Biologi - bachelor

Bachelor i biologi – for deg som vil forstå og redde naturen

Er du nysgjerrig på hvordan naturen fungerer – og hvordan vi kan ta bedre vare på den? Med en bachelor i biologi ved NTNU får du innsikt i alt fra klimaendringer og artsmangfold til hvordan dyr og planter overlever ekstreme forhold.

Biologi handler ikke bare om natur – det handler om framtida vår. Du lærer hvordan biologer jobber med bærekraft, matproduksjon, sykdomsbekjempelse og det grønne skiftet. Studiet gir deg verktøyene til å forstå komplekse sammenhenger og bidra med løsninger på globale utfordringer.

Eksempler på spørsmål du kan utforske:

• Hvordan påvirker klimaendringer dyr og planter?
• Hvorfor synger fuglene?
• Hva skjer med naturen når mennesker griper inn?
• Hvor mange avkom kan en fisk få?

Studiet passer for deg som liker å være ute i felt, jobbe på lab, stille spørsmål og finne svar. Du får både teori og praktisk erfaring – og åpner døra til spennende jobber og videre studier. Studiet legger også vekt på samarbeid og sosialisering gjennom ulike feltkurs og laboratorieøvelser, noe som skaper et unikt samhold og venner for livet.

Vil du være med og gjøre en forskjell? Start med biologi!

Spesielle opptakskrav

Spesielle opptakskrav kommer i tillegg til kravet om generell studiekompetanse.

REALFA: Du må dokumentere Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og ett av følgende krav

• Matematikk R2 eller
• Fysikk 1 og 2 eller
• Kjemi 1 og 2 eller
• Biologi 1 og 2 eller
• Informasjonsteknologi 1 og 2 eller
• Geofag 1 og 2 eller
• Teknologi og forskningslære 1 og 2.

Kvoter

Ordinær kvote, Kvote for førstegangsvitnemål.

Opptakskrav til det 3-årige bachelorprogramet i biologi er:

Opptaksbegrensninger:

Det tas opp 75 studenter til programmet (2009). Målgruppen for programmet er elever i videregående skole med interesse for biologi, bioteknologi, natur og/eller miljø, eller anvendelse av biologi i andre deler av naturvitenskapen og teknologi.

Hva er biologi?

Biologi er studiet av livet på jorda, fra den minste celle til hele økosystemer. Biologistudiet ved NTNU tar utgangspunkt i samspillet mellom artene og naturmiljøet, og tar sikte på å bygge en forståelse for sammenhenger, mekanismer og endringsprosesser i naturen. Det gis også en solid innføring i å kunne beskrive og systematisere de artene som man finner i naturen.

Hvorfor velge biologi?

Er du interessert i å forstå sammenhenger i naturen og liker en god blanding av praktisk arbeid og teori, er biologistudiet et program for deg. Biologer jobber både i laboratorier og ute i naturen. Feltkurs og ekskursjoner er viktig for utdanningen i biologi ved NTNU, og kursene har både faglige og sosiale elementer. Nye instrumenter sørger for å holde studentene oppdatert på utviklingen i de ulike fagfeltene. Biologi spiller også en viktig rolle i sykdomsbekjempelse, matproduksjon og andre spørsmål som er avgjørende for menneskenes framtid på jorda. Derfor er biologi viktigere for verden enn noen sinne!

Fagområdet biologi er både omfattende og variert. De siste ti årene har intensiv forskning og nye avanserte metoder ført til at kunnskapsmengden har vokst kraftig. Klassiske biologiske fagområdene som økologi, etologi og fysiologi har fått følge av nye områder, som grenser tett opp mot medisin, teknologi, miljøvern og naturforvaltning. Samtidig har biologisk forskning tatt i bruk avansert matematikk, statistikk og IT.

For studenter betyr dette at mengden informasjon å forholde seg til er stor. Samtidig innebærer det også at muligheten til å velge blant studieretninger og emner for fordypning aldri har vært større.

I enkelte biologiemner inngår ekskursjon som en obligatorisk aktivitet.

Dette gjelder først og fremst BI1002 Faunistikk og floristikk. Dette emnet (inkl ekskursjon/feltkurs) er obligatorisk for alle, og foregår over flere dager i slutten av juni/starten av juli og delvis starten av august den første sommeren på biologistudiet. Dagsekskursjoner foregår i mai/juni, feltkurs foregår i juni og juli, og praktisk eksamen er i begynnelsen av august.

