Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · V 2025
24 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
HVL sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Tema som belyses i dette emnet er knyttet til sykepleiefaglige utfordringer, problemområder og kunnskapsutvikling knyttet til sentrale fokusområder innen nevrosykepleie. Emnet representerer en fordypning innen spesialiteten. I tillegg er klinisk fagledelse er et overordnet tema i dette emnet.
Masterstudiet skal imøtekomme endrede behov i helsetjenesten, og vil tilby klinisk spesialistkompetanse og kompetanse innen klinisk fagledelse og fagutvikling basert på forskningsbasert kunnskapstilegnelse og problemløsning. I mastergradsstudiet brukes begrepet klinisk fagledelse for å understreke at teorier og metoder for utøvelse av ledelse må forankres faglig i spesialistkunnskap og innebærer å arbeide kunnskapsbasert. Emnet vektlegger kvalifikasjoner til spesialisert og utvidet handlingskompetanse innen klinisk nevrosykepleie. Emnet framhever at refleksjon og erfaringsutveksling knyttet til praksisutøvelse bidrar til at forskningsbasert kunnskap integreres med klinisk erfaring og brukerkunnskap og tilpasses kontekst for utøvelse. Fagutøvelsen krever samarbeid med bruker/pasient, pårørende og andre aktuelle yrkesgrupper med tanke på et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud. Også kulturelle aspekter som kan påvirke sykepleien vil bli belyst.
Emnet omhandler også hvilken rolle og funksjon nevrosykepleier har i tverrfaglig samarbeid, på medisinsk og kirurgiske sengeposter, overvåknings- og intermediæravdelinger og poliklinikker, inkludert oppfølgingsrutiner og konsultasjonsformer.
Fordypningsoppgaven skal være en litteraturstudie, en evalueringsrapport eller en artikkel tilpasset valgte tidsskrifts manuskriptveileder. Oppgaven organiseres etter prinsippene for IMRaD-strukturen. Tema bør knyttes til tema for senere masterprosjekt.
Fordypningsoppgaven skal bidra til å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget innen det kliniske feltet og være i tråd med en kunnskapsbasert praksis.
Studenten kan som fordypning velge følgende fagområder:
•Kirurgisk eller medisinsk sykepleie
•Å leve med kronisk sykdom
•Nevroonkologi
•Nevrointensiv
•Habilitering og rehabilitering
•Organisasjons- og kvalitetsforbedring
•Laboratoriefunksjoner
•Sykepleiedrevet poliklinikk
•Ernæring
Valg av område gjøres i samråd med emneansvarlig.
En student med fullført emne har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap:
Studenten…
Ferdigheter:
Studenten…
Generell kompetanse:
Studenten…
MSS530 Pasientsikkerhet, kvalitetsforbedring og kunnskapsbasert praksis
og
MSN510 Klinisk nevrosykepleie, generell del.
Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studenten tar ansvar for egen læring og bidrar til medstudenters faglige utvikling ved å anvende erfaringskunnskap som sykepleier og erfaringer og refleksjoner fra de kliniske studiene.
Følgende undervisnings- og læringsformer benyttes: Forelesninger, gruppearbeid, seminar, studentpresentasjoner, veiledning, kliniske studier og selvstudier.
Kliniske studier
Kliniske studier bør fortrinnsvis avvikles på et annet sted enn eget arbeidssted. Studenten tar selv kontakt med praksissteder der studenten ønsker å avvikle kliniske studier. Praksissted velges i samråd med emneansvarlig. Kliniske studier er obligatorisk, og fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale for at de kliniske studiene kan bli godkjent.
Det skal utarbeides eget læringsutbyttenotat for de kliniske studiene. Notatet skal beskrive fokus for praksis med utgangspunkt i relevante læringsutbyttebeskrivelser i studieplanen, fordypningsområder og fordypningsoppgave. Notatet gjennomgås med praksisveileder ved oppstart av kliniske studier og eventuelle revideringer kan gjøres i samråd med praksisveileder. Studenten skriver læringsutbytterapport fra de ulike praksisstedene der læringsutbyttet fremgår.
Det bør være sammenheng mellom kliniske studier og tema for fordypningsoppgaven.
Ved semesterslutt arrangeres det et åpent fagseminar med presentasjon av fordypningsoppgaven.
Oppgave
Skriftlig fordypningsoppgave, enten individuelt eller i gruppe på to studenter. Omfang inntil 5000 ord. Tema for skriftlig fordypningsarbeid kan være knyttet til:
1) Forskningsprosjekter ved høgskole eller praksisfelt
2) Kvalitetsprosjekter i praksisfeltet
3) Tema som er relevante for klinisk praksis som nevrosykepleier
Vurderingsuttrykk
Gradert karakterskala A til F, der A til E er bestått karakter og F er ikke bestått.
Ny eksamen
Ved ikke bestått (karakteren F) må studenten bearbeide sin besvarelse til ny eksamen.
Følgende obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen:
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som MSN520.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Vår 2025 | 24 | C (3.46) | 0 % |
| Vår 2023 | 22 | C (3.00) | 0 % |