MATH250 Partielle differensiallikninger og modeller

NMBU →10 studiepoeng

Studentvurdering

Hvor relevant opplever du emnet?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært irrelevantSvært relevant

Hva er ditt generelle inntrykk av kurset?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært dårligSvært bra

Hva synes du om emnets nivå?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært lettSvært vanskelig

Hva synes du om arbeidsmengden sett i forhold til antall studiepoeng?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært litenSvært stor

KARAKTERFORDELING · H 2025

10 kandidater

H 2014

H 2025

Grupper etter kjønn

SEMESTER

SNITTKARAKTER

2,03 av 5 poeng

NMBU snitt: 3.42

STRYKPROSENT

35,2 %

NMBU snitt: 4,1 %

KANDIDATER PER ÅR

snitt over 12 år

SEMESTRE MED DATA

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

En skriftlig eksamen
Muntlig eksamen
Obligatoriske krav

Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.

Anbefalt å ha tatt først

Ikke et krav, men lærestedet mener du får mer ut av emnet med dette i bunn.

MATH270 Kompleks analyse og transformasjonsmetoder

Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Om MATH250

NMBU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.

Emnets innhold

MATH250 tar for seg tre aspekter ved partielle differensiallikninger (PDEer):

Modellering. Utledning av PDEer som transportlikningen, Laplacelikningen, diffusjonslikningen og bølgelikningen, fra grunnleggende prinsipper (balanselover). Eksempler på grunnleggende prinsipper er bevaring av masse, ladning, partikkeltall, momentum og energi.
Analytiske metoder. Hva er en løsning av en PDE og hvordan finner vi den? For å svare på dette gir emnet en introduksjon til analytiske metoder for lineære PDEer som variabelseparasjon, metoder i Hilbertromteori, Fourierrekker og karakteristikker.
Numeriske metoder og simulering. De aller fleste PDEer som beskriver fenomener vi observerer rundt oss kan ikke løses med analytiske metoder. For å kunne studere fenomener slike PDEer beskriver kan numeriske metoder brukes for å finne tilnærmede løsninger. Emnet gir en innføring i to numeriske metoder: differansemetoder og elementmetoder. Implementering ved bruk av et valgfritt programmeringsspråk.

Vis resten (28 avsnitt)

Link til informasjon om emnet

http://www.umb.no/?avd=12&visemne=MATH250&language=nb&deflang=1

1. Undervisning/læringsutbytte:

3,7

Læringsutbytte

Kunnskap: Når emnet er gjennomført, skal studenten ha lært begreper, metoder og teknikker knyttet opp mot emnets innhold.

Ferdigheter: Studenten skal:

være i stand til å bruke relevante metoder og teknikker i møte med PDEer.
kunne bruke et valgfritt programmeringsspråk til å løse og visualisere enkle PDEer.
kunne utlede og analysere enkle matematiske modeller i form av PDEer.

Generell kompetanse: Studenten skal være i stand til å bruke teorien på problemstillinger innenfor biologi, geomatikk, fysikk og andre teknologifag.

Strukturert undervisningstid

Fire timer forelesninger per uke. To timer øvingstimer per uke. To timer kombinerte programmerings- og øvingstimer hver uke.

Undervisnings og vurderingsperiode

Emnet starter i høstparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i høstparallellen.

Undervisningsmetode for emnet

4 timer forelesninger pr. uke. 2 timer regneøvinger.

2. Vurderingsform:

4,5

Vurderingsinfo

Skriftlig eksamen Karakterregel: Bokstavkarakterer Hjelpemiddelkode: A1 Ingen kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Generell adgangsinformasjon for emnet

Realfag

3. Alt i alt, tilfredshet med emnet:

4,0

Antallsbegrensning

Beskrivelse av eksamen for kurset

Skriftlig eksamen, 3,5 timer. Karakterregel: A-F.

Emneansvarlig

Susanne Solem

Emnefrekvens

Årlig. Minimum 5 studenter.

