Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · V 2025
19 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Ikke et krav, men lærestedet mener du får mer ut av emnet med dette i bunn.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NTNU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Introduksjon - klassisk kryptografi (Shift/Cæsar-chiffer, Vigenere, Beaufort, Enigma, Vernam), grunnleggende informasjonsteori og unicity-avstand, sikkerheten til klassiske chiffer.
Symmetriske chiffer 1 (flytchiffer) - tilfeldighet og pseudotilfeldighet, engangsblokk versus en nøkkelstrømgenerator, periode- og lineær kompleksitet, pseudotilfeldige sekvensgeneratorer (kongruensgeneratorer, lineære og ikke-lineære tilbakekoblingsskiftregistre, ikke-lineære filtre, ikke-lineære kombinatorer, ikke-uniform desimering av sekvenser, eksempler på strømchifferdesign, statistisk testing av pseudotilfeldige sekvenser, kryptanalyse av strømchiffer (Berlekamp-Massey-algoritmen, algebraiske angrep/immunitet, korrelasjonsangrep/immunitet).
Symmetriske chiffer 2 (blokkchiffer) - definisjon, permutasjoner av sett med 2^N elementer, forvirring/diffusjon, Feistel-chiffer og substitusjonspermutasjonsnettverk, S-bokser og ikke-linearitet (differensielt k-uniforme mappinger), eksempler på Feistel- og SPN-design, kryptanalyse av blokkchiffer (algebraiske angrep, kjente klartekstangrep (differensiell og lineær kryptanalyse)).
Asymmetrisk Chiffer - definisjon, vanskelighet og NP-fullstendighet, Diffie-Helman-kryptosystemet, RSA-systemet, primalitetstesting (Legendre- og Jacobi-symboler, Solovay-Strassen, Miller-Rabin), bevisbare primtall og Pocklington-teoremet, faktorisering (Pollard rho), diskret logaritme (baby step/giant step-algoritmen, ElGamal-kryptosystemet), elliptiske kurver.
Hashfunksjoner og digitale signaturer - definisjon av hashfunksjoner, grunnleggende sikkerhetsegenskaper (enveishet, andre pre-image, kollisjon), grunnleggende konstruksjon (Davies-Meyer, Merkle-Damgård, svampkonstruksjon), anvendelser (integritetssjekk, HMAC), eksempler på hashfunksjonsdesign, definisjon av digital signatur, digital signatur med RSA, signering og hashing.
Kunnskaper: -Besitter avansert kunnskap i generering av primitive tilbakekoblingspolynomer for anvendelse i flytchiffer basert på lineære tilbakekoblingsskiftregistre, design av pseudotilfeldige sekvensgeneratorer basert på ikke-lineære kombinatorer og ikke-uniform desimering av sekvenser, algebraiske og korrelasjonsangrep på flytchiffer, konstruksjon av ikke-lineære S-bokser for anvendelse i blokkchiffer basert på differensielle k-uniforme mappinger, lineær og differensiell kryptanalyse av blokkchiffer, primalitetstesting, faktorisering av store heltall, diskret logaritme og elliptiske kurver, hashfunksjonskonstruksjonsmetoder og sikkerhetsanalyse, og ulike digitale signaturskjemaer (RSA, ElGamal, etc.) -Besitter grundig kunnskap om teori og vitenskapelige metoder relevante for kryptologi.
Ferdigheter: -Kan analysere eksisterende teorier, metoder og tolkninger innen kryptologi og arbeide selvstendig med å løse teoretiske og praktiske problemer. -Kan bruke relevante vitenskapelige metoder i selvstendig forskning og utvikling innen kryptologi. -Kan utføre kritisk analyse av ulike litteraturkilder og anvende dem i strukturering og formulering av vitenskapelig resonnement innen kryptologi. -Kan gjennomføre et selvstendig, begrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen kryptologi under veiledning, i henhold til gjeldende etiske regler.
