Musikk, utøvende - klassisk - bachelor (4-årig)

Bachelorstudiet i utøvende musikk ved NTNU gir deg fundamentet du trenger for et fremtidig arbeidsliv som musiker.

I løpet av bachelorstudiets fire år utvikler studentene sine instrumentale og musikalske ferdigheter til et profesjonelt nivå, inkludert et personlig kunstnerisk uttrykk og god formidlingsevne. Dette skjer først og fremst gjennom omfattende og målrettet arbeid med hovedinstrumentet, både alene og i samspill med andre, og gjennom andre relevante aktiviteter og emner. Arbeidslivsrelevans og entreprenørskap står sentralt i de utøvende studiene.

I den klassiske fordypningen tilbyr vi utdanning på de fleste instrumenter: fløyte, obo, klarinett, fagott, horn, trompet, trombone, tuba, slagverk, fiolin, bratsj, cello, kontrabass, piano, sang, gitar og trekkspill. Kammermusikk og ensemblespill står sentralt i studiet. Strykere, blåsere og sangere jobber dessuten gjennom hele studiet med en fast akkompagnatør.

I studiets to siste år velger studentene faglig profil, mot kammermusikk, ensemblepraksis, komposisjon, akkompagnering eller lignende

Det er normalt krav om generell studiekompetanse.

Opptak og rangering skjer på grunnlag av opptaksprøve alene. Opptak til bachelorprogrammet forutsetter gode ferdigheter på hovedinstrument og grunnleggende ferdigheter i klaverspill. Det forutsettes dessuten grunnleggende ferdigheter i musikkteori, musikkhistorie og gehør.

Prosedyre for søknad og gjennomføring av opptaksprøve, inkludert repertoarkrav, oppdateres på studieprogrammets nettside i god tid før opptaksprøven. Studieprogrammet er ikke del av Samordna opptak og har tidligere søknadsfrist, se programmets nettside.

Vurderingsformene som primært blir brukt, er

• praktisk eksamen, som tester studentenes praktiske og kunstneriske utøvende ferdigheter i de aktuelle emnene
• arbeider, hvor studentens innsats i og mellom undervisning danner grunnlaget for karakteren bestått/ikke bestått
• mappevurdering, hvor studenten leverer skriftlige arbeider som vurderes samlet ved semesterets eller studieårets slutt. Mappen kan bestå av både tekst og notematerialer.
• oppgave, som tester studentens dybdekunnskap i et gitt tema og evne til skriftlig fremstilling.
• muntlig eksamen, hvor studenten må vise evne til refleksjon og muntlig fremstilling av emnets innhold.

Studiet har en praktisk kunstnerisk hovedprofil, og sammensetningen av vurderingsformene gjenspeiler dette.

Ved Institutt for musikk utdanner vi fremtidens profesjonelle musikere og musikkpedagoger innen jazz, klassisk og kirkemusikk.

På bachelorprogrammet i utøvende musikk skal studentene utvikle instrumentale og musikalske ferdigheter på et profesjonelt nivå, et personlig kunstnerisk uttrykk, samt utvikle en god formidlingsevne. Dette skjer i møtet mellom de som allerede er profesjonelle musikere og studentene, og gjennom hardt og målrettet arbeid på hovedinstrument, gehør og i andre relevante fag

Bachelorprogrammet har tre studieretninger:

• Klassisk
• Jazz
• Kirkemusikk

Klassisk og kirkemusikk er fireårige studieretninger. Jazzutdanningen er treårig med mulighet for et fjerde år med praktisk-pedagogisk utdanning.

Bachelorstudentene på utøvende musikk klassisk får gjennom studiet internasjonal kompetanse gjennom en rekke ulike aktiviteter og tilbud, som:

• Mesterklasser og workshops med internasjonale musikere og komponister i en årlig prosjektuke i september.
• Studieturer og ekskursjoner til relevante utenlandske utdanningsinstitusjoner.
• Utenlandske studenter som kommer på utvekslingsopphold til vårt studiested.
• Internasjonalt utøvende masterprogram, med studenter fra alle verdenshjørner, der en del undervisning og aktiviteter er felles med bachelor klassisk.
• Utenlandske forelesere og musikere som underviser fast innenfor studieprogrammet.
• Praksis og observasjon i ensembler som Trondheim Symfoniorkester som har musikere fra mange nasjoner, og der solister og dirigenter gjerne er internasjonale kapasiteter.
• Bruk av internasjonalt pensummateriale i ulike emner og kurs.
• Studier og utøving av musikk fra store deler av verden.

