Sykepleie - kliniske spesialiteter

En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten …

• har avansert kunnskap om sykepleie til pasientgrupper innen sin spesialitet
• har inngående kunnskap om patologi, patofysiologi og farmakologi som grunnlag for sykepleie innen sin spesialitet
• har inngående kunnskap om helsepedagogiske teorier og digitale verktøy for bruk i pasientopplæring og i kartlegging av pasienters helsestatus
• har inngående kunnskap om teorier om pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring og om trinnene i kunnskapsbasert praksis
• har kunnskap om faglige problemstillinger innen sin kliniske spesialitet

Ferdigheter:
Kandidaten…

• kan selvstendig utøve avansert klinisk sykepleie til pasienter som er akutt syke, kronisk syke, kreftpasienter eller pasienter som har funksjonsforstyrrelser i den kliniske spesialiteten
• kan selvstendig prioritere og handle forsvarlig ved å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet i utøvelsen av sykepleien
• kan identifisere, vurdere og analysere tegn og symptomer på ulike sykdomstilstander for å kunne iverksette forebygging, utredning og behandlingstiltak, inkludert livsstilsintervensjoner innen sin spesialitet
• kan gjøre selvstendige kliniske vurderinger og ta beslutninger om sykepleietiltak som kan fremme helse, mestring og livskvalitet
• kan anvende relevante helsepedagogiske tilnærmingsmåter for å støtte pasientens medvirkning
• kan utøve sykepleie basert på kritisk vurdering av forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientens/brukerens preferanser og behov

Generell kompetanse:
Kandidaten…

• kan samhandle med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av sykepleie i helsetjenesten
• kan anvende sin kompetanse i tverrfaglig samarbeid slik at pasientens/brukerens oppfølgings- og behandlingstilbud blir sammenhengende på tvers av tjenestenivåer
• kan veilede pasienter, deres pårørende og andre yrkesgrupper
• kan anvende faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen kliniske praksis

Bachelorgrad i sykepleie.

Norsk autorisasjon som sykepleier.

Minst 2 års yrkespraksis som sykepleier etter fullført utdanning

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene ivaretar en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: Fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet. De valgte vurderingsformene sikrer at studenten har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjonene for yrkesutøvelsen og dokumenterer at studenten holder tilfredsstillende faglig nivå gjennom studiet. Se studieplan for mer informasjon om læringsutbytte i hvert emne.

Studentene vurderes med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Vurderingen skjer i henhold til Høgskolens forskrift om studier og eksamen ved HVL.

Vurderingsformer som benyttes på studiet er:

• Hjemmeeksamen – individuell og i gruppe (begrensning i tid)
• Skoleeksamen
• Praktisk teoretisk eksamen (rettsmedisinsk sykepleie)
• Oppgaver

Vurderingsuttrykket er enten gradert karakter A-E for bestått og F for ikke bestått, eller bestått /ikke bestått.

Arbeidsformer i studiet gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene og hvilke vurderingsformer som benyttes i de enkelte emnene.

Undervisningen er lagt opp med varierte studentaktive undervisnings- og læringsformer. Arbeidsformer som benyttes er forelesninger, ferdighetstrening, simulering, seminarer, fremlegg og opposisjon, gruppearbeid, kliniske studier, nettbaserte arbeidsformer og selvstudium. Studiet har både obligatorisk og selvvalgt litteratur.

Det forventes at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring for å oppnå læringsutbyttene. I undervisningen blir diskusjoner, argumentasjoner og muntlige fremlegg vektlagt. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse legges vekt på og det forventes at studentene anvender erfaringer og refleksjoner fra egen arbeidsplass og fra de kliniske studiene. Studiet er lagt opp til at studentene skal arbeide både individuelt og i gruppe.

Det kreves 80 % tilstedeværelse i studentaktiv- og erfaringsbasert undervisning. Canvas brukes som studiestøttesystem.

Obligatoriske læringsaktiviteter

Obligatoriske læringsaktiviteter er alle former for obligatoriske arbeider og aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består obligatoriske læringsaktiviteter av:

• Skriftlige oppgaver
• Muntlig fremlegg og opposisjon
• Kliniske studier
• Presentasjon av eget arbeid i plenum
• Deltakelse i nettbaserte læringsformer og tester
• Deltakelse i ferdighetstrening og simulering
• Deltakelse i løsning av pasientkasuistikker/case
• Obligatorisk veiledning på oppgaver
• Deltakelse på oppgaveseminar
• Medstudentrespons

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på skriftlige oppgaver på form og innhold.

Videreutdanninga skal imøtekomme det behovet helsetjenesten har for spesialistkompetanse innen:

1. Gastrosykepleie

2. Infeksjonssykepleie og smittevern

3. Lungesykepleie

4. Nevrosykepleie

5. Uroterapi

6. Klinisk rettsmedisin i sykepleien

7. Stomi-og kontinenssykepleie

Utdanningstilbudet skal tilføre helsetjenesten kompetente spesialsykepleiere som kan initiere og aktivt delta i faglig utviklingsarbeid slik helsetjenesten etterspør. Gjennom studiet tilegner sykepleiere seg spesialkompetanse primært til direkte klinisk arbeid, men også til helseledelse, pasientsikkerhetsarbeid, kvalitetsforbedring, helsetjenesteutvikling, undervisning og fagutvikling. Studiet har som mål å videreutvikle handlingskompetanse innen de ulike spesialiseringene. Utdanningstilbudet kvalifiser til videre påbygg til Master i sykepleie- kliniske spesialiteter.