Evaluering svarprosent:

34%

Fortrinnsrett

Informasjon om KI-bruk i emnet

K1- Ikke tillatt med bruk av KI

Læringsaktiviteter

Studentene får gjennomgått det viktigste om hvert tema i emnet gjennom forelesninger. Deretter får de oppgaver som omhandler de samme temaene. Det blir gitt oppgaver med siktemålet å øve regneteknikk, forstå metoder og begreper, samt å kunne anvende faget på teknisk-fysiske problemstillinger. Programmering av numeriske metoder for PDEer inngår som en sentral del av emnet.

Det vil være ukentlige øvingstimer med øvingslærer til stede.

Læringsstøtte

Studentene kan kontakte ansvarlig foreleser på kontoret eller via e-post.

Medvirkende lærere

John Wyller.

Merknader

Ta kontakt med emneansvarlig dersom du ønsker å ta emnet i forbindelse med din bacheloroppgave.

Normert arbeidsmengde

Forelesning: 52 timer, øvingstimer: 52 timer, egenstudier: 148 timer, totalt 250 timer fordelt utover semesteret.

Obligatoriske aktiviteter

Ingen obligatoriske aktiviteter.

Overlapp

Pensum

Oversikt vil bli lagt ut i Canvas.

Publiseres på interne nettsider J/N

Sensor

Ekstern sensor deltar sammen med intern sensor ved utformingen av eksamensoppgavene og sensorveiledningen. En ekstra sensor kontrollerer intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg kandidater som en kalibrering med visse mellomrom i henhold til fakultetets retningslinjer for sensur.

Skriftlig eksamen i eksamensperioden (J/N)

Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Kommentarer

Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange studiepoeng er MATH250?: MATH250 (Partielle differensiallikninger og modeller) ved NMBU gir 10 studiepoeng.
Hva er strykprosenten i MATH250?: Samlet strykprosent for MATH250 ved NMBU er 35,2 %, basert på 210 kandidater. Siste semester (høst 2025) var den 40 %.
Hvor vanskelig er MATH250?: Snittkarakteren i MATH250 er D (2.03 av 5 poeng), mot 35,2 % stryk. Jo lavere snitt og høyere strykprosent, jo mer krevende er emnet sammenlignet med andre emner ved NMBU.
Hvor kommer tallene for MATH250 fra?: Karakterdataene er hentet fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) hos HK-dir, publisert under NLOD. Studentvurderingene er våre egne, slått sammen med vurderinger fra Karakterweb.

Studieprogram med dette emnet

Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).

Relaterte emner ved NMBU

Emner som tas i de samme studieprogrammene som MATH250.

FYS253 Termisk fysikk snitt D · 33,7 % stryk
FYS252 Termodynamikk og statistisk fysikk snitt D · 28 % stryk
FYS236 Elektrodynamikk snitt D · 20,1 % stryk
FYS141 Meteorologi for bærekraftig samfunnsutvikling snitt C · 8,6 % stryk
FYS155 Laboratoriekurs i fysikk 1,7 % stryk
FYS200 Klassisk fysikk snitt C · 15,2 % stryk
FYS272 Energiteknologier snitt C · 13,2 % stryk
MATH270 Kompleks analyse og transformasjonsmetoder snitt D · 27,7 % stryk

Mer om NMBU

Les om karakterfordelingen ved NMBU →Les om NMBU →

Utvikling over tid

Semester	Kandidater	Snitt	Stryk
Høst 2025	10	D (2.40)	40 %
Høst 2024	22	D (1.82)	40,9 %
Høst 2023	12	D (2.50)	50 %
Høst 2022	19	E (0.63)	79 %
Høst 2021	20	E (0.65)	65 %
Høst 2020	14	–	0 %
Høst 2019	19	D (2.05)	21,1 %
Høst 2018	24	C (2.54)	20,8 %
Høst 2017	19	E (1.32)	47,4 %
Høst 2016	29	D (2.21)	31 %
Høst 2015	16	B (4.25)	0 %
Høst 2014	6	C (3.50)	0 %

Finner retningen …

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

En skriftlig eksamen
Muntlig eksamen
Obligatoriske krav

Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.

