Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · V 2025
8 kandidater
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
HVL sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
De nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen beskriver to emner i naturfag, Naturfag 1 og Naturfag 2, begge emnene med et omfang på 30 stp. Naturfag 1 er delt i to delemner, hvert med et omfang på 15 stp:
Naturfag 1, Emne 1: Undervises høstsemesteret. Naturfag 1, Emne 2: Undervises vårsemesteret.
Fagplanen for Naturfag 1 bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (2010) og læreplan for grunnskolen 1.-7. trinn (LK06).
Naturfag 1 (30 sp) omhandler relevante områder av naturfag for 1.-7. trinn. Det legges vekt på å utvikle kunnskaper om bærekraftig utvikling og kompetanse i å introdusere de yngste elevene i naturfaget. Det å kunne utvikle elevenes sansing, oppdagerglede, undring, naturglede og naturfagspråk, er en vesentlig del av denne kompetansen. Emnet skal gi grunnlag for å kunne bruke elevaktive læringsformer på ulike læringsarenaer (se omtale i fagplan).
I Naturfag 1, Emne 2 for 1.-7. trinn, legges hovedvekten på den ikke-levende delen av naturen der kunnskap for en stor del hentes fra fagene astronomi, geofag, fysikk og kjemi. Det vil også bli lagt vekt på naturvitenskapelig metode og hvordan en kan undervise disse fagområdene i grunnskolens 1.-7. trinn.
Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten
Ferdigheter
Studenten
Generell kompetanse
Studenten
Undervisningen går over ett semester. Emnet er samlingsbasert med oppgaveløsning og selvstudium mellom samlingene.
Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, demonstrasjoner, besøk på vitensenter, laboratorieøvelser, oppgaveløsning, undervisningsøvelser, didaktiske oppgaver og muntlige argumentasjonsøvelser. Gjennom disse varierte arbeidsformene vil de grunnleggende ferdigheter bli anvendt og utviklet. De praktiske arbeidsformene er viktige. Studentene vil få erfaring med arbeidsformer som kan anvendes i grunnskolen.
Studentene skal arbeide individuelt og i grupper. Deler av studieenhetens pensum må leses som selvstudium. Det anbefales at lærestoffet bearbeides gjennom kollokviearbeid eller diskusjonsgrupper på canvas.
Studentene skal enkeltvis eller i grupper, planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg i faget i en skoleklasse.
Obligatoriske arbeider utføres på samlinger og i mellomperioder mellom samlingene. Studentene skal levere journaler fra pålagte øvelser og didaktiske arbeider. Nærmere spesifikasjon med frister for innlevering blir gitt i semesterplaner.
Canvas er høgskolens studiestøttesystem, og det forutsettes brukt både til informasjon og til læringsaktiviteter. Studentene vil få veiledning både individuelt og i grupper gjennom hele studiet.
Studentene får underveisvurdering for læring ved at det gis tilbakemelding på obligatorisk innleverte arbeider.
Studentene vil få erfaring med bruk av ulike digitale verktøy på samlingene.
Skriftlig skoleeksamen, 6 timer.
Tid og sted for eksamen blir opplyst på Studentweb.
Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.
De nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen beskriver to emner i naturfag, Naturfag 1 og Naturfag 2, begge emnene med et omfang på 30 stp. Naturfag 1 er delt i to delemner, hvert med et omfang på 15 stp:
Naturfag 1, Emne 1: Undervises høstsemesteret 2017.
Naturfag 1, Emne 2: Undervises vårsemesteret 2018.
Fagplanen for Naturfag 1 bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (2010) og læreplan for grunnskolen 1.-7. trinn (LK06).
