Finner retningen …
Finner retningen …
16 svar totalt, inkludert svar fra Karakterweb.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: Svært relevant
1 svarGjennomsnittlig svar: Helt OK
5 svarGjennomsnittlig svar: Litt vanskelig
5 svarGjennomsnittlig svar: Litt stor
5 svar16 av 16 svar er hentet fra Karakterweb, resten er avgitt her.
KARAKTERFORDELING · V 2025
105 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NTNU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Konstruksjonsdynamikk 1 dekker analyse av lineære systemer påkjent initialbetingelser og deterministiske laster.
Følgende er dekket: Formulering av bevegelsesligning for konstruksjoner (kontinuerlige og diskrete enkel- og flerfrihetsgrader). Fri vibrasjon. Tvunget vibrasjon. Resonans. Respons ved analytisk og numerisk løsning av bevegelsesligning i tid- og frekvensdomene. Modalanalyse. Modellering med redusert orden. Dempingsmekanismer og modeller. Tidsdomeneintegrering. Respons av konstruksjoner på grunn av jordskjelv ved direkte løsning av bevegelsesligningen og jordskjelvrespons-spektra.
Konstruksjonsdynamikk 1 er et grunnleggende kurs i å definere, analysere og forstå dynamisk oppførsel i konstruksjoner.
Kurset har følgende læringsmål:
Kunnskap: Kandidaten skal kunne forklare betydningen og sammenhengen mellom fundamentale konsepter i strukturdynamikk, som treghet, stivhet og demping, initialbetingelser og fri vibrasjon, eksterne laster og tvunget vibrasjon, naturlige frekvenser og resonans, superposisjon, modalanalyse og modellering med redusert orden. Kandidaten skal også vite hvordan analytiske og numeriske metoder brukes i analysen av slike konstruksjoner.
Ferdigheter: Kandidaten skal kunne utføre analyser av konstruksjoner ved bruk av numeriske metoder i tids- eller frekvensdomenet og være i stand til å sjekke resultatene og foreslå forbedringer ved analytiske vurderinger, for eksempel ved å vurdere systemets naturlige frekvenser og lastenes frekvensinnhold eller vurdere plassering av eksterne laster og effekten på konstruksjonens dynamiske respons.
Generell kompetanse: Kandidaten skal kunne forklare, vurdere og diskutere dynamiske problemer i design av nye og utvidelse/gjenbruk av eksisterende konstruksjoner.
Digital kompetanse: Bruk av programmering (f.eks. Python eller Matlab) for å definere, analysere, løse og visualisere dynamikken i deformerbare konstruksjoner vanlige i bygg- og anleggsteknikk. Dette inkluderer løsning av egenverdiproblemet for å beskrive et numerisk system i modalkoordinater, numerisk løsning i tidsdomenet ved konvolusjon eller direkte integrering, eller analyse og løsning i frekvensdomenet ved diskret fouriertransformasjon.
Bærekraftskompetanse: God forståelse av konstruksjonsdynamikk er nødvendig for optimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser i alle tilfeller hvor man har tidsvarierende laster og er nødvendig for vurdering av problemer med utmatting, komfort eller brudd som følge av resonans i nye eller forlengelse av levetid til eksisterende konstruksjoner.
A.K. Chopra: Dynamics of structures, 5th ed., Prentice Hall, 2019.
S. Remseth: Structural Dynamics. Lectures notes
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som TKT4201.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Vår 2025 | 105 | C (3.05) | 4,8 % |
| Vår 2024 | 64 | C (2.73) | 9,4 % |
| Vår 2023 | 75 | C (3.28) | 0 % |
| Vår 2022 | 74 | C (3.03) | 4,1 % |
| Vår 2021 | 101 | C (2.96) | 0 % |
| Høst 2020 | 3 | – | 0 % |
| Vår 2020 | 84 | – | 6 % |
| Høst 2019 | 4 | D (2.00) | 0 % |
| Vår 2019 | 71 | C (2.80) | 14,1 % |
| Vår 2018 | 43 | C (3.19) | 0 % |
| Vår 2017 | 67 | C (2.88) | 4,5 % |
| Vår 2016 | 88 | C (2.55) | 8 % |
| Høst 2015 | 4 | F (0.00) | 100 % |
| Vår 2015 | 77 | C (2.88) | 10,4 % |
| Vår 2014 | 94 | C (3.28) | 0 % |
| Vår 2013 | 91 | C (3.11) | 3,3 % |
| Høst 2012 | 5 | F (0.00) | 100 % |
| Vår 2012 | 97 | C (2.67) | 7,2 % |
| Vår 2011 | 81 | C (2.75) | 4,9 % |