Studentenes arbeidstid fordeler seg på en rekke aktiviteter, der øving på instrumentet utgjør brorparten. I tillegg kommer studering av noter, partiturer, bøker og annet materiell, og ikke minst lytting til repertoar, historiske innspillinger osv. Den timeplanfestede undervisningen består av individuell undervisning, gruppeundervisning, klasseundervisning, forelesninger, praksis, veiledning mm.

For utøvende musikkstudenter er dessuten deltakelse i kulturlivet viktig for å forstå egen rolle og få et godt utbytte av studietiden. Det forventes at studentene går på konserter og deltar i kulturaktiviteter som er med på å styrke dem som utøvere og reflekterte mennesker.

Generelt om arbeidsbelastning på NTNU:

Studieåret er fastsatt til 40 uker og en fulltids utdanning gir 60 studiepoeng pr år. Studieprogram ved NTNU bygger på at et studieår utgjør minimum 1500 timers og normalt ikke mer enn 1800 timers arbeidsinnsats for studentene, jf. krav til studietilbudet i forskrift til universitets- og høyskoleloven § 1-11. Brutt ned betyr dette følgende for studentenes forventede gjennomsnittlige arbeidsinnsats (enkelte emner og enkelte studier kan ha høyere krav til studentene):

• 40 – 42,5 timer pr uke (gjennomsnitt for studieåret).
• 26 – 29 timer pr studiepoeng (gjennomsnitt for studieåret)
• Én -1- ukes arbeid tilsvarer ca. 1,5 studiepoeng
• Et emne på 7,5 studiepoeng tilsvarer ca. 5 uker arbeid.

Fordeling av tidsbruk mellom timeplanfestede læringsformer, ikke-timeplanfestede læringsformer, og egeninnsats/selvstudium vil kunne variere fra emne til emne, avhengig av enkeltemners innhold, nivå og form for læringsaktiviteter.

Alle studenter på utøvende bachelor har obligatorisk kurs i musikkformidling. For klassisk og kirkemusikk ligger kurset under hovedinstrumentemnet i tredje studieår. Kurset innebærer trening i og bevisstgjøring i praktisk musikkformidling, gjennom blant annet planlegging og gjennomføring av konserter og turneprogram for DKS – Den kulturelle skolesekken. Det hentes inn forelesere eller gjestelærere med bransjekunnskap fra relevant kulturinstitusjoner.

Masteremnet Entreprenørskap for musikere er supplerende valgemne for øvrige utøvende bachelorstudenter. Emnet søker en bevisstgjøring av musikerens identitet, roller og muligheter innenfor kulturlivet, og fokuserer spesielt på at studentene skal utvikle og presentere sin personlige profesjonelle portefølje.

Områdeemnet Innovasjon og entreprenørskap i praktisk-estetiske fag legger tilrette for at studentene skal få en tidlig innføring og bevissthet rundt entreprenøskap innenfor sitt fagfelt.

Områdeemne

Studenter på bachelorprogrammet i utøvende musikk kan velge ett av disse: HFO1001 Forståelse av kunstig intelligens: Kritiske perspektiver, HFO1002 Entreprenørskap og nyskaping i praktisk-estetiske fag, HFO1003 Tverrfaglige perspektiver på mangfold, HFO1004 Menneskets tidsalder? Miljøhumanistiske perspektiver.

HFO1002 Entreprenørskap og nyskaping i praktisk- estetiske fag (7,5 studiepoeng) er spesielt utviklet for, og adgangsregulert til, studenter fra praktisk-estetiske fag.

Examen philosophicum

Studenter på bachelorprogrammet i utøvende musikk skal ha EXPH0100 Examen philosophicum for humaniora og estetiske fag i 5. semester.

Bachelorkandidatene i utøvende musikk

• kan utøve musikk på høyt nivå, og behersker et bredt og variert repertoar for sitt instrument
• har omfattende erfaring med samspill og ensemblespill
• er selvstendige i øving, innstudering og musikalsk formidling
• kan reflektere over egen kunstnerisk virksomhet og utvikling
• kan integrere kunnskap fra teori og praksis i sin utøvende virksomhet
• kan kommunisere og formidle musikk i konserter og publikumsmøter
• kan kommunisere ny og tidligere ervervet kunnskap

Bachelorkandidatene i utøvende musikk

• kan arbeide målrettet, selvstendig og ansvarlig, alene og i samarbeid med andre
• kan reflektere kreativt, konstruktivt og kritisk over egen og andres praksis og i møte med kjente og ukjente problemstillinger
• kan reflektere over etiske og sosiale problemstillinger knyttet til eget fag
• har kunnskap om sammenhengen mellom yrkeskarriere og helse

