Læringsutbytte
Etter fullført årsstudium skal kandidaten:
Kunnskap
- ha kunnskap innenfor sentrale temaer i ernæring fra et humanbiologisk perspektiv
- ha kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger i samfunnsrettet ernæringsarbeid
- ha kunnskap om norsk ernæringspolitikk og betydningen av denne for utøvelsen av samfunnsrettet ernæringsarbeid
- ha kunnskap om ernæringsfagets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
- ha kunnskap om påvirkningsfaktorer for matvalg
- kjenne til sentrale utfordringer knyttet til ernæring, helse og bærekraft
Ferdigheter
- kunne planlegge tiltak som er relevante for samfunnsrettet ernæringsarbeid basert på faglig kunnskap, teorier og relevante metoder
- beherske relevante faglige verktøy og uttrykksformer innenfor samfunnsrettet ernæring
Generell kompetanse
- kunne formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig til ulike målgrupper
- kunne utveksle og drøfte synspunkter med personer med ulik fagbakgrunn
- kjenne til etiske problemstillinger innenfor ernæringsfaget
Opptak/anb. forkunnskaper (utd.no)
For å kvalifisere til studiet kreves generell studiekompetanse.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse.
Organisering, undervisning og vurdering
Forskjellige arbeids- og undervisningsmetoder vil bli benyttet: Forelesninger, individuelle oppgaver, gruppeoppgaver, demonstrasjoner, forevisninger, praktisk arbeid, ekskursjoner, stasjonsundervisning, tema- og prosjektarbeid, problembasert læring og bruk av IKT.
Det er obligatorisk deltakelse:
- i alle timer med praktisk arbeid og laboratoriearbeid
- ved gjesteforelesninger og ekskursjoner
- ved presentasjon av prosjekter
Det vil fremgå av semesterplan eller emnebeskrivelse hvilke timer og oppgaver som er obligatoriske. Om en student er fraværende fra obligatorisk undervisning, må dette tas igjen. For øvrig vises det til Høgskolens "Retningslinjer for obligatorisk undervisning og annen obligatorisk studiedeltaking."
Følgende vurderingsordninger vil bli benyttet: Arbeidsmapper, individuelle eksamensmapper, praktisk eksamen, gruppeoppgaver, prosjektoppgaver m/presentasjon og skriftlig, individuell eksamen. Det er redegjort for vurderingsordninger under hver emnebeskrivelse.
Praksisfeltet som læringsarena
Den praktiske opplæringen kan være som observatør eller assistent i en institusjon eller bedrift. Praksisstedet skal tilby studentene varierte praksiserfaringer, som kan gi en innføring i yrket. Den praktiske delen av utdanningen må være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar.
Praksisfeltet kan også brukes i fagstudiet ved at en bearbeider teoretiske problemstillinger i en praktisk situasjon. Når studentene bearbeider erfaringer fra praksisfeltet, kan de utvikle analytisk ferdighet og evne til å variere arbeidsformer og tilnærmingsmåter. At de reflekterer over enkeltsituasjoner som de møter i praksisopplæringen, bidrar til at de utvikler et realistisk syn på yrket.
Undervisnings-og læringsformer
Undervisnings- og læringsformer i programmet skal fremme dybdelæring og praktiske ferdigheter, og bygger oppunder læringsutbyttebeskrivelsene slik at studentene når disse. I tillegg til forelesninger vil studentaktive undervisningsmetoder brukes aktivt, eksempelvis seminarer, gruppearbeid, samarbeidsprosjekter, praktiske øvelser i kjøkken og datalaboratorium, demonstrasjoner, rollespill og studentpresentasjoner.
Den digitale læringsplattformen Canvas benyttes som kommunikasjonskanal for studieprogrammet.
Deler av undervisningen i de enkelte emnene er obligatorisk. Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.
Vurderingsformer
Det benyttes ulike vurderingsformer for best mulig å sikre sammenhengen mellom de ulike emnenes læringsutbytte, undervisnings- og arbeidsformer og for å sikre helhet og kvalitet i studiet. Vurderingsformer i studieprogrammet omfatter skriftlige skoleeksamener, flervalgseksamen, hjemmeeksamen over to eller flere dager og muntlig eksamen i gruppe. Det varierer mellom de ulike emnene om eksamen gjennomføres individuelt eller i grupper. Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.
