HIS4231

Norge - et rikt lite land i verden. Historiske perspektiver

UiO →10 studiepoeng

Studentvurdering

Hvor relevant opplever du emnet?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært irrelevantSvært relevant

Hva er ditt generelle inntrykk av kurset?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært dårligSvært bra

Hva synes du om emnets nivå?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært lettSvært vanskelig

Hva synes du om arbeidsmengden sett i forhold til antall studiepoeng?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært litenSvært stor

KARAKTERFORDELING · H 2023

50 kandidater

H 2020

H 2023

Grupper etter kjønn

SEMESTER

SNITTKARAKTER

3,20 av 5 poeng

UiO snitt: 3.46

STRYKPROSENT

3,4 %

UiO snitt: 2,7 %

KANDIDATER PER ÅR

snitt over 4 år

SEMESTRE MED DATA

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

Mappelevering
Obligatorisk deltagelse

Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.

Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Om HIS4231

UiO sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.

Kort om emnet

Emnet vil ta for seg trekk ved Norges nasjonale utvikling og internasjonale profil etter ca. 1960. Tekstene og seminarene vil kritisk ta for seg forhold ved norsk økonomi, politikk og samfunnsstrukturer som utenfra oppfattes som særpreget norsk (og til dels nordisk), og som til dels brukes aktivt for å fremme nasjonale institusjoner og verdier utenfor landet. Emnet vil ta sikte på å belyse særlig tre temaer:

«Den norske/nordiske modellen». Denne kom til tidlig i etterkrigstiden, riktignok omtalt som «the Swedish model» i internasjonal litteratur. På sytti- og åttitallet, da Norden knapt virket som modell for noen andre enn nordiske land, var den mindre omtalt. Fra nittitallet har den kommet sterkt tilbake, riktignok med litt andre trekk enn i etterkrigstiden. Den nordiske modellen er brukt utad for å fremme og markedsføre trekk ved samfunnet som hos oss oppfattes som spesielt attraktive. Her vil oppmerksomheten være rettet mot det over tid varierende innholdet i modellen, og hvilken funksjon den har hatt og har i økonomi og politikk.
Norge som internasjonal fredsmekler og velgjører. Norge har lange tradisjoner for arbeid i internasjonale fora og som fredsmekler i tilknytning til internasjonale konflikter. Dette har vært institusjonalisert og fremmet særlig tydelig de siste tiårene. Denne delen av emnet vil se på motiver, verdier, selvforståelse og resultater knyttet til dette arbeidet.
Norge som parvenyland. På noen få tiår har Norge gått fra å være et europeisk sett middels rikt land, til å bli et land på verdenstoppen målt i BNP per innbygger. Den nye norske rikdommen har enkelte trekk som er interessante i en bredere, internasjonal sammenheng: et omfattende statlig eierskap til nasjonale selskaper og meget store investeringer utenlands, gjennom Statens pensjonsfond utland, verdens største statlig kontrollerte fond. Det norske samfunn har vært preget av egalitære normer og en viss skepsis til internasjonal kapital, og vi vil spørre hvordan dette forenes med å være en internasjonal storkapitalist som i økende grad forsøker å bygge nasjonal velferd på verdiskapning som foregår i andre land.

Vis resten (9 avsnitt)

Hva lærer du?

Kunnskaper

Etter å ha tatt emnet har studenten ervervet kunnskap om:

hvordan relevante problemstillinger formuleres og utarbeides innenfor norsk samtidshistorie.
sentrale forskningsdebatter innenfor historie, men også i tilstøtende fag omkring samtidens Norge.
hvordan den akademiske forskningsdebatten finner sted i historiefaget.
kildesamlinger og annet materiale som ligger til grunn for studiet av fremveksten av det moderne, nyrike Norge.

Kompetanse og ferdigheter

Etter å ha tatt emnet kan studenten:

innlede til diskusjon og diskutere akademiske tekster og historisk forskning med andre.
lese ulike typer akademiske tekster på en kritisk og selvstendig måte.
kommentere og diskutere innlegg fra andre studenter.
samarbeide med andre i mindre grupper.
planlegge og gjennomføre felles oppgaver og presentasjoner.
legge fram eget og andres arbeid i plenum.
gi tilbakemelding på andres arbeid.

Anbefalte forkunnskaper

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Opptak til emnet

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Emnet kan tas av studenter med opptak på masterprogrammet i historie, masterprogrammet i European History, lektorprogrammet med masterspesialisering i historie eller profesjonsrettet master med integrert praktisk-pedagogisk utdanning (masterspesialisering i historie).

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Undervisning

Det gis 20 timers seminarundervisning med vekt på studentaktiv læring. For å kunne oppnå læringsmålene må man derfor møte forberedt og delta aktivt i undervisningen.