Beskrivelse av emner med feltkurs/ekskursjon ligger i emnebeskrivelsen. Ofte er disse emnene adgangsbegrenset, slik at det er viktig å melde seg innen hhv 1. juni for høstemner, og 1. desember for våremner. Dette gjelder selv om emnet ligger som obligatorisk emne i studieplanen.

BI2034 Samfunnsøkologi og økosystemer, og BI2025 Dyreøkofysiologi og økotoksikologi er emner som starter semesteret med feltkurs.

BI2036 Biodiversitet har 1 ukes feltkurs i starten av oktober.

Fellesemner i bachelorstudiet i biologi

I bachelorgraden skal det inngå to fellesemner: Exphil og områdeemne. Områdeemne skal representere en annen studiekultur enn studieprogram i biologi. Man skal kun velge ett områdeemne i løpet av bachelorgraden. I revidert bachelorgrad er det planlagt at både exphil og områdeemne skal tas i 4.semester.

Bachelorkandidaten i biologi skal ha opparbeidet seg følgende ferdigheter:

• Kananvende vitenskapelige arbeidsmetoder i felt og på laboratoriet.
• Benytte grunnleggende teoretiske prinsipper for analyse og tolkning av biologisk informasjon.
• Kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning.
• Kan vurdere kritisk, fornye og videreutvikle sin faglige kompetanse ved bruk av vitenskapelig primærlitteratur.
• Kan håndtere kjemiske stoffer og biologisk materiale og forstå miljømessige konsekvenser av disse, med fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS).
• Kan bidra i bærekraftig utvikling i samfunnet hvor naturmangfold og biodiversitet blir prioritert.
• Kan formidle fagstoff skriftlig og muntlig, på både norsk og engelsk

I tillegg til et felles læringsmål for hele bachelorstudiet har hver enkel faglig fordypning følgende dellæringsmål:

Fordypning i økologi, adferd og evolusjon skal gi kandidater følgende kunnskap etter fullført utdanning:

• Kunne analysere og løse biologiske problemer i økologi, atferd, evolusjon og biosystematikk.
• Ha grunnleggende ferdigheter i felteksperimenter samt erfaring i analyser og tolking av data.
• Kunne reflektere og videreutvikle sin faglige kompetanse.

Fordypning i celle- og molekylærbiologi, fysiologi og økotkosikologi skal gi kandidater følgende kunnskap etter fullført utdanning:

• Ha grunnleggende ferdigheter i praktiske metoder innen fysiologi, celle- og molekylærbiologi og økotoksikologi.
• Skal kunne behandle, tolke og presentere enkle resultater fra laboratorieforsøk.
• Kunne reflektere over egen faglig utøvelse innen fysiologi, celle- og molekylærbiologi og økotoksikologi i et bærekraftig perspektiv, samt videreutvikle sin faglige kompetanse.

Fordypning i marinbiologi og akvakultur skal gi kandidater følgende kunnskap etter fullført utdanning:

• Kunne anvende grunnleggende metoder for analyse og tolkning av biologisk informasjon.
• Ha grunnleggende ferdigheter i felt-og laboratorieeksperimenter samt erfaring i analyser og tolking av marin informasjon.
• Kunne reflektere og videreutvikle sin faglige kompetanse innenfor det marine felt.

Oppmeldingsfrist for undervisning og vurdering er 15.september for høstsemesteret og 1.februar for vårsemesteret.

Tentativ plan for valg av fordypning på bachelor i biologi er innen 1.februar 4.semester.

Flere emner på bachelor i biologi er adgangsbegrenset, som betyr at de har tidligere frister for oppmelding til undervisning enn vanlig. Det framgår i emnebeskrivelse om et emne er adgangsbegrenset og hvilken oppmeldingsfrist man må forholde seg til. Man må huske å melde seg opp til adgangsbegrensede emner innen fristen selv om emnet er obligatorisk i studieplanen.

Les mer om frister for å søke om utveksling under "Utenlands".

