SA603 Historia i samfunnet

I boka 1984 fra 1949 hevda forfatteren George Orwell at "who controls the past, controls the future: who controls the present controls the past". Sitatet er ikke mindre relevant i ei tid der demokratiet blir utfordra fra flere hold, som for eksempel kunstig intelligens (KI), spredning av propaganda og "falske nyheter". Selve begrepet "historie" kan ha flere ulike betydninger: fra den fortidige virkeligheten, det vitenskapelige studiet av fortida eller i dagligtale som en god historie. En forutsetning for å forstå historia er innsikt i noen av historiefagets metoder og teorier, særlig kildekritikken, men hvordan historie brukes er samtidig ikke avgrensa til bare det forskningsfaget sysler med.

Et sentralt begrep i SA603 er historiebruk. Det handler om alle slags forestillinger og fortellinger om fortida, uavhengig om disse har rot i en faktisk fortid eller ikke. I dette perspektivet er det ikke fortida i seg sjøl som blir viktig, men tolkingene og funksjonene den kan ha i samtida. Et annet sentral begrep i den sammenhengen, er historiebevissthet. Det handler om ulike tidsdimensjoner der en ser på samspillet mellom ulike forestillinger om fortida, forståelse av samtida og forventninger om framtida. Historie er derfor en sentral del av hvordan både individuelle og kollektive identiteter blir etablert og skaper bånd mellom samfunnsmedlemmer. Historie skaper dermed ikke bare et kollektiv "vi", men også et motsvarende "de". Hvordan historie brukes er derfor ikke nødvendigvis nøytralt.

Emnet gir studentene en grunnleggende innføring i hvordan historie blir brukt til ulike formål, fra utdanning og underholdning til kommersielle og politiske formål. Historiebruk kan ta flere ulike former, som f.eks. skrift, bilde og lyd. I en historiebruksanalyse kan en derfor se hvordan historie brukes i alt fra tv-serier, bøker, spill og filmer til politiske taler, skolebøker, statuer, minnesteder og mye, mye mer.