Anbefalt å ha tatt først

Ikke et krav, men lærestedet mener du får mer ut av emnet med dette i bunn.

MATH270 Kompleks analyse og transformasjonsmetoder

Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Om MATH250

NMBU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.

Emnets innhold

MATH250 tar for seg tre aspekter ved partielle differensiallikninger (PDEer):

Modellering. Utledning av PDEer som transportlikningen, Laplacelikningen, diffusjonslikningen og bølgelikningen, fra grunnleggende prinsipper (balanselover). Eksempler på grunnleggende prinsipper er bevaring av masse, ladning, partikkeltall, momentum og energi.
Analytiske metoder. Hva er en løsning av en PDE og hvordan finner vi den? For å svare på dette gir emnet en introduksjon til analytiske metoder for lineære PDEer som variabelseparasjon, metoder i Hilbertromteori, Fourierrekker og karakteristikker.
Numeriske metoder og simulering. De aller fleste PDEer som beskriver fenomener vi observerer rundt oss kan ikke løses med analytiske metoder. For å kunne studere fenomener slike PDEer beskriver kan numeriske metoder brukes for å finne tilnærmede løsninger. Emnet gir en innføring i to numeriske metoder: differansemetoder og elementmetoder. Implementering ved bruk av et valgfritt programmeringsspråk.

Vis resten (28 avsnitt)

Link til informasjon om emnet

http://www.umb.no/?avd=12&visemne=MATH250&language=nb&deflang=1

1. Undervisning/læringsutbytte:

3,7

Læringsutbytte

Kunnskap: Når emnet er gjennomført, skal studenten ha lært begreper, metoder og teknikker knyttet opp mot emnets innhold.

Ferdigheter: Studenten skal:

være i stand til å bruke relevante metoder og teknikker i møte med PDEer.
kunne bruke et valgfritt programmeringsspråk til å løse og visualisere enkle PDEer.
kunne utlede og analysere enkle matematiske modeller i form av PDEer.

Generell kompetanse: Studenten skal være i stand til å bruke teorien på problemstillinger innenfor biologi, geomatikk, fysikk og andre teknologifag.

Strukturert undervisningstid

Fire timer forelesninger per uke. To timer øvingstimer per uke. To timer kombinerte programmerings- og øvingstimer hver uke.

Undervisnings og vurderingsperiode

Emnet starter i høstparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i høstparallellen.

Undervisningsmetode for emnet

4 timer forelesninger pr. uke. 2 timer regneøvinger.

2. Vurderingsform:

4,5

Vurderingsinfo

Skriftlig eksamen Karakterregel: Bokstavkarakterer Hjelpemiddelkode: A1 Ingen kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Generell adgangsinformasjon for emnet

Realfag

3. Alt i alt, tilfredshet med emnet:

4,0

Antallsbegrensning

Beskrivelse av eksamen for kurset

Skriftlig eksamen, 3,5 timer. Karakterregel: A-F.

Emneansvarlig

Susanne Solem

Emnefrekvens

Årlig. Minimum 5 studenter.

Evaluering svarprosent:

34%

Fortrinnsrett

Informasjon om KI-bruk i emnet

K1- Ikke tillatt med bruk av KI

Læringsaktiviteter

Det vil være ukentlige øvingstimer med øvingslærer til stede.

Læringsstøtte

Studentene kan kontakte ansvarlig foreleser på kontoret eller via e-post.

Medvirkende lærere

John Wyller.

Merknader

Ta kontakt med emneansvarlig dersom du ønsker å ta emnet i forbindelse med din bacheloroppgave.

Normert arbeidsmengde

Forelesning: 52 timer, øvingstimer: 52 timer, egenstudier: 148 timer, totalt 250 timer fordelt utover semesteret.

Obligatoriske aktiviteter

Ingen obligatoriske aktiviteter.

Overlapp

Pensum

Oversikt vil bli lagt ut i Canvas.