Obligatorisk aktivitet

Muntlig presentasjon på seminaret.
Obligatorisk deltagelse i undervisningen:

Det gis spesifisert informasjon om de ulike aktivitetene man må gjennomføre i første seminargang og i Canvas.Fravær inntil to seminarganger kan etter avtale med faglærer godkjennes.

Den obligatoriske aktiviteten må være bestått for å kunne avlegge eksamen i emnet.

Undervisningssemester

Tilbys uregelmessig

Eksamen

Emnet vurderes med en mappeinnlevering. Denne skal inneholde følgende:

én oppgave på 3500 ord*
to mindre skriftlige innlegg

Spesifisert informasjon om de ulike mappekomponentene gis i undervisningen og i Canvas.

*Omfanget på 3500 ord er medregnet referanser i form av fotnoter. Litteraturlisten kommer i tillegg og er ikke medregnet i den maksimale grensen.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Kommentarer

Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.

Ofte stilte spørsmål

Hva er strykprosenten i HIS4231?: Samlet strykprosent for HIS4231 ved UiO er 3,4 %, basert på 146 kandidater. Siste semester (høst 2023) var den 10 %.
Hvor vanskelig er HIS4231?: Snittkarakteren i HIS4231 er C (3.20 av 5 poeng), mot 3,4 % stryk. Jo lavere snitt og høyere strykprosent, jo mer krevende er emnet sammenlignet med andre emner ved UiO.
Hvor kommer tallene for HIS4231 fra?: Karakterdataene er hentet fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) hos HK-dir, publisert under NLOD. Studentvurderingene er våre egne, slått sammen med vurderinger fra Karakterweb.

Studieprogram med dette emnet

Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).

Historie148

Relaterte emner ved UiO

Emner som tas i de samme studieprogrammene som HIS4231.

ARK4020 Research Themes in Mediterranean Archaeology0 % stryk
ARK4040 Fordypning i arkeologisk teori og metodesnitt B · 4,4 % stryk
ARK4050 Arkeologi og formidling0 % stryk
ARK4070 Environmental Archaeology and Archaeometrysnitt B · 0 % stryk
ARK4130 From the Bronze Age to the Vikings and Beyond. Archaeological Analysis of Past Technologysnitt C · 0 % stryk
ARK4140 The Archaeology of Migration and Mobilitysnitt B · 0 % stryk
ARK4180 Arkeologisk praksis0 % stryk
ARK4210 Kulturarvsarkeologi: om fortid i samtidsnitt B · 0 % stryk

Mer om UiO

Les om karakterfordelingen ved UiO →Les om UiO →

Utvikling over tid

Semester	Kandidater	Snitt	Stryk
Høst 2023	50	C (2.70)	10 %
Høst 2022	39	C (3.28)	0 %
Høst 2021	32	B (3.59)	0 %
Høst 2020	25	B (3.56)	0 %

Finner retningen …

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

Mappelevering
Obligatorisk deltagelse

Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.

Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Om HIS4231

UiO sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.

Kort om emnet

«Den norske/nordiske modellen». Denne kom til tidlig i etterkrigstiden, riktignok omtalt som «the Swedish model» i internasjonal litteratur. På sytti- og åttitallet, da Norden knapt virket som modell for noen andre enn nordiske land, var den mindre omtalt. Fra nittitallet har den kommet sterkt tilbake, riktignok med litt andre trekk enn i etterkrigstiden. Den nordiske modellen er brukt utad for å fremme og markedsføre trekk ved samfunnet som hos oss oppfattes som spesielt attraktive. Her vil oppmerksomheten være rettet mot det over tid varierende innholdet i modellen, og hvilken funksjon den har hatt og har i økonomi og politikk.
Norge som internasjonal fredsmekler og velgjører. Norge har lange tradisjoner for arbeid i internasjonale fora og som fredsmekler i tilknytning til internasjonale konflikter. Dette har vært institusjonalisert og fremmet særlig tydelig de siste tiårene. Denne delen av emnet vil se på motiver, verdier, selvforståelse og resultater knyttet til dette arbeidet.
Norge som parvenyland. På noen få tiår har Norge gått fra å være et europeisk sett middels rikt land, til å bli et land på verdenstoppen målt i BNP per innbygger. Den nye norske rikdommen har enkelte trekk som er interessante i en bredere, internasjonal sammenheng: et omfattende statlig eierskap til nasjonale selskaper og meget store investeringer utenlands, gjennom Statens pensjonsfond utland, verdens største statlig kontrollerte fond. Det norske samfunn har vært preget av egalitære normer og en viss skepsis til internasjonal kapital, og vi vil spørre hvordan dette forenes med å være en internasjonal storkapitalist som i økende grad forsøker å bygge nasjonal velferd på verdiskapning som foregår i andre land.

