SMED8002 Epidemiologi II

Etter å ha gjennomført SMED8002:

Kunnskaper

• Er kandidaten i kunnskapsfronten om ulike studiedesign som er mest vanlig innen populasjonsbasert og klinisk forskning (tverrsnittsstudier, kohortstudier, kasus-kontrollstudier og randomiserte kontrollerte forsøk).
• Kan kandidaten vurdere hensiktsmessigheten av ulike mål på sykdomsforekomst (prevalens, insidensrate og insidensandel) og screening

Ferdigheter

• Kan kandidaten håndtere og tolke ulike komplekse mål på sammenheng mellom eksponering/behandling og sykdom med utgangspunkt i absolutt og relativ risiko (risikodifferanse, insidensratedifferanse, numbers needed to treat versus risikoratio, insidensrateratio, oddsratio, hazardratio)
• Kan kandidaten skille mellom og ha kunnskap om begrepene ‘årsakssammenheng’ (kausalitet) og ‘statistisk sammenheng’.
• Kan kandidaten skille mellom kausal interaksjon og effektmål-modifikasjon.

Generell kompetanse

• Har kandidaten inngående kunnskap om vanlige utfordringer i observasjonsstudier (seleksjonsbias, informasjonsbias og konfundering).
• Har kandidaten inngående kunnskap om fortolkning av Directed asyclyc graphs (DAGs)
• Har kandidaten inngående kunnskap om vurdering av presisjon i epidemiologiske studier med vekt på tolkning og bruk av p-verdier og konfidensintervall
• Har kandidaten inngående forståelse av prinsippene innen multivariable analyser og evnen til å kunne fortolke slike analyser.
• Har kandidaten inngående kunnskap om prinsippene ved instrumentvariabelanalyse, ulike familiedesign og case only

Books:

Hernan M, Robins J: Part I, Part II, chapter 16, https://www.hsph.harvard.edu/miguel-hernan/causal-inference-book/

Rothman K, Greenland S and Lash (2021): Chapter 2, 3, 5-10 in Modern epidemiology

Papers:

Hernán MA, Hernández-Díaz S, Werler MM, Mitchell AA. Causal knowledge as a prerequisite for confounding evaluation: an application to birth defects epidemiology. Am J Epidemiol 2002;155:176-184

Hernán MA, Hernández-Díaz S, Robins JM (2004): A structural approach to selection bias. Epidemiology. 2004 Sep;15(5):615-25.

JanszkyI, Ahlbom A, Svensson AC (2010): The Janus face of statistical adjustment: confounders versus colliders. Eur J Epidemiol. 2010 Jun;25(6):361-3. Epub 2010 May 7.

Glymour M, Weuve J, Berkman L, Kawachi I, Robins J. When is baseline adjustement usuful in analysis of change? An example with education and cognitive change. Am J Epid 2005; 162:267-78

Krieger N, Davey Smith G. The tale wagged by the DAG: broadening the scope of causal inference and explanation for epidemiology. Int J Epidemiol 2016; 45: 1787-808.