Andre opplysninger
Det må påregnes noen materialpenger, spesielt for de praktiske emnene. Studentene må ha hensiktsmessig arbeidstøy i forhold til hygieniske krav.
Andre opplysninger
Det må påregnes noen materialpenger, spesielt for de praktiske emnene. Studentene må ha hensiktsmessig arbeidstøy i forhold til hygieniske krav. Det tas forbehold om justeringer i planen.
Arbeidsformer
Forelesninger, oppgaver individuelt og i gruppe, demonstrasjoner, praktisk arbeid, ekskursjoner, prosjektarbeid og bruk av digitale verktøy.
Det er obligatorisk deltakelse
- i alle timer med praktisk arbeid (100% frammøte)
- ved presentasjon av prosjekter
- ved ekskursjoner og utvalgte tema
Det vil fremgå av semesterplan hvilke timer og oppgaver som er obligatoriske. For øvrig vises det til universitetets "Retningslinjer for obligatorisk undervisning og annen obligatorisk studiedeltaking".
Egenbetaling
Det må påregnes noe egenbetaling i forbindelse med matlagingsaktiviteter i emner der praktisk matlaging inngår. Det vil bli opplyst om dette i de aktuelle emnebeskrivelsene.
Fører til grad
None. 60 credits.
Generell beskrivelse (utd.no)
Studiet i samfunnsrettet ernæring utforsker hvordan kosthold, helse og bærekraft er knyttet sammen, og hvordan politikk og samfunnsstrukturer påvirker våre matvaner.
Om studiet
Samfunnsrettet ernæring er et årsstudium som gir deg en solid forståelse av mat og ernærings rolle i samfunnet. Studiet tar for seg hvordan et sunt og bærekraftig kosthold bidrar til god helse og forebygger sykdom, og setter dette inn i en bredere sosial og politisk kontekst. Du vil utforske ulike faktorer som påvirker tilgangen på sunn mat i samfunnet, fra individets valg til offentlige reguleringer.
Hva lærer du?
Gjennom studiet får du innsikt i næringsstoffenes rolle i kroppen og hvordan kosthold påvirker helse på både individ- og befolkningsnivå. Du vil utforske bærekraftige matvaner og lære om ernæringspolitikk på både nasjonalt og globalt plan. Studiet legger vekt på formidling og samarbeid, og du vil utvikle evnen til å arbeide prosjektorientert i team.
Jobb- og karrieremuligheter
Et årsstudium i samfunnsrettet ernæring gir deg nye perspektiver på hvordan vi som samfunn kan fremme et sunt og bærekraftig kosthold på muligheter til å jobbe innen folkehelse, ernæring og mat.
Årsstudiet kan kombineres med annen kompetanse eller andre grader. Vi anbefaler videre studier dersom du ønsker en karriere innen samfunnsrettet ernæringsarbeid.
Generell beskrivelse av studiet
Tilstrekkelig god ernæring er en grunnleggende forutsetning for vekst, utvikling, læring, funksjon og helse gjennom hele livsløpet. Mat og måltider har stor betydning for trivsel og velvære og er for de fleste en viktig del av hverdagslivet. Selv om de fleste i Norge får dekket sitt energibehov, viser det globale sykdomsbyrde-prosjektet at uhensiktsmessig kosthold og spisemønster er blant faktorene som bidrar mest til sykdom, helsetap og nedsatt funksjon og trivsel her i landet. Samtidig påvirker kostholdets sammensetning miljøet gjennom klimaavtrykk og derigjennom livsbetingelsene på kort og lang sikt. Befolkningens kosthold og ernæringsstatus har derfor stor betydning i et folkehelseperspektiv.