Vis resten (9 avsnitt)

Hva lærer du?

Kunnskaper

Etter å ha tatt emnet har studenten ervervet kunnskap om:

hvordan relevante problemstillinger formuleres og utarbeides innenfor norsk samtidshistorie.
sentrale forskningsdebatter innenfor historie, men også i tilstøtende fag omkring samtidens Norge.
hvordan den akademiske forskningsdebatten finner sted i historiefaget.
kildesamlinger og annet materiale som ligger til grunn for studiet av fremveksten av det moderne, nyrike Norge.

Kompetanse og ferdigheter

Etter å ha tatt emnet kan studenten:

innlede til diskusjon og diskutere akademiske tekster og historisk forskning med andre.
lese ulike typer akademiske tekster på en kritisk og selvstendig måte.
kommentere og diskutere innlegg fra andre studenter.
samarbeide med andre i mindre grupper.
planlegge og gjennomføre felles oppgaver og presentasjoner.
legge fram eget og andres arbeid i plenum.
gi tilbakemelding på andres arbeid.

Anbefalte forkunnskaper

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Opptak til emnet

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Undervisning

Det gis 20 timers seminarundervisning med vekt på studentaktiv læring. For å kunne oppnå læringsmålene må man derfor møte forberedt og delta aktivt i undervisningen.

Obligatorisk aktivitet

Muntlig presentasjon på seminaret.
Obligatorisk deltagelse i undervisningen:

Det gis spesifisert informasjon om de ulike aktivitetene man må gjennomføre i første seminargang og i Canvas.Fravær inntil to seminarganger kan etter avtale med faglærer godkjennes.

Den obligatoriske aktiviteten må være bestått for å kunne avlegge eksamen i emnet.

Undervisningssemester

Tilbys uregelmessig

Eksamen

Emnet vurderes med en mappeinnlevering. Denne skal inneholde følgende:

én oppgave på 3500 ord*
to mindre skriftlige innlegg

Spesifisert informasjon om de ulike mappekomponentene gis i undervisningen og i Canvas.

*Omfanget på 3500 ord er medregnet referanser i form av fotnoter. Litteraturlisten kommer i tillegg og er ikke medregnet i den maksimale grensen.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Ofte stilte spørsmål

Hva er strykprosenten i HIS4231?

Samlet strykprosent for HIS4231 ved UiO er 3,4 %, basert på 146 kandidater. Siste semester (høst 2023) var den 10 %.

Hvor vanskelig er HIS4231?

Snittkarakteren i HIS4231 er C (3.20 av 5 poeng), mot 3,4 % stryk. Jo lavere snitt og høyere strykprosent, jo mer krevende er emnet sammenlignet med andre emner ved UiO.

Hvor kommer tallene for HIS4231 fra?

Karakterdataene er hentet fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) hos HK-dir, publisert under NLOD. Studentvurderingene er våre egne, slått sammen med vurderinger fra Karakterweb.

Semester

Kandidater

Snitt

Stryk

Høst 2023

C (2.70)

10 %

Høst 2022

C (3.28)

0 %

Høst 2021

B (3.59)

0 %

Høst 2020

B (3.56)

0 %

Karakterfordeling og studentvurderinger i HIS4231

Studentvurdering

Hvor relevant opplever du emnet?

Hva er ditt generelle inntrykk av kurset?

Hva synes du om emnets nivå?

Hva synes du om arbeidsmengden sett i forhold til antall studiepoeng?

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

Om HIS4231

Kort om emnet

Hva lærer du?

Anbefalte forkunnskaper

Opptak til emnet

Undervisning

Undervisningssemester

Eksamen

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Karakterskala

Eksamensspråk

Kommentarer

Ofte stilte spørsmål

Studieprogram med dette emnet

Relaterte emner ved UiO

Mer om UiO

Utvikling over tid

Karakterfordeling og studentvurderinger i HIS4231

Studentvurdering

Hvor relevant opplever du emnet?

Hva er ditt generelle inntrykk av kurset?

Hva synes du om emnets nivå?

Hva synes du om arbeidsmengden sett i forhold til antall studiepoeng?

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

Om HIS4231

Kort om emnet

Hva lærer du?

Anbefalte forkunnskaper

Opptak til emnet

Undervisning

Undervisningssemester

Eksamen

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Karakterskala

Eksamensspråk

Kommentarer

Ofte stilte spørsmål

Studieprogram med dette emnet

Relaterte emner ved UiO

Mer om UiO

Utvikling over tid