En student som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende generelle læringsutbytte:

Bachelorkandidaten i biologi skal ha opparbeidet seg følgende generell kompetanse:

• Kunne kombinere innsikt fra flere fagfelt, spesielt innenfor biologi og kjemi.
• Ha god trening i å vurdere etiske og vitenskapelige problemstillinger i henhold til ulike arbeidsoppgaver.
• Ha bred kunnskap i anskaffelse, vurdering og bruk av relevant og faglig informasjon.
• Ha innsikt i sentrale problemstillinger og bærekraftig nytenkning innenfor sitt spesialiseringsområde.
• Kunne arbeide i prosjekter, både selvstendig og sammen med andre og formidle fagstoff skriftlig og muntlig på norsk og engelsk.
• Ha god trening i utveksling av synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor samme fagområde.

I tillegg til et felles læringsmål for hele bachelorstudiet har hver enkelt fordypning følgende dellæringsmål:

Fordypning Økologi, atferd og evolusjon

Kandidaten skal ha kunnskaper i hovedområdene økologi, atferd, evolusjon og biosystematikk med en spesialisering i et eller flere av feltene. Det er i studiet lagt vekt på mikro- og makroevolusjonære og bevaringsbiologiske prinsipper og kunnskapsbasert formidling i et område av biologien som endrer seg raskt. Etter studiet skal kandidaten ha analytiske ferdigheter i forhold til problemstillinger innen hovedområdene med erfaringer fra felt- og laboratoriestudier.

Forydpning Celle- og molekylærbiologi, fysiologi og økotoksikologi

• Kandidaten har gode oppdaterte fysiologiske kunnskaper om generelle fysiologiske prinsipper, organfysiologi og reguleringsmekanismer og behersker sentrale fysiologiske mekanismer som inngår i utvalgte gruppers tilpasninger til ulike miljø. Fordypningen gir erfaring med metoder og trening i søking, lesing og oppsummering av vitenskapelig litteratur.
• Kandidaten får oppdatert kunnskap om celleorganellers og cellemembraners struktur og funksjon, samt grunnleggende kunnskaper om eukaryote cellers molekylærbiologi. Etter å ha fullført fordypningen skal kandidaten ha god kjennskap til laboratorieutstyr og til metoder brukt innen molekylærgenetikk, proteinseparering, proteinidentifisering og immunologi.
• Kandidaten har gode kunnskaper i hvordan forurensinger og miljøgifter påvirker organismers helse med spesielt fokus på økotoksikologi. Det er i studiet lagt vekt på effekter i biologiske systemer, fra molekylære, cellulære, fysiologiske effekter til effekter på populasjons og økosystemnivå. Etter studiet skal kandidaten ha analytiske ferdigheter i forhold til problemstillinger innen hovedområdene med erfaringer fra felt- og/eller laboratoriestudier.

Fordypning Marinbiologi og akvakultur

Kandidaten skal ha grunnleggende kunnskaper om naturlige kjemiske og fysiske prosesser i fjord- og kystområder og grunnlaget for produksjon av organismer og de prosesser som styrer biodiversiteten i marine systemer. Etter studiet skal kandidaten ha analytiske ferdigheter i forhold til problemstillinger i marin biologi og akvakultur med erfaring både fra felt- og laboratoriestudier.

Bachelorkandidaten i biologi skal ha opparbeidet seg følgende kunnskap:

• Ha brede kunnskaper om levende organismer, fra molekylære prosesser i cellen til utvikling av mangfoldet av organismer, deres oppbygning, funksjon, slektskapsforhold og samspill med omgivelsene.
• Ha generell kunnskap om norske arter og samfunnstyper.
• Forstå evolusjonære prosesser fra molekylært til økologisk nivå.
• Ha gode basiskunnskaper i kjemi, matematikk, statistikk og molekylære metoder.
• Ha kjennskap til forskning i faget, der vitenskapelig metodikk med hypotesetesting gjennom eksperimenter står sentralt.
• Ha kjennskap til biologiens historie og hvordan biologi kan anvendes for å løse lokale og globale problemstillinger og bærekraftig forvaltning av naturressurser.

