Bioingeniørfag - bachelor

Bachelor i bioingeniørfag – teknologi + helse = framtida

Er du nysgjerrig på hvordan teknologi kan brukes i helsetjenesten for å redde liv? Liker du naturfag, og vil gjøre en forskjell? Da kan en bachelor i bioingeniørfag være utdanningen for deg!

Som bioingeniør behandler og analyserer du ulike biologiske materialer, som blant annet blod- og vevsprøver. Du vil levere prøveresultater som er avgjørende for å oppdage sykdommer tidlig og som er viktig for behandling av pasienter. Bioingeniører har en sentral rolle på medisinske laboratorier, spesielt innenfor helse og forskning, og jobber med å sikre høy kvalitet i laboratoriearbeidet.

På NTNU lærer du å:

• Ta blodprøver og analysere biologiske materialer
• Bruke avansert laboratorieutstyr
• Kvalitetssikre laboratoriemetoder

Du får både teoretisk og praktisk erfaring, og studiet gjør deg kvalifisert til å arbeide i alle typer medisinske laboratorier.

Utdanningen tilbys i Trondheim og Ålesund, og passer for deg som er nøyaktig, liker teknologi og vil jobbe med mennesker.

Bioingeniører er ettertraktet, og du får en nøkkelrolle i framtidas helsetjenester.

Vil du bidra til å skape et smartere helsevesen? Sjekk ut bioingeniørfag!

Spesielle opptakskrav

Spesielle opptakskrav kommer i tillegg til kravet om generell studiekompetanse.

BIOI: Du må dokumentere Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og enten Fysikk 1 eller Kjemi 1 eller Biologi 1.

Kvoter

Ordinær kvote, Kvote for førstegangsvitnemål.

Vurderinger skal ha som mål å gi utdanningsinstitusjonen og studenten informasjon om studieforløp og studieprogresjon. De skal bekrefte at studenten har tilegnet seg de kvalifikasjoner som retningslinjene og forskrift for skikkethetsvurdering beskriver som nødvendige for yrkesutøvelse. Med bakgrunn i dette vil eksamen bli avholdt på norsk språk og studenten må gi besvarelse på norsk. Dette gjelder for både muntlig og skriftlig eksamen.

Vurderingsordningene i studiet organiseres og gjennomføres innenfor rammene gitt i Forskrift om studier ved NTNU, kap.5 (§§5.1-5.11).

Valg av vurderingsordning i et emne skal gjenspeile fagets arbeidsform og vil være i stadig endring i takt med faglig og pedagogisk utvikling. Vurderingsordningen for det enkelte fag vil bli beskrevet i den årlige oppdaterte databasen «Emner på Nett» (EpN).

Studieprogrammet vil generelt benytte vurderingsformer som:

Skriftlig, muntlig, digital, individuell skoleeksamen med eller uten hjelpemidler. Vurdering av skriftlige rapporter og refleksjonsnotat. Muntlig forsvar av prosjektarbeid, vurdering av obligatoriske oppgaver, både teoretiske og praktiske, som fungerer som passeringskrav. Praktisk passeringstest/eksamen hvor kunnskap og ferdigheter blir vurdert, samt vurdering av ekstern studiepraksis.

Vurderingsordningene for praksisstudiene skal sikre at studentene mestrer målene gitt i hvert obligatoriske laboratoriekurs, herunder passeringskrav.

Autorisasjon gis til søkere som har bestått bachelorutdanning i bioingeniørfag. Vilkårene for autorisasjon fremgår av Helsepersonelloven § 48. Søknad om autorisasjon sendes til Helsedirektoratet.

Etter at siste sensur er klar vil NTNU sende en liste til helsedirektoratet med oversikt over hvilke studenter som skal ha autorisasjon. Listen sendes via Altinn. Kort tid etterpå vil du motta informasjon fra Altinn om betaling av et gebyr . Mer informasjon finner du på https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Autorisasjon+for+helsepersonell. Etter at gebyret er betalt vil du kunne finne ditt HPR-nummer i helsepersonellregisteret. Se lenken https://register.helsedirektoratet.no/hpr

Dersom du skal søke om autorisasjon på et senere tidspunkt må du selv logge deg inn via Altinn og søke på egenhånd.

Studiet tilbyr en Tverrfaglig innovasjonscamp basert på Ungt Entreprenørskap sitt konsept «Grűndercamp».

Formålet med innovasjonscampener å gi studentene kompetanse og ferdigheter til å initiere og bidra inn i innovasjonsprosesser, erfaring i tverrprofesjonelt samarbeid samt motivasjon for innovasjon og endring. Studentene får en teoretisk og praktisk innføring i temaet innovasjon og entreprenørskap, og samarbeider om alt fra ideutvikling til en ferdig forretningsplan ut fra problemsstillinger gitt av eksterne oppdragsgivere.

