Demokrati under press: utfordringer fra ytre høyre og ytre venstre i nyere vestlig historie

Vi er vitne til en urovekkende nedgang av demokratiet globalt. Hvis vi bruker Democracy Report 2025 fra V-Dem Instituttet som hovedreferanse, kan vi konstatere at det er stadig flere land i verden hvor demokratinivået er synkende. Nedgangen er sterk i Øst-Europa og Sør- og Sentral-Asia. Etter angrepet på Capitol i USA, 6. januar 2021, vet vi at selv det amerikanske demokratiet kan bli påvirket av valgturbulens, som konsekvens av polarisering og spredning av fake news.

Denne situasjonen forbindes med fremveksten av partier og demokratisk valgte politiske ledere som står for illiberal og ekskluderende nasjonalisme, politisk radikalisme og antisystemiske impulser. Dette emnet vil analysere fenomenet ut fra tre komplementære perspektiver:

• Et historisk perspektiv: Vi vil analysere dagens trusler mot demokratiet ved å se på tilsvarende fenomener i fortiden, med særlig vekt på mellomkrigstiden. Undersøkelsen vil fokusere på metodene som i fortiden ble brukt til å infiltrere og undergrave liberaldemokratiske systemer. Vi ser samtidig hvordan utviklingen av kommunismen i Sovjetunionen utgjorde både et forbilde for ytre venstre, og en trussel for den liberale vesten. Men vi vil også kaste lys, gjennom komparativ analyse, over dagens demokratiers evne til "resilience".
• Et transnasjonalt perspektiv: Vi ønsker å avdekke ideologisk påvirkning hos, og politisk samarbeid blant anti-demokratiske aktører på tvers av grensene, både i fortid og nåtid. Hvilke nettverk bidro til å formidle og spre et antidemokratisk budskap i Vestens nyere historie? Ser vi en kontinuitet eller diskontinuitet i deres fremgangsmåter og natur?
• Et teoretisk og historiografisk perspektiv: Historisk fascisme og autoritære/totalitære regimer i mellomkrigstiden vil utgjøre en viktig referanse for forståelsen av dagens fremvekst av illiberale aktører. Det finnes en lang tradisjon for akademisk debatt rundt fascisme eller totalitarisme. De nyeste bidragene drøfter også «populisme», «proto-fascisme», «fascistifisering», og «post-fascisme» som forklaringsmodeller. I hvilken grad er fascismebegrepet et fruktbart analyseverktøy i studiet av truslene mot demokratiet i dagens verden?

Emnet dekker perioden fra første verdenskrig og frem til i dag med hovedfokus på utviklingen i Europa, men vi ser også på relevante forhold i Russlands og USAs historie.