I tillegg til det felles læringsmål for hele bachelorstudiet har de faglige fordypningene følgende dellæringsmål:

Fordypning i økologi, adferd og evolusjon skal gi kandidater følgende kunnskap etter fullført utdanning:

• Ha grunnleggende kunnskaper i disiplinene: økologi, atferd, evolusjon og biosystematikk.
• Ha grunnleggende kunnskap om hvordan biologi kan gi forståelse for og løse miljøutfordringer.
• Ha grunnleggende kunnskap om det biologiske mangfoldet på jorda og utfordringer når det gjelder bevaring av dette.
• Kunne anvende kunnskaper i biologi- og statistikk på teoretiske og/eller eksperimentelle områder valgt ut fra interesse.
• Ha en oppdatert og dyp forståelse for evolusjonære og økologiske prosesser og gode kunnskaper om dyrs atferd.
• Ha en oppdatert kunnskap om problemer som miljøendringer og tap av biologiske mangfold på genetisk, arts og naturtypenivå.

Fordypning i celle- og molekylærbiologi, fysiologi og økotoksikologi skal gi kandidater følgende kunnskap etter fullført utdanning:

• Ha bred kunnskap om hvordan planter og dyr fungerer i sitt naturlige miljø. Innsikt i fysiologiske utfordringer som ligger i ulike miljøer, samt oppbygning og funksjonen av sentrale organsystem hos forskjellige plante- og dyregrupper som gjør dem i stand til å takle disse utfordringene.
• Ha grunnleggende forståelse av funksjonen til arv, DNA, RNA, proteiner, lipider og andre signalmolekyler i organismer.
• Ha bred kunnskap om cellers og celleorganellers struktur, virkemåte og interaksjoner
• Forstå og bruke relevant utstyr og metoder
• Ha grunnleggende forståelse for forsknings- og bærekraftig utviklingsarbeid innenfor moderne fysiologi, celle- og molekylærbiologi og økotoksikologi.
• Kunne oppdatere sin kunnskap i fysiologi, celle- og molekylærbiologi og økotoksikologi.

Fordypning i marinbiologi og akvakultur skal gi kandidater følgende kunnskap etter fullført utdanning:

• Ha grunnleggende kunnskaper og kunne analysere kjemiske og fysiske prosesser i hav, fjord- og kystområder og de sentrale fysiologiske og økologiske mekanismene.
• Ha bred forståelse for biologiske rammebetingelser for produksjon av akvatiske organismer.
• Ha grunnleggende kunnskap om interaksjoner mellom organismer, og mellom organismer og de abiotiske faktorer i marine næringsnett.
• Ha bred kunnskap om marin biodiversitet og økologi på alle nivå: celler, individer, arter, populasjoner og samfunn med bred erfaring fra felt- og laboratoriearbeid.
• Ha grunnleggende biologisk kompetanse innen kultivering av marine organismer som grunnlag for akvakultur.

Studieplan til bachelor i biologi er fra og med høst 2025 av under revidering.

1.-3. semester er likt for alle på bachelorgraden. Tentativ plan for 4.-6.semester er at studenter skal velge emner innen tre faglige fordypninger:

• Celle- og molekylærbiologi, fysiologi og økotoksikologi
• Økologi, atferd og evolusjon
• Marinbiologi og akvakultur

Alle studieretningene gir en hovedprofil i biologi, med minimum 82,5 sp i biologi.

HMS-kurs ved oppstart og Realstart.

Realstart er en del av studentenes oppstartsuke sammen med immatrikuleringa i uke 33. For å bidra til trygg og sikker studiesituasjon under lab og felt arrangeres også obligatoriske sikkerhetskurs.

Valg av studieretning

Bachelor i biologi er fra og med høst 2025 av under revidering.

1.-3. semester er likt for alle på bachelorgrad.

Tentativ plan for 4.-6.semester er at studenter skal velge mellom tre faglige fordypninger: 1) celle- og molekylærbiologi, fysiologi og økotoksikologi; 2) økologi, adferd og evolusjon; 3) marinbiologi og akvakultur. Valg av fordypning legger føring for obligatoriske emner. Valg av fordypning skal ikke påvirke hvilket masterprogram man kan velge ved institutt for biologi, men kan påvirke hvilke masteroppgaver man kan velge.

Biologistudiet har mange emner med semesteroppgaver og prosjekt. Tentativ plan for revidert bachelorgrad er at studenter også skal kunne gjennomføre bacheloroppgave på 7,5 studiepoeng i løpet av 6.semester.

Anbefalte biologiemner for undervisning i skolen

Biologi i videregående skole:

De seks grunnemnene i BI1001, BI1002, BI1003, BI1006 og BI1007 er en del av opptaksgrunnlaget for PPU del 1 hvis biologi skal være ett av undervisningsfagene i skolen.