Arbeidsformen er tverrfaglig gruppearbeid med problemstillinger gitt av arbeidsliv og praksisfeltet. Resultat av gruppearbeidet presenteres for en jury og det kåres en vinner for beste bidrag. I Trondheim omfatter innovasjonscampen alle studentgrupper som har emnet MH2001 Tverrfaglig samhandling – områdeemne innen studieområde medisin og helse. I Ålesund omfatter innovasjonscampen bioingeniørstudenter, bioteknologistudenter og biomarin innovasjonsstudenter.

Eksterne samarbeidspartnere fra NTNU TTO, Ungt entreprenørskap, SPARK og lokalt arbeidsliv bidrar med forelesninger, veiledning og juryering. Problemstillinger innhentes fra arbeidsliv og praksisfeltet.

Områdeemne Helsefag: Teknologiforståelse (Ålesund), Tverrfaglig samhandling (Trondheim)

Examen philsophicum for medisin og helsefag

Ferdigheter er evne til å anvende kunnskap for å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter som kognitive, praktiske, kreative og kommunikative. Kandidaten kan:

• anvende bioingeniørrelevant utstyr, analyseinstrumenter og teknikker som benyttes i medisinske laboratorier
• beherske blodprøvetaking, behandling, oppbevaring og analyse av human-biologisk prøvemateriale etter gjeldende lover, forskrifter og prosedyrer
• vurdere kvalitet i bioingeniørfaglig arbeid, delta i metodevalidering og kvalitetsutviklingsarbeid.
• kan anvende profesjonsrelevante IKT-systemer, digitale verktøy og statistikkprogram
• kan vurdere faglige problemstillinger, og reflektere over innovative og bærekraftige løsningsforslag

Studiet har ingen valgemner.

Frister for å søke utveksling oppgis ved det enkelte studiested ved studieårets start.

Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdanning- og yrkessammenheng gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning. Kandidaten:

• har innsikt i bioingeniørfaget og kan utøve dette ansvarsbevisst og reflektert til beste for pasienten
• har innsikt i relevante lovverk og profesjonsetikk, og holdninger som bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
• kan formidle fagstoff på norsk både muntlig og skriftlig, søke og vurdere relevant informasjon etisk og kritisk, og gjennom dette bidra til utvikling av god yrkesutøvelse.
• kan utveksle synspunkter og samhandle profesjonelt med pasienter, pårørende, kollegaer og andre i helsetjenesten
• kjenner til forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosesser samt bærekraftige arbeidsprosesser
• kjenner til bioingeniøryrkets potensiale for å bidra med kunnskap for en bedre verden

Med hjemmel i §12-3 i lov av 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høgskoler er Bioingeniørutdanningen omfattet av Forskrift om skikkethet i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studenten (jf. §12-3, andre ledd). Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert somskikket for yrket (jf. §12-3, andre ledd).

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- og sosialpersonell. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. En student som ikke er skikket for yrket, kan utestenges fra studiet (jf. §12-3, fjerde ledd). Studentene blir informert om ordningen med skikkethetsvurdering i løpet av første semester ved utdanningen.

Kunnskap er å forstå fakta, teorier, prinsipper og prosedyrer som benyttes innen det aktuelle fagområde og profesjon. Kandidaten:

• har bred kunnskap om bioingeniørfaglige temaer, analysemetoders prinsipper, muligheter, begrensninger og feilkilder
• har bred kunnskap om vurdering av analyseresultaters pålitelighet ut fra medisinske, statistiske, metodiske, laboratorietekniske og preanalytiske forhold
• har bred kunnskap om kvalitetssikring og dokumentasjon i alle ledd i bioingeniørfaglig arbeid
• har kunnskap om hvordan biokjemiske komponenter i humanbiologisk materiale kan benyttes til å stille diagnose, følge sykdomsforløp og kontrollere effekten av medisinsk behandling
• har kunnskap innen naturvitenskap og medisinske laboratorieemner som grunnlag for bioingeniørens fagområder, videre studier, forsknings- og utviklingsarbeid
• har kunnskap om profesjonsrelevant digital kompetanse, IKT og automasjon
• kjenner til yrkesetiske retningslinjer, etiske refleksjonsmodeller og bioingeniørens rolle i helsetjenesten.
• kjenner til organisering og forvaltning av helsetjenesten i Norge

Utdanningen av bioingeniører forutsetter en læringsprosess som er preget av veksling mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeiding, og gjennom refleksjon og analyse slik at enkelterfaringer vurderes i forhold til en større helhet. Studentens arbeids- og læringsaktivitet gjennom studiet fordeles på aktiviteter som forelesninger, problembasert læring (PBL), team basert læring (TBL), praksisstudier, muntlig fremføring, prosjektarbeid og litteratursøk. Studentene arbeider både individuelt og i grupper. Henviser til den enkelte emnebeskrivelse for detaljer i fordelingen mellom ulike aktiviteter

Ut fra utdanningens mål om å utdanne ansvarsbevisste, handlekraftige og reflekterte profesjonsutøvere må studentenes egenaktivitet tillegges vekt. Studenten skal ha innflytelse på og føle medansvar for egen studiesituasjon og for sin personlige og faglige utvikling. Dette innebærer aktiv deltakelse gjennom hele studieforløpet med drøftinger underveis både av studiets faglige og pedagogiske sider.