Bachelorstudentene på utøvende musikk klassisk får gjennom studiet internasjonal kompetanse gjennom en rekke ulike aktiviteter og tilbud, som:

• Mesterklasser og workshops med internasjonale musikere og komponister i en årlig prosjektuke i september.
• Studieturer og ekskursjoner til relevante utenlandske utdanningsinstitusjoner.
• Utenlandske studenter som er på utvekslingsopphold ved vårt studiested.
• Internasjonalt utøvende masterprogram, med studenter fra alle verdenshjørner, der en del undervisning og aktiviteter er felles med bachelor klassisk.
• Utenlandske forelesere og musikere som underviser fast innenfor studieprogrammet.
• Praksis og observasjon i ensembler som Trondheim Symfoniorkester som har musikere fra mange nasjoner, og der solister og dirigenter gjerne er internasjonale kapasiteter.
• Bruk av internasjonalt pensummateriale i ulike emner og kurs.
• Studier og utøving av musikk fra store deler av verden.

Bachelorkandidatene i utøvende musikk

• har kunnskap om musikk som fenomen, musikkens historie og tradisjoner,
• har kunnskap om musikkens funksjon og rolle i et kulturelt og samfunnsmessig perspektiv
• kjenner til relevant kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning innenfor sitt fagområde, og anvender dette i sitt arbeid
• har kunnskap om ulike øvings- og læringsstrategier, og benytter dette i sitt arbeid med innøving, øving og utøving på instrumentet
• har kunnskap om relevant arbeidsmarked og entreprenørskap for musikere

Studiet består av individuell-, gruppe- og klasseundervisning samt egne studier med utgangspunkt i undervisningen. Det stilles store krav til selvstendig arbeid. Individuell øving og forberedelse utgjør en vesentlig del av den totale studieinnsatsen. I studiets første to år vil det håndverksmessige vektlegges relativt tungt, mens personlig og kunstnerisk uttrykk vies større plass senere i studiet. Samspill og samarbeid står sentralt, både gjennom undervisning, aktiviteter og i studentens eget arbeid.

Deler av bachelorstudiet er organisert som prosjekter. Prosjektene er oftest av utøvende art, men organiseres også som seminarer og workshops ol. I definerte prosjektuker faller den ordinære undervisningen bort. Tilfredsstillende deltakelse i undervisning, forelesninger, konserter mm i prosjektuker er obligatorisk, på linje med annen undervisning.

Studentene møter forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid blant annet gjennom sine læreres konserter og prosjekter, gjennom presentasjoner fra stipendiater, gjennom faglige besøk av enkeltmusikere og ensembler som gjester instituttet med workshops og konserter osv.

Som hovedregel følger studentene den studieplanen som gjelder ved studentens oppstart. På grunn av større endringer i studieplanen, gjelder følgende overgangsordninger:

Kull 2023: I studieåret 2024/2025 tar studentene MUSP4155 Samspill og MUSP4156 Øving og læring i stedet for MUSP4164 Musikkforståelse og EXPH0001. I studieåret 2025/2026 tar studentene MUSP4175 Musikkformidling og entreprenørskap og EXPH0001 Examen philosophicum for humaniora og estetiske fag (høst) i stedet for MUSP4171 Musikkforståelse C.

Utøvende musikkstudenter får relevant og viktig praksis gjennom direkte kontakt med aktuelle institusjoner i kulturlivet. Dette skjer f.eks som kortere samarbeidsprosjekter med Trondheim Symfoniorkester, TrondheimSolistene, med Trondheim kammermusikkfestival m.fl.

Studenter som gjennom prøvespill godkjennes for Ensemblepraksis-emnene kan få praksis i Trondheim Symfoniorkester, TrondheimSolistene, Luftforsvarets musikkorps eller Trondheim Vokalensemble, der de fungerer side om side med ensemblets profesjonelle musikere/sangere.

Mange studenter, både sangere og instrumentalister får verdifull erfaring og praksis gjennom valgemnet Symfonisk kor, der de deltar i operaoppsetninger mm med Trondheim Symfoniorkester & Opera.

Gjennom emnet Musikkformidling og entreprenørskap i 3. studieår får alle studenter i studieprogrammet praksis gjennom DKS, Den kulturelle skolesekken.

Pianostudentene får hvert år relevant praksis gjennom konsertprosjekt i samarbeid med Ringve musikkmuseum, og sangstudentene har årlig prosjekt i samarbeid med profesjonelle konsertarrangører, f.eks Bruket kulturhus og Nidaros Vokal.