Emner i sannsynlighetsregning og statistikk

Kombinasjonen av statistikkemnene ST1101 Sannsynlighetsregning og statistikk og ST1201 er likestilt med ST0103 Brukerkurs i statistikk, når det gjelder bruk i biologi-studiet. Likeledes er TMA4255 Anvendt statistikk likestilt med ST2304 Statistisk modellering for biologer/bioteknologer.

Emner i matematikk

Matematikkemnet inngår som ett av flere innføringsemner i biologistudiet (ex.fac.emnet), i tillegg til Exphil og områdeemnet. MA1101 Grunnkurs i analyse I kan velges i stedet for MA0001 Brukerkurs i matematikk A.

Brukerkursene bygger på matematikk R1 og analysekursene bygger på matematikk R1+R2. Institutt for biologi anbefaler brukerkursene for biologistudenter da disse vil gi nødvendig matematikkbakgrunn for biologiemnene. De studentene som ønsker å studere mer matematikk utover 15 studiepoeng, anbefales analysekursene.

Når du er tatt opp til et studieprogram ved NTNU, har du mulighet til å ta et utvekslingsopphold i utlandet eller ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) som en del av studiet. Du bør starte planleggingen i god tid, gjerne året før du ønsker å reise. Søknadsfrist til internasjonal seksjon: 1. februar (utreise påfølgende høstsemester) og 15. september (utreise påfølgende vårsemester). Merk at det er andre frister for å søke om utveksling til UNIS.

Mer info om utveksling ved NTNU finner man på siden Utveksling for studenter.

Studieplan for bachelor i biologi for høst 2025 er under revisjon. Hvilket semester det er anbefalt å reise vil avhenge av endringene som gjøres for studieløpet.

Merk at flere av masterprogrammene ved institutt for biologi er under revisjon, så det kan hende noe av informasjonen ikke lenger stemmer.

Hvis du planlegger å ta et masterstudium etter bachelorgraden er det viktig at du studerer kildene for opptak allerede nå. Vær oppmerksom på at for de fleste masterstudiers vedkommende så vil det kreves emner i tillegg til det som er minimumskravet for å oppnå en bachelorgrad. Opptaket til emner som inngår i opptaksgrunnlaget, og inneholder laboratorieøvinger, seminarer, feltkurs eller lignende, vil som regel være begrenset av ressursmessige grunner. Opptaket til andre emner kan også bli begrenset.

Beskrivelsen av opptaksgrunnlaget til de enkelte masterstudier og deres studieretninger, MSc Biology, MSc Ocean Resources, MSc Environmental Toxicology and Chemistry, MSc Biotechnology og MSc Natural Resources Managment fremgår av studieplanene som du finner på siden Studiehåndbøker og studieplaner.

Se også:

• studieprogrammet Biology (MSBIO) sin offisielle nettside
• studieprogrammet Ocean Resources (MSOCEAN) sin offisielle nettside
• studieprogrammet Natural Resources Management (MSNARM) sin offisielle nettside
• studieprogrammet Biotechnology (MSBIOTECH) sin offisielle nettside
• studieprogrammet Environmental Toxicology and Chemistry (MSENVITOX) sin offisielle nettside

Nettsted for studieplaner:

• http://www.ntnu.no/studier/studiehandbok

Ved opptak til to-årige masterstudier på NV-fakultetet kreves det minimum en gjennomsnittskarakter C på emnene som inngår i bachelorgraden.

Bachelorgraden danner først og fremst mulighet for opptak til masterprogram ved institutt for biologi. Masterprogram ved instituttet er under revisjon, men per dags dato har man følgende masterprogram:

• Master i Biology
• Master i Ocean Resources
• Master i Natural Resources Management
• Master i Environmental Toxicology and Chemistry

Mange studenter går også videre på masterprogram ved andre institutt og faktultet på NTNU, f.eks. Master i Biotechnology eller Master i Molecular Medicine.

Samfunnet har behov for mer biologisk kompetanse for å gjennomføre overgangen til et bærekraftig samfunn. Det finnes et vidt spekter av mulige arbeidsgivere for biologer både i offentlig og privat sektor. Hvilke stillinger som er aktuelle for deg avhenger av hvilken fagretning du velger.

Mer informasjon finner du på undersiden Hva kan jeg bli? på Bachelor i biologi sin offisielle nettside.