Generell kompetanse: -Kan analysere relevante faglige og forskningsetiske problemstillinger innen kryptologi. -Kan anvende sine kryptografiske kunnskaper og ferdigheter på nye felt for å utføre avanserte oppgaver og prosjekter. -Kan arbeide selvstendig og er kjent med kryptografisk terminologi. -Kan diskutere faglige problemstillinger innen kryptologi, både med spesialister og et generelt publikum. -Kan bidra til innovasjon og innovasjonsprosesser.
Bærekraftsmålene (SDG) som adresseres av dette kurset
Mål 7, delmål 7.3, også relatert til mål 12, delmål 2 - doble den globale forbedringstakten innen energieffektivitet / oppnå bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser - ved å designe raske og effektive kryptografiske algoritmer reduserer vi energiforbruket og sikrer samtidig et tilstrekkelig nivå av kommunikasjonssikkerhet.
Mål 8, delmål 8.2 - Oppnå høyere nivåer av økonomisk produktivitet gjennom diversifisering, teknologisk oppgradering og innovasjon - raske og sikre kryptografiske løsninger som studeres i våre kryptokurs sikrer økt produktivitet i ulike økonomiske sektorer som bankvirksomhet, elektronisk handel, automatisering av industrielle prosesser og så videre.
Mål 9, delmål 9.5 - Forbedre vitenskapelig forskning, oppgradere den teknologiske kapasiteten til industrisektorer i alle land - ved å studere kryptologi som en tverrfaglig vitenskap, forbedrer studentene sine ferdigheter og kompetanse innen mange forskningsfelt, som informatikk, matematikk, statistikk, osv. Dette bidrar til å løfte kvaliteten på forskning og utvikling i opprinnelseslandene til et høyere nivå.
Håndtering av KI i kurset:
Studentene oppfordres til å bruke KI i utarbeidelsen av rapporten knyttet til prosjektet, forutsatt at de oppgir hvordan de brukte KI-verktøy i denne prosessen. Prosjektoppgaven er en kompleks numerisk problemløsningsoppgave innen kryptologi, der det er svært usannsynlig å bruke KI-verktøy for å løse den fullstendig. Dermed er sannsynligheten for at bruk av KI i utarbeidelsen av prosjektrapporten vil ha negativ innflytelse på å nå læringsmålene ubetydelig.
Det er umulig å bruke KI på den skriftlige eksamenen, siden den skriftlige eksamenen gjennomføres under kontroll i NTNUs lokaler og skrives på papir.
Den skriftlige 3-timers eksamen teller 60 % av den endelige karakteren.
Ordinær kontinuasjonseksamen (skriftlig eksamen) i august.
Hvis prosjektet ble bestått og den skriftlige eksamen ikke bestod, gjentas kun den skriftlige eksamen.
Prosjektet teller 40 % av den endelige karakteren.
Bøker:
1. Cryptography - Theory and Practice, 4. edition, Stinson D., Paterson M., CRC Press, 2018, ISBN: 978-1-138-19701-5.
2. Handbook of Applied Cryptography, Menezes A., http://www.cacr.math.uwaterloo.ca/hac
Forelesninger, laboratorie-/numeriske øvelser.
Kurset vil kun være tilgjengelig for studenter ved Gjøvik campus. Forelesningene i kurset vil bli gitt på campus Gjøvik. Alle forelesningene vil bli tatt opp, og opptakene vil bli gjort tilgjengelige i læringsplattformen på slutten av semesteret. Øvingene vil ikke bli tatt opp.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som IMT4124.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 3 | E (1.00) | 0 % |
| Vår 2025 | 19 | E (1.47) | 36,8 % |
| Vår 2024 | 20 | D (2.00) | 25 % |
| Vår 2023 | 20 | D (1.55) | 25 % |
| Høst 2022 | 3 | F (0.00) | 100 % |
| Vår 2022 | 22 | E (1.45) | 45,5 % |
| Høst 2021 | 4 | F (0.00) | 100 % |
| Vår 2021 | 19 | D (1.58) | 42,1 % |
| Vår 2020 | 15 | D (1.67) | 46,7 % |
| Vår 2019 | 11 | E (0.82) | 72,7 % |
| Høst 2018 | 3 | E (1.00) | 0 % |
| Vår 2018 | 8 | E (1.50) | 50 % |
| Vår 2017 | 8 | E (1.00) | 50 % |