Studentene får god konserttrening gjennom samarbeid med ulike konsertarrangører i byen, f.eks i Vår Frue kirke, Nidarosdomen, Antikvariatet, Dokkhuset m.fl.

Alle studenter på studieprogrammet tar de samme emnene de to første studieårene, for så å velge valgemner i 3. og 4. år. De som søker om overgang til DÅM kan gjøre dette etter fullført 1. studieår (se egen beskrivelse).

1. studieår:

• MUSP4150 Hovedinstrument A
• MUSP4153 Gehør
• MUSP4152 Satslære
• MUSP4155 Samspill
• MUSP4156 Øving og læring

2. studieår:

• MUSP4160 Hovedinstrument B
• MUSP4162 Gehør B
• MUSP4163 Satslære B
• MUSP4165 Musikkforståelse
• Områdeemne: Velg ett av disse: HFO1001 Forståelse av kunstig intelligens: Kritiske perspektiver, HFO1002 Entreprenørskap og nyskaping i praktisk-estetiske fag, HFO1003 Tverrfaglige perspektiver på mangfold, HFO1004 Menneskets tidsalder? Miljøhumanistiske perspektiver.

Bachelor klassisk med utøvende profil tar følgende emner:

3. studieår:

• MUSP4170 Hovedinstrument C
• MUSP4175 Musikkformidling og entreprenørskap (vår)
• EXPH0001 Examen philosophicum for humaniora og estetiske fag (høst)
• Valgbare emner 15 studiepoeng (se oversikt under)

4. studieår:

• MUSP4180 Instrument og framføring D og 30 sp valgbare emner (se oversikt under)
• eller MUSP4181 Instrument og framføring E

Valgemner:

Følgende emner kan velges i 3. studieår:

• MUSP4135 Kammermusikk A
• MUSP4136 Akkompagnering A
• MUSP4137 Biinstrument 1
• MUSP4138 Improvisasjon valgemne
• MUSP4721 Ensemblepraksis A

Følgende emner kan velges i 4. år:

• MUSP4143 Stilfordypning
• MUSP6007 Arrangering/komponering
• MUSP4145 Kammermusikk B
• MUSP4146 Akkompagnering B
• MUSP4547 Biinstrument 2
• MUSP4713 Ensemblepraksis B
• MUSP6008 Korledelse

Særskilte opptakskrav gjelder for flere av emnene. MUSP6007 og MUSP6008 er også EVU-emner, og søkes på lik linje som eksterne søkere. Dersom studenten ønsker å ta valgemner fra f.eks musikkteknologi eller musikkvitenskap, må dette godkjennes av studieprogramleder på utøvende musikk.

Det åpne musikerstudiet

Studenter som av faglige årsaker ønsker å erstatte noen av de obligatoriske emnene kan søke om overgang til det åpne musikerstudiet. I det åpne musikerstudiet (DÅM) er valgmulighetene større enn i et klassisk normalt løp. Krav til DÅM studenter er at de må ha bestått 1.studieår, og ha hovedinstrumentemne i minimum tre av de fire studieårene.

1. studieår:

• MUSP4150 Hovedinstrument A
• MUSP4153 Gehør
• MUSP4152 Satslære
• MUSP4155 Samspill
• MUSP4156 Øving og læring

2. studieår:

• MUSP4160 Hovedinstrument B
• Områdeemne: Velg ett av disse: HFO1001 Forståelse av kunstig intelligens: Kritiske perspektiver, HFO1002 Entreprenørskap og nyskaping i praktisk-estetiske fag, HFO1003 Tverrfaglige perspektiver på mangfold, HFO1004 Menneskets tidsalder? Miljøhumanistiske perspektiver.
• Andre relevante emner (22,5 sp) eller emner fra 2. år klassisk

3. studieår:

• MUSP4170 Hovedinstrument C
• EXPH0001 Examen philosophicum for humaniora og estetiske fag (høst)
• Andre relevante emner (22,5 sp) eller emner fra 3. år klassisk

4. studieår:

• enten MUSP4180 Hovedintrument D og 30 sp relevante emner
• eller MUSP4181 Hovedintrument E (60sp)
• eller andre relevante emner (60sp)

Som hovedregel følger studentene den studieplanen som gjelder ved studentens oppstart. ​Ny fellesemneordning gjelder derimot for alle som ikke har tatt perpsektivemne innen våren 2019.

