bøkene kan kjøpes på Boksmia on campus.
Annen pensumlitteratur består av utvalgte akademiske artikler og blir gjort tilgjengelig i Canvas.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som EDS203.
| Semester | Kandidater | Stryk |
|---|---|---|
| Høst 2025 | 55 | 0 % |
| Høst 2024 | 36 | 0 % |
| Høst 2023 | 35 | 37,1 % |
| Høst 2022 | 34 | 0 % |
| Høst 2021 | 21 | 0 % |
| Høst 2020 | 36 | 0 % |
| Høst 2019 | 30 | 13,3 % |
| Høst 2018 | 37 | 0 % |
| Høst 2017 | 38 | 0 % |
| Høst 2016 | 51 | 0 % |
| Høst 2015 | 36 | 0 % |
| Høst 2014 | 47 | 0 % |