Publiseres på interne nettsider J/N

Sensor

Skriftlig eksamen i eksamensperioden (J/N)

Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange studiepoeng er MATH250?

MATH250 (Partielle differensiallikninger og modeller) ved NMBU gir 10 studiepoeng.

Hva er strykprosenten i MATH250?

Samlet strykprosent for MATH250 ved NMBU er 35,2 %, basert på 210 kandidater. Siste semester (høst 2025) var den 40 %.

Hvor vanskelig er MATH250?

Snittkarakteren i MATH250 er D (2.03 av 5 poeng), mot 35,2 % stryk. Jo lavere snitt og høyere strykprosent, jo mer krevende er emnet sammenlignet med andre emner ved NMBU.

Hvor kommer tallene for MATH250 fra?

Karakterdataene er hentet fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) hos HK-dir, publisert under NLOD. Studentvurderingene er våre egne, slått sammen med vurderinger fra Karakterweb.

Utvikling over tid

Semester	Kandidater	Snitt	Stryk
Høst 2025	10	D (2.40)	40 %
Høst 2024	22	D (1.82)	40,9 %
Høst 2023	12	D (2.50)	50 %
Høst 2022	19	E (0.63)	79 %
Høst 2021	20	E (0.65)	65 %
Høst 2020	14	–	0 %
Høst 2019	19	D (2.05)	21,1 %
Høst 2018	24	C (2.54)	20,8 %
Høst 2017	19	E (1.32)	47,4 %
Høst 2016	29	D (2.21)	31 %
Høst 2015	16	B (4.25)	0 %
Høst 2014	6	C (3.50)	0 %

Karakterfordeling og studentvurderinger i MATH250

Studentvurdering

Hvor relevant opplever du emnet?

Hva er ditt generelle inntrykk av kurset?

Hva synes du om emnets nivå?

Hva synes du om arbeidsmengden sett i forhold til antall studiepoeng?

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

Anbefalt å ha tatt først

Om MATH250

Emnets innhold

Link til informasjon om emnet

1. Undervisning/læringsutbytte:

Læringsutbytte

Strukturert undervisningstid

Undervisnings og vurderingsperiode

Undervisningsmetode for emnet

2. Vurderingsform:

Vurderingsinfo

Generell adgangsinformasjon for emnet

3. Alt i alt, tilfredshet med emnet:

Antallsbegrensning

Beskrivelse av eksamen for kurset

Emneansvarlig

Emnefrekvens

Evaluering svarprosent:

Fortrinnsrett

Informasjon om KI-bruk i emnet

Læringsaktiviteter

Læringsstøtte

Medvirkende lærere

Merknader

Normert arbeidsmengde

Obligatoriske aktiviteter

Overlapp

Pensum

Publiseres på interne nettsider J/N

Sensor

Skriftlig eksamen i eksamensperioden (J/N)

Kommentarer

Ofte stilte spørsmål

Studieprogram med dette emnet

Relaterte emner ved NMBU

Mer om NMBU

Utvikling over tid

Karakterfordeling og studentvurderinger i MATH250

Studentvurdering

Hvor relevant opplever du emnet?

Hva er ditt generelle inntrykk av kurset?

Hva synes du om emnets nivå?

Hva synes du om arbeidsmengden sett i forhold til antall studiepoeng?

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

Anbefalt å ha tatt først

Om MATH250

Emnets innhold

Link til informasjon om emnet

1. Undervisning/læringsutbytte:

Læringsutbytte

Strukturert undervisningstid

Undervisnings og vurderingsperiode

Undervisningsmetode for emnet

2. Vurderingsform:

Vurderingsinfo

Generell adgangsinformasjon for emnet

3. Alt i alt, tilfredshet med emnet:

Antallsbegrensning

Beskrivelse av eksamen for kurset

Emneansvarlig

Emnefrekvens

Evaluering svarprosent:

Fortrinnsrett

Informasjon om KI-bruk i emnet

Læringsaktiviteter

Læringsstøtte

Medvirkende lærere

Merknader

Normert arbeidsmengde

Obligatoriske aktiviteter

Overlapp