Finner retningen …
Finner retningen …
HVL · Årsstudium
Opptaksreglene endres fra 2027: tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes. Historiske poenggrenser er derfor ikke direkte sammenlignbare med framtidige opptak.
Poenggrense ved siste opptak: 31,4 for førstegangsvitnemål og 53,0 i ordinær kvote.
Siste registrerte opptak: 2025. Kilde: DBH/HK-dir.
Prognosen for 2026 er et konservativt anslag: et vektet gjennomsnitt av de siste årene blandet med trenden, med et usikkerhetsintervall. Den er ikke en garanti for hva poenggrensen faktisk blir.
Noen studier — blant annet ved private høyskoler, Politihøgskolen og Forsvaret — har egen søknadsvei utenom Samordna opptak. Sjekk alltid HVL egne sider for detaljene.
Offisielle, åpne tall for Historie, årsstudium - nettstudium ved HVL: studentenes egne vurderinger fra Studiebarometeret (NOKUT) og gjennomføring og frafall fra DBH/HK-dir.
Vi har ikke nok datagrunnlag for dette studieprogrammet ennå. Studiebarometeret publiserer bare snitt når nok studenter har svart, og gjennomføringstall finnes først når et startkull har passert normert studietid.
Bli den første til å dele et bilde fra Historie, årsstudium - nettstudium.
Ingen innlegg fra studenter ennå. Bli den første til å dele erfaringene dine.
Går du – eller har du gått – Historie, årsstudium - nettstudium? Trykk «Stem» og si din mening, helt anonymt. Svarene vises i fordelingen med en gang.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Lærestedets egen beskrivelse av studiet, slik den er publisert i Felles studentsystem.
Studiet skal gje studentane ei grunnleggjande innføring i norsk, europeisk og global historie frå seinantikken og fram til våre dagar. Det skal gje forståing for endringsprosessar og krefter som har forma det moderne samfunnet. Å analysere statsutvikling og samfunnsendring føreset ei forståing av teoriar, omgrep og analytiske forklaringsmodellar. Dei fire emna i nyare og eldre historie er breie oversynsemne som tek føre seg både norsk, europeisk og global historie.
I haustemnet Danning og akademisk handverk vil ein få ei grunnleggjande innføring i å vere student, i akademisk verksemd og i historiefaget.
I emnet Historia i samfunnet får studentane ei grunnleggjande innføring i korleis historia er til stades og blir brukt i samfunnet, både til identitetsskaping, underhaldning og politiske og kommersielle føremål. Den teoretiske innføringa vil ta utgangspunkt i korleis historia har vore brukt og blir brukt i konkrete situasjonar, og det vil stå sentralt å sjå på kva kunnskaps- og kjeldegrunnlag ulike former for historiebruk vil ha.
Ein kandidat med fullførd kvalifikasjon skal ha følgjande totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Kandidaten
kan gjere greie for hovudtrekk i norsk, europeisk og global historie og forklare sentrale kulturelle, sosiale, økonomiske og politiske endringsprosessar
kan gjere greie for korleis historikarar arbeider og korleis historia blir brukt i samfunnet
kjenner til ulike forklaringar og fortolkingar som vert nytta til å forstå viktige hendingar og utviklingstrekk i historia
Ferdigheiter
Kandidaten
kan tileigne seg, ordne og systematisere kunnskap på logisk konsekvent vis for å svare på ei historisk problemstilling
kan skrive fagtekstar av eit visst omfang på eiga hand og innanfor gjevne tidsrammer
kan reflektere over eige fagleg arbeid og justere dette under rettleiing
Generell kompetanse
Kandidaten
kan setje seg inn i nye problemområde og analysere saker frå fleire sider
kan handtere store informasjonsmengder og ordne og systematisere kunnskap på logisk konsekvent vis
har innsikt i korleis historia kan brukast og misbrukast, og dei etiske sidene ved historisk forsking og formidling
kan argumentere rasjonelt og logisk, i samsvar med vitskaplege kriterium
kan nytte historiske teoriar og metodar til å fortolke ny informasjon og forstå endringar i samfunnet
Studiet set store krav til sjølvstendig arbeid med stoffet. Studiet er lagt opp som eit reint nettstudium med Canvas som den sentrale læringsplattforma. Noko av undervisninga føregår som førelesingar («live») og gruppearbeid ved hjelp av nettkonferanseverktøy. Det vil også bli tilbydd digitale ressursar som videoopptak av undervisning og/eller podcast, og det vil bli gjeve øvingsoppgåver og lagt til rette for studentstyrte kollokviegrupper på nett. Skriftlege innleveringar blir kommenterte av faglærar og medstudentar.