Årsakene til ubalansert ernæring og konsekvensene av dette er mange og komplekse. Muligheten til god ernæring påvirkes av samfunnsstrukturer som lover og regler, politiske beslutninger, økonomiske forhold, tilgang til sunn mat og kostholds- og ernæringskompetanse hos individet og andre aktører. Dette betyr at arbeid for å fremme helse og trivsel gjennom god ernæring må bygge på solid kunnskap om slike faktorer.
Årsstudiet i samfunnsrettet ernæring skal gi studentene kunnskap om kosthold og ernæring, kjennskap til kostholds- og ernæringsutfordringer i befolkningen og kunnskap om samfunnsstrukturer og ernæringspolitiske føringer som påvirker befolkningens kosthold.
Emnene som inngår i årsstudiet i samfunnsrettet ernæring omhandler matvarekunnskap, kostråd og næringsstoffanbefalinger, arbeidsfysiologi med grunnleggende idrettsernæring, samfunnsrettet ernæringsarbeid, human metabolisme, samt nasjonal og global ernæringspolitikk. Programmet skal også fremme generiske ferdigheter knyttet til prosjektarbeid.
Internasjonalisering
De store ernæringsutfordringene er globale. Det er derfor viktig med et internasjonalt perspektiv på utfordringsbildet. Studentene vil møte globale perspektiver gjennom studieprogrammet. Undervisningsspråket i studieprogrammet er norsk, men noe undervisning vil gis på engelsk. Det vil også være engelsk pensumlitteratur.
Krav om datamaskin
Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.
Level of qualification
First cycle
Mål for studiet
Studentene skal tilegne seg verdier og viten om matkultur, kosthold og ernæring, fysisk, psykisk og sosial helse, kommunikasjon, samhandling og livsstil. Gjennom medvirkning skal de utvikle vitalitet både i studiet og i sin egen fagforståelse.
Arbeidet i studiet skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktiske aktiviteter,
praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon.
Påbyggingsmuligheter (ECTS)
The study programme can be a part of different bachelorprograms, f.ex. Bachelorprogam in public health work. It is possible to go further on with a unit of 30 ECTS credits one-semester program of deepening studies and master programmes at other universities / university colleges in Norway and other countries. The study programme may be useful as a basic for studies in medicine, physiotherapy, occupational therapy, nursing and authorised social education.
Studentevaluering
Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2. I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.
Studentutveksling
Det er gode muligheter for studentutveksling både innen Europa og med to universiteter i Australia. Ved studier i Australia blir det anbefalt å bygge på årsstudiet i Ernæring, mat og kultur med 30 eller 60 studiepoeng i etterkant.
Studentutveksling
Det legges til rette for internasjonal utveksling, som anbefales i breddeåret. For nærmere informasjon se Internasjonal avdelings nettsider og Fakultetets nettsider.
Type studium
Grunnstudium - 60 studiepoeng - 1 år - Kristiansand
Url til utdanning.no
https://www.uia.no/studier/program/samfunnsrettet-ernering-arsstudium/index.html
Utvekslingskoordinator (ECTS)
Study programme director: Associate Professor Sigrunn Hernes is programme co-ordinator.
Telephone: 0047 3814 1280, fax: 0047 3814 1301 and e-mail:
[email protected]Yrkesmuligheter
Studiet kan inngå i ulike bachelorutdanninger f. eks andre året i Folkehelsearbeid. Det kan bygges på med 30 studiepoeng fordypning og med mastergrad ved andre læresteder i inn- og utland. Studiet kan være nyttig som faglig grunnlag f eks for opptak til medisin, fysioterapi, ergoterapi, sykepleie og vernepleie.
Yrkesmuligheter og videre utdanning
Årsstudiet i samfunnsrettet ernæring kan inngå som breddevalg i bachelorprogram ved UiA, for eksempel bachelorprogrammene i folkehelsearbeid, idrett og kommunikasjon.
Kompetanse innenfor samfunnsrettet ernæring kan ha betydning innenfor stillinger i offentlig sektor på kommune-, fylkeskommune- eller statlig nivå. Kompetansen kan også brukes innenfor opplysningsvirksomhet og i frivillige organisasjoner som opererer på arenaer der kosthold og ernæring inngår som del av tilbudet eller er en del av det helsefremmende arbeidet.