MGUMAT402 Matematikk 2, emne 2 - Problemløsning og handlingskompetanse i matematikk

Ved fullført emne skal studenten ha følgjande totale læringsutbytte:

Kunnskapar

Studenten

• har kunnskap om ulike matematiske bevistypar og argumentasjonsformer som vert nytta til å generalisere matematiske samanhengar
• har inngåande kunnskap om heuristiske tilnærmingsmåtar
• har kunnskap om kvantitative og kvalitative metodar som er relevante i matematikkdidaktisk forsking
• har spesialkunnskap innan eit matematikkdidaktisk emne relevant for matematikk trinn 5-10, og kan formidle dette

Ferdigheiter

Studenten

• kan arbeide sjølvstendig med praktisk og teoretisk problemløysing
• kan bruke matematiske bevis og argumentasjonsformer og heuristiske tilnærmingsmåtar i eige arbeid og i matematikkundervisning
• kan analysere eigne og andre sine arbeidsmåtar i arbeid med matematikkoppgåver
• kan vurdere kritisk og tilpasse arbeidsmåtar som oppmodar elevane til undring, kreativitet og evne til utforskande aktivitetar
• kan initiere og leie lokalt utviklingsarbeid knytt til matematikkundervisning
• kan bruka metodar innanfor matematikkdidaktisk forsking til å gjennomføra enkle matematikkdidaktiske undersøkingar
• kan bidra i analyse, refleksjon over og grunngiving av korleis læraren kan påverke læringsmiljøet og motivasjonen for matematikk gjennom val av undervisnings- og arbeidsformer
• kan skrive i ei akademisk form, analysere relevant forsking og analysere og formidla eit samansett fagstoff på eit overtydande vis

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere om matematikkdidaktiske og matematikkfaglege problemstillingar, analysar og konklusjonar knytt til problemløysing og modellering
• kan nytte element frå matematisk problemløysing i samband med tilrettelegging for eleven si utvikling av handlingskompetanse i matematikk
• kan initiere og leie fou-prosjekt og andre samarbeidsprosjekt med tanke på å forbetre matematikkfaget sin praksis

Matematikk 2 byggjer på

MGUMA101: Undervisning i matematikk

MGUMA201: Læring i matematikk

(det siste sifferet kan vere endra)

Detaljar i samband med organisering av undervising knytt til emnet vil kome fram i semesterplanen som vert delt ut ved emnets start. Gjennom studiet skal studentane få erfaring med arbeidsformer som er relevante i grunnskulen, og som skal gi grunnlag for diskusjonar om arbeidsformer i skulen.

Det vert nytta førelesingar, diskusjonar, presentasjonar, gruppearbeid, og individuelt arbeid. Emnet stiller og krav om sjølvstendig arbeid med pensum, mellom anna med eit individuelt mappearbeid som utgjer sluttvurderinga. Undervisning knytt til semesteroppgåva vil vere i form av rettleiing og seminar. Gjennom rettleiing vil studenten få hjelp til å utvikle, drive og reflektere over sitt eige utviklingsarbeid. Seminara vil vere ein stad der litteratur og praksis vert vovne saman, og kunnskap, erfaring og ferdigheiter vert synleg og utvikla gjennom førelesningar, presentasjonar og diskusjonar. Samarbeid med andre fagområder i utdanninga kan vere aktuelt.

Studenten får oppnemnd ein rettleiar ved starten av semesteret.

• Del 1: Semesteroppgåve, som kan skrivast individuelt eller i par. Innlevering av ei sjølvstendig forskings- og utviklingsoppgåve som vert arbeidd med gjennom heile semesteret. Omfang: Frå 3000-5000 ord. Vekting 50% av endeleg karakter.
• Del 2: Mappevurdering. Studenten leverer ei mappe som tek utgangspunkt i problemløysingsoppgåver og annan problemløysingstematikk som er arbeidd med gjennom semesteret. Innhaldet i mappa og kriteria for vurdering vert klargjort så tidleg som mogleg og seinast tre veker før endeleg innlevering. Vekting 50% av endeleg karakter.

Karakterskala A-F, der F svarar til ikkje bestått.

Begge delar må vere bestått for å få karakter i emnet. Ved ikkje bestått på ein av delane, kan den delen som ikkje er bestått bli tatt som ny eksamen.

Ved ny mappevurdering er det ikkje høve til å levere ei forbetra versjon av mappa. Læringsaktivitet knytt til mappa må takast på nytt.

Ved ikkje bestått semesteroppgåve kan studenten levera ei forbetra oppgåve med same tema ein (1) gong.

Bergen: Erik Eikeland

Sogndal: Frode Olav Haara

Stord: Tesfa Mengestie

Nokre av undervisingsøktene vil vere obligatoriske. Kva økter dette er snakk om vil kome fram i semesterplanen som vert utdelt ved semesterstart.

Gjennom semesteret vert det arbeidd med oppgåvesett med problemløysingsoppgåver og annan problemløysingstematikk. Obligatoriske innleveringar er knytt til dette arbeidet. Nærare skildring av omfang, innhald og krav til framdrift i arbeidet vert gitt ved semesterstart.

Studenten skal skrive ei semesteroppgåve.

Obligatorisk læringsaktivitet knytt til semesteroppgåva:

• Deltaking på undervising knytt til metode og eit oppgåveseminar
• Presentasjon for medstudentar og rettleiarar av eige prosjekt både i ein tidleg fase av arbeidet og i sluttfasen av arbeidet.

Dei obligatoriske læringsaktivitetane må vere godkjende av emneansvarleg seinast 2 veker før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom ein obligatorisk læringsaktivitet blir vurdert som ikkje godkjend, skal det bli gitt ei grunngjeving for dette. Studentar som ikkje får godkjend ein obligatorisk læringsaktivitet vil, så langt det let seg gjere innan fastsette fristar, få eit nytt forsøk i inneverande semester.