Studiet krev at ein har ei datamaskin med godt internettsamband, webkamera, mikrofon og vanleg programvare til skriving og kommunikasjon, og at ein er kjent med vanleg datamaskin- og internettbruk. Ei vanleg moderne datamaskin er nok til å handtere dei digitale verktya som vil bli brukte, men eldre maskinar kan skape problem. Det vil bli gjeve opplæring i bruk av dei digitale verktøya ved studiestart.
Eit årsstudium i historie passar godt saman med andre utdanningar, som samfunnsfag, kulturfag, økonomiske fag, idrettsfag eller sosialfag. Å utvide fagkompetansen med historie vil vere nyttig for arbeid innan undervisning, offentleg og privat administrasjon eller organisasjonar.
Les meir og sjå kva tidlegare historiestudentar arbeider med.
All undervisning skjer på nett, og studiet føreset at ein har datamaskin med internettilknyting, videokamera, mikrofon og vanleg programvare til skriving og kommunikasjon. Undervisninga skjer ved hjelp av læringsplattforma Canvas og nettkonferanseverktøy.
Vi har nettforelesingar, gruppediskusjonar, oppgåveskriving med rettleiing og øving i formidling til ulike målgrupper. Nettstudentar har også høve til å delta på førelesingar, seminar, ekskursjonar og andre undervisningsaktivtetar på dei tilsvarande campusemna i Sogndal. Campus- og nettstudentane følgjer same løp, og noko av undervisninga vil bli samordna.
Det er lagt opp til mykje sjølvstudium.
Studiet er bygt opp av dei følgjande obligatoriske emna. Alle emna er på 10 studiepoeng, og dei vil som hovudregel vere bolka slik at ein gjer unna undervisning og eksamen i eitt emne før ein tek til på det neste. På hausten vil det seie at emne 1 går i august–september, emne 2 i oktober–november og emne 3 i november–desember. På våren vil emne 1 gå i januar–februar, emne 2 i februar–mars og emne 3 i april–mai. Nøyaktig periode for bolkane blir fastsett i timeplan og eksamensplan og vil variere noko frå studieår til studieår.
Haust (1. semester)
Vår (2. semester)
Historie handlar om å sjå endringar over tid, og du lærer om kva som har skjedd, og ikkje minst kvifor og korleis det skjedde.
Studiet gir deg ei innføring i historie frå antikken til vår tid. Det gir deg også ein smakebit av historiefagets grunnleggjande spørsmål og arbeidsmåtar.
Årsstudium i historie kan du også ta som campusstudium.
Du lærer
Årsstudiet passar godt som vidareutdanning for deg som er lærar.
Møt faglærarane og høyr dei fortelje om kva dette studiet går ut på.
Undervisningsmåtar
All undervisning skjer på nett, og studiet føreset at ein har datamaskin med internettilknyting, videokamera, mikrofon og vanleg programvare til skriving og kommunikasjon. Undervisninga skjer ved hjelp av læringsplattforma Canvas og nettkonferanseverktøy.
Vi har nettforelesingar, gruppediskusjonar, oppgåveskriving med rettleiing og øving i formidling til ulike målgrupper. Nettstudentar har også høve til å delta på førelesingar, seminar, ekskursjonar og andre undervisningsaktivtetar på dei tilsvarande campusemna i Sogndal. Campus- og nettstudentane følgjer same løp, og noko av undervisninga vil bli samordna.
Det er lagt opp til mykje sjølvstudium.
Årsstudiet i historie er identisk med 1. studieår på bachelor historie. Med fullført årsstudium i historie kan du søkje opptak direkte til 2. år. Du søker opptak til 2. år gjennom vår Søknadsweb.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Slik Historie, årsstudium - nettstudium er bygd opp for kullet som startet høsten 2026, registrert av lærestedet i FS. Semesteret er det lærestedet har satt på hvert emne; der det mangler, brukes året fra gruppenavnet og emnets eksamenstermin, og der ingen av delene finnes, står det.
1. semester
Høst · 1. studieår
3 obligatoriske30 sp obligatorisk
2. semester
Vår · 1. studieår
3 obligatoriske30 sp obligatorisk
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva folk med denne utdanningen (historie) jobber som i dag – åpne data fra utdanning.no (SSB).
Slik blir du:Historiker →
Antall personer med utdanningen i hvert yrke (SSB via utdanning.no). Samme utdanning kan lede til flere yrker enn de som vises her.
← Alle studier ved HVLSammenlign Historie, årsstudium - nettstudium med andre studier →