Finner retningen …
Finner retningen …
HIS4221
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2020
34 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
UiO sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Emnet behandler revolusjonære ideologier som satte sitt preg på verden i det 20. århundre, og som på ulike måter stod i opposisjon til det liberale demokrati som ble utviklet gjennom 1800-tallet: Kommunisme, fascisme, nasjonalsosialisme og revolusjonær anti-kolonialisme i «tredje verden». Oktoberrevolusjonen i 1917 ble et vendepunkt, og de nye retningene satte sitt preg på mellomkrigstiden. Fascisme og nasjonalsosialisme ble nedkjempet under 2. verdenskrig, mens Sovjet-kommunismen overlevde frem til 1990-tallet. Fremdeles blir imidlertid deler av menneskeheten styrt av kommunistiske partidiktaturer.
Som motsetning til den demokratiske ideen om fritt valg av politisk styreform stod ideer om et essensialistisk fellesskap som forente folk på et dypere nivå, som nasjon, religion, rase eller klasse. Konflikter om hva som skulle utgjøre fellesskapet, skapte i sin tur også en lang rekke med konkurrerende politiske bevegelser, fra marxist-leninister til radikale islamister. For å gi oss bedre forståelse av slike retningers karakter benyttes i dag ofte begreper som «totalitarisme» eller «politisk religion» som analytiske verktøy. Et generelt trekk ved dem har vært å sette opp utopiske mål som ville rettferdiggjøre all slags bruk av midler. Grupper som falt utenfor, er blitt undertrykt i en slik grad at dette etter hvert inngikk som en integrert del av utopien, fra de tyske utrydningsleirer og det sovjetiske GULag til moderne kinesiske «omskoleringstiltak». Dette vil være et sentralt diskusjonstema i emnet.
Kunnskaper
Etter å ha tatt emnet har studenten ervervet kunnskap om:
Kompetanse og ferdigheter
Etter å ha tatt emnet kan studenten
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.
Emnet er forbeholdt studenter på masterprogrammet i historie.
Undervisningen består av seminarundervisning og gruppearbeide med vekt på studentaktiv læring.
Undervisningen i dette emnet er basert på aktiv studentdeltagelse. For å kunne oppnå læringsmålene må man derfor møte forberedt og delta aktivt i undervisningen. Det legges inn ulike typer aktiviteter i undervisningen gjennom hele semesteret. Det gis spesifisert informasjon om de ulike aktivitetene man må gjennomføre i første seminargang og i Canvas. Fravær inntil to seminarganger kan etter avtale med faglærer godkjennes.
Den obligatoriske aktiviteten må være bestått for å kunne avlegge eksamen i emnet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som HIS4221.