Naturfag 1 (30 sp) omhandler relevante områder av naturfag for 1.-7. trinn. Det legges vekt på å utvikle kunnskaper om bærekraftig utvikling og kompetanse i å introdusere de yngste elevene i naturfaget. Det å kunne utvikle elevenes sansing, oppdagerglede, undring, naturglede og naturfagspråk, er en vesentlig del av denne kompetansen. Emnet skal gi grunnlag for å kunne bruke elevaktive læringsformer på ulike læringsarenaer (se omtale i fagplan).
I Naturfag 1, Emne 2 for 1.-7. trinn, legges hovedvekten på den ikke-levende delen av naturen der kunnskap for en stor del hentes fra fagene astronomi, geofag, fysikk og kjemi. Det vil også bli lagt vekt på naturvitenskapelig metode og hvordan en kan undervise disse fagområdene i grunnskolens 1.-7. trinn.
Pensumlitteratur
Dokken, Ø., Eide, H., Johansen, O-I., Øverjordet, A. H. (2006). Geografi. Oslo: J. W. Cappelens Forlag AS. (Kap. 2-4)
Hannisdal, M. and V. Ringnes (2011). Kjemi for lærere. Oslo, Gyldendal akademisk.
Hansen, P. J. K. (2015). "La oss snakke om været!". Værbok for lærere i grunnskolen, videregående opplæring og lærerutdannning. 2. utgave Tema 2015 nr 1. Høgskolen i Oslo og Akershus.
Fossen, H.(2008). Geologi - stein, mineraler, fossiler og olje. Fagbokforlaget. (Side 13 - 26).
Klepaker, T., Almendingen, S. F. & Tveita, J. (2012): Young Norwegian students preferences for learning activities and the influence of these activities on the students attitudes to and performance in science. Nordic Studies in Science Education, 3, 45-56.
(https://www.journals.uio.no/index.php/nordina/article/view/513/55)
Kompendium i fysikk (utvalgte kapitler fra lærebøker i fysikk/fysikkdidaktikk, teknologi og design):
Angell, Bungum m fl (2011): Fysikkdidaktikk, kap 1
Dahlin, Svorkmo og Voll (2013): Teknologi og design i skolen, kap 5
Angell, Flekkøy og Kristianse(2011): Fysikk for lærere, utdrag fra kapittel 4 og 5.
Callin, Stadsnes, Tellefsen og Wahlstrøm : Ergo, kap 4, 5 og 9.
Ovaldsen, Jan Erik (2009): Astronomi på 1-2-3 med tilhørende videolenker. http://www.himmelkalenderen.com/astronomi123http://www.himmelkalenderen.com/astronomi123lastet ned 28. januar 2013
Sjøberg, S. (2009). Naturfag som allmenndannelse. 3. utgave. Oslo: Gyldendal Akademiske (utvalgte kapitler)
Småhefter om krefter, magnetisme og elektriske krefter (blir lagt ut på Its learning)
Ødegård, M (2010): Forskerføtter og leserøtter Sentrale didaktiske prinsipper. Kimen 1, 2010 (3-12)
(http://www.naturfagsenteret.no/c2046757/binfil/download2.php?tid=1509695)¨
I tillegg er all undervisning og utlagt materiale (Its learning) pensum.
Det er et krav at digitale verktøy blir brukt i minst en av de obligatoriske oppgavene. Det er videre et krav at erfaringer fra minst en av de obligatoriske oppgavene blir delt med eget kollegium.
Godkjent arbeidskrav er gyldig i det påfølgende semesteret etter godkjenningen.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som NAB802.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Vår 2025 | 8 | – | 0 % |
| Vår 2024 | 9 | – | 0 % |
| Vår 2023 | 14 | – | 0 % |
| Vår 2022 | 11 | – | 0 % |
| Vår 2021 | 12 | B (3.75) | 0 % |
| Vår 2020 | 19 | B (3.68) | 0 % |
| Vår 2019 | 10 | B (3.70) | 0 % |
| Vår 2018 | 19 | C (3.11) | 0 % |
| Vår 2017 | 10 | C (3.50) | 0 % |