Digitalisering og programmering for yrkesfaglærere i vgs. (ED, TEK) og ToF–lærere

Følgende gjelder for begge emnene i studieprogrammet: Mappevurdering bestående av refleksjonsnotat, prosjektleveranse 1 midtveis i semesteret sammen med en videopresentasjon, prosjektleveranse 2 som er en sluttrapport, demonstrasjon av fungerende løsning/opplegg, og utprøving i egen klasse. Sluttkarakteren angis med bokstavkarakter.

Øvingsoppgaver mellom samlingene som må være godkjent (tilsvarende minst en C) for å få sluttkarakter i emnet.

Gjentak ved neste gjennomføring av hvert av emnet.

Det gjennomføres 5 digitale heldagssamlinger på Zoomplattformen i hvert emne, hvor det typisk introduseres 2 eller flere tematiske moduler, som presenteres med en kort introduksjon og følges av en problemstilling som studentene skal løse enten individuelt eller gruppevis i digitale siderom. De vil typisk ha støttemateriale lagt ut på Blackboard eller pekt på dersom det finnes bra læringsmateriale på YouTube eller i form av "tutorials" ute på nettet.

Mellom samlingene er det forventet at de jobber med tematikk og relevant underlagsmateriale, eller leverer svar på øvinger eller miniprosjekter.

Alle studentene jobber som lærer i VGS samtidig som de tar emnene YR6019 og YR6020, og har i prinsippet frikjøpt tid for å følge et emne på 15 Sp i hvert av de to semestrene, men vi opplever ofte at det ikke er realistisk å forvente at alle får til en jevn arbeidsflyt gjennom hvert semester, og det kan gå i rykk og napp for en del av studentene.

Jeg vil anslå at medregnet egeninnsatsen mellom samlingene, pluss det ganske omfattende sluttprosjektet, som de aller fleste legger mye arbeide i, så legger vi opp til en belastning som tilsvarer ca. 10 ukers arbeid pr. emne på 15 Sp

• Ikke relevant siden emnet gjennomføres med digitale samlinger, og studentene kommer fra hele landet

Studenten skal kunne:

• bygge, programmere, feilsøke og teste enkle mikrokontrollerbaserte sensornoder som inngår i et IoT-system med trådløs konnektivitet mellom de lagene det består av
• benytte simuleringsverktøy, eksempelvis Tinkercad Circuits, i utviklingsprosessen
• utvikle undervisningsopplegg som forbereder elevene på å håndtere typiske arbeidsoppgaver knyttet til IoT-systemer eller lignende typer digitaliserte løsninger.
• undervise elevene i å bygge, programmere, feilsøke, teste, installere og vedlikeholde enkle mikrokontrollerbaserte sensornoder som inngår i et IoT-system med trådløs konnektivitet mellom de forskjellige lagene

Studenten skal kunne:

• kommunisere og diskutere IoT-relatert teknologi på et grunnleggende plan relatert til aktuelle problemstillinger innen de ulike yrkesfagene
• tilegne seg ny kunnskap og bygge videre kompetanse, særlig innen programmering mikrokontrollerprogrammering, sensorer og IoT-løsninger
• formidle studiets hovedtemaer på en måte som understøtter både dybdelæring og livslang læring hos studentenes egne elever.

Kandidaten skal forstå

• drivkreftene som har skapt den såkalte 4. industrielle revolusjon med "Internet of Things"-systemer (IoT-systemer) som et helt sentralt element, og som i årene framover med økende takt vil endre mye av den teknologiverdenen fagarbeideren møter i utøvelsen av sitt yrke.
• oppbyggingen av enkle IoT-systemer, og hva som er hovedfunksjonen til de enkelte elementene i et slikt system, og hvordan de samvirker
• mer inngående den grunnleggende oppbyggingen av og virkemåten for det fysiske laget i IoT-systemer, altså der vi finner mikrokontrollerbaserte sensornoder med trådløs konnektivitet mot internett og de høyere lag i systemet
• prinsippene bak mikrokontrollere og bruken av dem for å bygge både enkeltstående digitaliserte løsninger, såvel som komplekse IoT-systemer.
• hvordan utviklingen av nye sensorteknologier og produksjonsmetoder har åpnet for et skred av instrumentering av verden rundt oss, med den tilhørende trådløse sammenkoblingen av alle sensorene og andre enheter over internett.
• gangen i et IoT-prosjekt fra problemformulering til ferdig testede løsninger, og videre inn i drifts- og vedlikeholdsfasen.

Studiet er nettbasert med et antall digitale samlingsdager. Undervisningen er studentaktiviteter og praktisk orientert med flere mindre prosjekter underveis, og et større gjennomgående prosjekt med rapportinnlevering og presentasjon av resultatene ved slutten av hvert semester. Det legges opp til mye gruppearbeid både under og mellom samlingene, med tett oppfølging fra faglærer og læringsassistenter. Det vil være ukentlige aktiviteter som online forelesninger og jevnlige obligatoriske arbeidskrav (øvinger). Studentene oppmuntres til å bygge nettverk til hjelp under studieløpet og inspirasjon og utveksling av erfaringer etter endt studium.

Læringsmaterialet inkluderer interaktivt læremateriell og videoer gjøres tilgjengelig for studentene, og online samarbeid og veiledning gjennomføres i sosiale rom. Avhengig av studentenes geografiske lokalisering, vil det også gis tilbud om å organisere frivillige samlinger.

Studentene vil møte fysiske læringsplattformer, slik som programutviklingskort og elektronikkomponenter som skal kobles og programmeres, såvel som digitale verktøy. Det vil benyttes både trykte og nettbaserte læringsressurser

Gjennom de obligatoriske øvingene vil studentene prøve ut ny faglig og fagdidaktisk kunnskap i egen undervisning.

Semester 1 - høst: YR6019 Grunnleggende mikrokontrollerprogrammering og digitalisering i yrkesfagene (15 sp)

Semester 2 - vår: YR6020 Mikrokontrollersystemer med IoT-anvendelser (15 sp)

Studiet består av to emner med undervisning og avsluttende vurdering for emne 1 i høstsemesteret, og tilsvarende for emne 2 påfølgende vårsemester. Studiet er organisert med progresjon på 50% av et normert fulltidsstudium, med belastning 15 studiepoeng pr. semester.