Studentene må opparbeide evne til å kunne møte fornyelse og omstilling i sitt faglige virke.

Testing av MRSA og Tuberkulin

Studenter må levere en egenerklæring i forkant av praksisstudier. I praksisstudier er studenter definert som helsearbeidere og det stilles lovpålagt krav til testing i samsvar med forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstagere innen helsevesenet. Den enkelte student er selv ansvarlig for å la seg teste.

MRSA

Studenter som skal ha praksisopplæring eller klinisk undervisning ved helseinstitusjon plikter å gjennomgå undersøkelse for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Kravet gjelder for de som har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon de siste tolv månedene i utlandet utenom Norden, se folkehelseinstituttets hjemmesider fhi.no for nærmere informasjon om hvilke situasjoner dette gjelder. Testing gjennomføres hos fastlegen.

Tuberkuloseundersøkelse

Studenter som har oppholdt seg i minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse jf. forskrift om tuberkulosekontroll. Oversikt over hvilke land dette gjelder finnes på folkeinstituttets hjemmesider fhi.no.

Studenter kan ta kontakt med studieadministrasjonen for å besvare skjema om forhåndsundersøkelse (egenerklæring) og informasjon om hvordan dette dokumenteres for hvert studieår. Nye tester blir også avkrevd etter praksisstudier i utlandet.

Innpassing

Eventuell overgang fra andre studieprogram vurderes etter individuell søknad.

Det kan gis fritak for eksamen eller obligatorisk arbeidskrav dersom studenten kan dokumentere bestått tilsvarende eksamen, godkjent tilsvarende arbeidskrav ved samme eller annen institusjon. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen på tilsvarende nivå eller etter en vurdering av dokumentert realkompetanse, jf. Universitets- og høgskoleloven § 9. Søknad om innpassing og fritak i henhold til universitets- og høgskoleloven § 9 avgjøres av avdelingen.

Overgangsordninger

Studieplanen kan endres fra år til år. Studenter som ikke følger normal studieprogresjon, må regne med at de kan bli direkte berørt av endringene i form av at emner flyttes eller endres, eller kanskje fjernes og erstattes av andre emner. Tilbud om eksamen i utgåtte emner er regulert av "Forskrift om studier ved NTNU".

Praksisstudier

Praksisstudier skal utgjøre om lag en tredjedel av studiet. En tredjedel av praksisstudiene skal være eksterne. Interne og eksterne praksisstudier samt praktisk ferdighetstrening skal organiseres slik at faglig progresjon fremmes og læringsutbyttebeskrivelsene oppnås.

Interne praksisstudier:

Gjennom interne praksisstudier skal studenten utvikle forståelse for teoristoff, få trening i laboratorietekniske ferdigheter og blodprøvetaking, opparbeide kunnskap og forståelse for analysemetoder og det analysetekniske. Videre skal undervisningen gi studenten trening i å begrunne valg av handlingsalternativer og i å vurdere analyseresultaters riktighet og pålitelighet. De skal lære å håndtere analyseinstrumenter samt utføre vedlikehold og feilsøking. Studenten veiledes av utdanningens egne ansatte. Studenten skriver rapport, logg eller høres muntlig i de oppgaver som utføres for godkjenning av faglærer.

Eksterne praksisstudier:

Gjennom deltakelse i daglige laboratorierutiner skal studenten bli kjent med sin fremtidige yrkesrolle og utvikle forståelse for betydningen av samarbeid med kollegaer og andre yrkesgrupper, og for hvordan helsetjenesten er organisert. De eksterne praksisstudiene skal gi kompetanse utover det utdanningsstedet gir, som å bruke større, avanserte analyseinstrumenter og behandle et større antall prøver og prøvesvar. Dette for at teori, ferdigheter og holdninger skal kunne integreres i praktisk utøvelse av profesjonen i relevant kontekst. Studenten veiledes av praksisstedets ansatte.

Alle praksisstudier er obligatoriske arbeidskrav. Henviser til emnebeskrivelsene når det gjelder krav, vurderingsformer og fravær.

Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.