Overgangsordning for fellesemner

Fra og med studieåret 2019/20 innføres ny fellesemneordning ved NTNU. Den gamle ordningen inneholdt emnene ex.phil., ex.fac. og et perspektivemne. Ex.phil beholdes i ny ordning, mens ex.fac.-emnene legges ned, og perspektivemnene erstattes av nye områdeemner.

Studenter som tas opp til studier høsten 2019, følger ny fellesemneordning.

For studenter som allerede er tatt opp til studieprogrammer ved HF, gjelder følgende:

• Kravet om Ex.phil. er uendret. Studenter som har bestått EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap (7,5 sp.) skal ikke ta EXPH0100 Examen philosophicum for humaniora og estetiske fag (7.5 sp) da disse emnene har faglig overlapp.
• Studenter som har Ex.phil. må i tillegg ha avlagt perspektivemne senest våren 2019 eller de må ta et områdeemne. For disse studentene er det ikke et krav om Ex.fac. Unntaket er i de tilfellene hvor studenter tar opp igjen perspektivemne ved stryk, forbedring av karakter eller på grunn av legeerklæring i et senere semester enn våren 2019. I disse tilfellene skal emnet være definert i studentens utdanningsplan som perspektivemne.
• Studenter som ikke har tatt Ex.fac., trenger ikke avlegge et slikt fellesemne.
• Studenter som har avlagt et perspektivemne trenger ikke ta områdeemne.
• Studenter som har tatt Ex.phil. og Ex.fac. på minst 15 studiepoeng trenger ikke å avlegge et områdeemne.
  
  Det Åpne Musikerstudiet
  Denne graden kan tas av studenter som starter på en av de to studieretningene klassisk eller kirkemusikk, men som ønsker å gå bort fra den fastsatte emnestrukturen og velge andre emner etter fullført første studieår. Dette kan være emner fra de andre studieprogram ved Institutt for musikk, eller relevante emner hentet fra hele NTNU. Hvert emne og emnekombinasjonene må godkjennes separat for å kunne inngå i den fireårige bachelorgraden. Opptak til studiet skjer etter skriftlig søknad. Søknaden må inneholde begrunnelse samt beskrivelse av ønsket studieinnhold, emner mm.

Krav til sammensetning av emner i DÅM:

• Tre av de fire studieårene skal inneholde emnene Instrument og framføring eller Orgelutøving
• Alle emner fra første studieår skal være fullført før overgang til Det åpne musikerstudiet.
• Fellesemnene EXFAC, EXPH og perspektivemne.
• Studiet må bestå av minimum 112,5 studiepoeng i utøvende musikk.

Det finnes mange alternativer for studenter som ønsker å ta deler av sine studier i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med en rekke universiteter og høgskoler, og det er også mulig å reise som «free mover» utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes hos NTNUs enhet for internasjonale relasjoner (EIR).

Instituttet anbefaler at studentene søker utenlandsopphold i femte, sjette eller sjuende semester av bachelorstudiet. Instituttet samarbeider med tilsvarende musikkutdanningsinstitusjoner i en rekke land, og kan tilby utvekslingsavtaler innenfor programmene Nordplus og Erasmus+. Ta kontakt med instituttet for mer informasjon.

For mange vil en kombinasjon av skapende, utøvende og pedagogisk virksomhet utgjøre hverdagen etter endt utdanning. Studiet er bygget opp for å gi kandidatene den spesialkompetanse og fleksibilitet som kreves av dagens utøvende musikere.

Eksempler på yrker som rekrutterer fra utøvende musikkutdanning er: orkestermusiker, militærmusiker, distriktsmusiker, kulturskolelærer, musikklærer i grunnskole og videregående skole, dirigent/instruktør i fritidsmusikklivet, og ikke minst et stort frilansmarked der det er behov og rom for kreative musikere og kunstnere.

Mange tidligere studenter har funnet sin egen rolle i frilansmarkedet der konsertering og turnering solistisk og med etablerte ensembler, studiooppdrag, teaterengasjementer, skolekonserter mm utgjør et stort arbeidsmarked. Innenfor opplæringssektoren er det stadig mangel på kvalifiserte lærerkrefter i instrumentalopplæringen og musikkfagene i mange skoleslag.

Praktisk-pedagogisk utdanning i kombinasjon med utøvende bachelor gir kompetanse for undervisning i ulike skoleslag.

Mange får også i oppdrag å arrangere musikk til ulike sammenhenger, bidra med musikk til livets store anledninger som bryllup, begravelse og andre begivenheter, delta i organisering av kulturlivet, mm.