Trondheim:

Studenten kan ikke mangle mer enn 15 studiepoeng i forhold til normert studieprogresjon for å kunne flyttes opp til neste årskurs. Kulljustering gjøres etter utsatt eksamen i august. Progresjonskrav er styrt av forkunnskapskrav som gjelder de enkelte emner. Forkunnskapskravet for hvert enkelt emne er spesifisert i emnebeskrivelsen.

Studenten må ha bestått emnet HBIOT1010 "Medisinsk laboratorieteknologi - Innføring i Bioingeniørfag" for å kunne ta alle laboratorieemner i andre og tredje studieår.

Studenten må være registrert i 2. årskurs og studenten må ha bestått emnet HBIOT1010 "Medisinsk laboratorieteknologi - Innføring i Bioingeniørfag" for å kunne ta emnet HBIOT2023 - Automasjon og IKT i medisinske laboratorier.

Du må ha bestått HBIOT2023 for å kunne ta HBIOT2033.

For å påbegynne bacheloroppgave må studenten være registrert i tredje studieår.

Ålesund:

Progresjonskrav er styrt av forkunnskapskrav som gjelder de enkelte emnene. Forkunnskapskravet for hvert enkelt emne er spesifisert i emnebeskrivelsen.

Taushetserklæring

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 5-3 i lov om universiteter og høyskoler. Studenten forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. blant annet lov om helsepersonell, lov om sosiale tjenester, lov om barneverntjenester. Det forventes at studenten undertegner taushetserklæring før praksis eller ved studiestart.

Ferdighetskrav

Studiet har ferdighetskrav som testes gjennom hele studiet, blant annet gjennom interne praksisstudier og flere praktiske passeringstester/eksamener.

Bioingeniørutdanning er en 3-årig (180 studiepoeng) bachelorutdanning innen helsefag. Utdanningen skal bygge på naturvitenskapelig og teknologisk kunnskap, ha en helsefaglig forankring, være profesjonsrettet og praksisnær. Utdanningen krever integrasjon av teori- og praksisstudier. Gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler mellom utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet skal sikre tilstrekkelig tilgang til egnede og kvalitativt gode praksisplasser. Alle emner i studiet er obligatoriske.

Bioingeniørutdanningen skal inneholde:

a) Naturvitenskapelige og biomedisinske emner som skal utgjøre omtrent to femdeler av studiet, og danne et faglig grunnlag for medisinske laboratorieemner og videre studier.

b) Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner som skal ha et omfang på høyst en tiendedel av studiet, og skal undervises på en måte som gjør dem relevante for bioingeniørprofesjonen.

c) Medisinske laboratorieemner skal utgjøre minst halvparten av studiet, og danne grunnlaget for bioingeniørfaglig arbeid innen laboratoriemedisin og i de medisinske laboratoriespesialitetene.

Praksisstudier

Praksisstudier skal utgjøre om lag en tredjedel av studiet. En tredjedel av praksisstudiene skal være eksterne. Interne og eksterne praksisstudier samt praktisk ferdighetstrening skal organiseres slik at faglig progresjon fremmes og læringsutbyttebeskrivelsene oppnås.

Interne og Eksterne praksisstudier er nærmere beskrevet under "Læringsformer"

Deler av utdanningen kan gjennomføres ved partnerinstitusjoner i utlandet. Det er en forutsetning at den del av utdanningen som gjennomføres i utlandet er sammenlignbar med tilsvarende utdanningsdel ved studieprogrammet Bachelor i bioingeniørfag ved NTNU.

Studentens søknad om utveksling vurderes av utdanningen med hensyn til utvekslingssted, semester, plan for utvekslingen og studentens kunnskapsnivå.

Etter fullført studium er kandidaten kvalifisert til offentlig godkjenning som bioingeniør i henhold til helsepersonell loven. Et treårig bioingeniørstudium gir en profesjonsutdanning, og er den eneste utdanningen som automatisk kvalifiserer til å arbeide i alle diagnostiske laboratorier. De aller fleste bioingeniører arbeider i medisinske sykehuslaboratorier innen ulike spesialiteter, for eksempel medisinsk biokjemi, mikrobiologi, blodbank, farmakologi, hematologi, patologi og medisinsk genetikk. I noen sykehuslaboratorier arbeider en i turnus. Noen bioingeniører arbeider ved forskningsinstitusjoner, innen veterinærmedisin, næringsmiddelkontroll, farmasøytisk industri, med kvalitetssikring og salg av laboratorieutstyr.

Arbeidsmarkedet for bioingeniører er på landsbasis godt, og prognosene viser at det vil være godt i mange år framover. Behovet for realfagutdannede grupper vil øke i helsesektoren som følge av en rask teknologisk utvikling og økende behov for personell som kan håndtere denne utviklingen.