Kandidatene blir spesielt godt kvalifisert for stillinger som omfatter både klinisk arbeid og praksisnært fagutviklingsarbeid. Utdanningen kvalifiserer til å arbeide som spesialsykepleier og/eller rådgiver i sykehus, i primærhelsetjenesten og innenfor andre relevante helsetjenestetilbud.

Studiet har krav til 150 timer kliniske studier innen spesialiteten. Spesialitetens litteraturgrunnlag, refleksjon og erfaringsutveksling knyttet til praksisutøvelsen vil bidra til å utvikle fagutøvelse og fagforståelse, og å gi tilpasset informasjon, støtte og veiledning til pasienter og pårørende, for å kunne forebygge sykdom og komplikasjoner, og for å kunne fremme helse, mestring og livskvalitet.

Utdanningen kvalifiserer til å arbeide som spesialsykepleier og/eller rådgivere i spesialisthelsetjenesten, i primærhelsetjenesten og innenfor andre relevante helsetjenestetilbud.

Spesialisering gastrosykepleie
Studiet kvalifiserer til å utøve spesialsykepleie til pasienter med sykdommer i fordøyelsessystemet. Spesialkompetansen er et sentralt bidrag til bedre mestring og livskvalitet for denne pasientgruppen. Gastrosykepleiere arbeider i et bredt fagfelt som har mange spesialfelt. Stadig nye behandlingsmetoder og teknologiske nyvinninger krever spesialisering på ulike nivå i helsetjenesten.

Spesialisering infeksjonssykepleie og smittevern
Studiet tilrettelegger for å utvikle kompetanse innen smittevern på systemnivå og innen klinisk sykepleie til infeksjonspasienter på individnivå. Kompetansen er et sentralt bidrag for å kunne delta aktivt i behandling av infeksjonspasienter og å veilede pasienter, pårørende og medarbeidere om infeksjonssykdommer med eller uten risiko for smittespredning. Pasienter som behandles i sykehus og sykehjem har alltid en risiko for å få en helsetjenesteassosiert infeksjon og /eller bli kolonisert med resistente bakterier under oppholdet. I et samfunnsperspektiv vil alvorlige utbrudd av smitteførende agens eller utbrudd av resistente bakterier i helsetjenesten understøtte behovet for god beredskap innen smittevern.

Spesialisering lungesykepleie
Studiet kvalifiserer til å utøve spesialsykepleie til pasienter med lungesykdommer og respiratoriske problem forårsaket av andre sykdommer eller skader. Stadig nye behandlingsmetoder og teknologiske nyvinninger krever spesialisering på ulike nivå i helsetjenesten. Dette medfører store utfordringer og krever kunnskap, samarbeid og koordinering for å oppnå kvalitet, trygghet og tilgjengelighet i helsetjenestene. God fagutøvelse krever evne til å integrere tilgjengelig kunnskap fra forsking med erfaringsbasert kunnskap, kombinert med brukerkunnskap.

Spesialisering nevrosykepleie
Nye behandlingsmuligheter og avanserte undersøkelser fører med seg store utfordringer innen nevrosykepleie, og krever samarbeid og koordinering for å oppnå kvalitet, trygghet og tilgjengelighet i helsetjenestene. Pasienter og brukere med behov for sykepleie relatert til nevrologiske sykdommer eller skader i hjerne- og nervesystemet finner vi både i og utenfor sykehus. Noen har akutte sykdommer eller skader, mens andre har medfødt eller ervervet kronisk sykdom. Innenfor fagområdet nevrosykepleie tilbyr en behandling til pasienter og brukere i alle aldersgrupper og med ulik bakgrunn. Den spesialkompetansen en nevrosykepleier har er et viktig bidrag til bedre mestring og livskvalitet for denne pasientgruppen.

Spesialisering stomi- og kontinenssykepleie
Stomi- og kontinenssykepleie er en spesialisering i sykepleien til mennesker som blir rammet av sykdom eller tilstander i gastrointestinaltraktus, urinveiene, genitalia eller nervesystemet og på grunn av dette må leve med stomi, reservoar, fistler/dren, avføringsinkontinens/obstipasjon/bekkensmerter eller perkutan ernæringssonde. Dette vil kreve stor grad av tilpasning og ofte permanente endringer i livet, og vil nødvendiggjøre spesialkunnskap hos sykepleiere som skal ivareta disse pasientene. Studentene tilegner seg spesialkunnskap om de nevnte pasientgruppene, slik at man skal kunne forberede, pleie, behandle, støtte og veilede dem i relasjon til fysiske, psykiske, sosiale, seksuelle og kulturelle utfordringer.

Spesialisering uroterapi
Sykdommer og funksjonsforstyrrelser i urinveiene kan ramme kvinner og menn, og fra de nyfødte til de skrøpeligste eldste. Mange må være i en endret livssituasjon i lang tid. Medfødte tilstander, medisinske tilstander eller operative inngrep kan være årsak til sykdommen eller funksjonsforstyrrelsen. Pasientene trenger forståelse for psykologiske aspekter ved å leve med kronisk og/eller alvorlig sykdom. Uroterapeuten må kunne veilede, undervise og gi råd i forbindelse med akutt og kronisk sykdom og funksjonsforstyrrelse, i bruk av utstyr og medikamenter, samt å sikre at eliminasjonsbehovet blir ivaretatt. Uroterapeuten skal kjenne til teknikker for å redusere fysisk og psykisk smerte og ubehag knyttet til eliminasjonsprosessen og bidra til at pasient og pårørende best mulig kan fungere i det sosiale liv.

Spesialisering klinisk rettsmedisin i sykepleien
Klinisk rettsmedisin i sykepleien bidrar til at helsestjenestene kan tilby et helhetlig hjelpetilbud til personer som er usatt for ulike typer vold og seksuelle overgrep. Utdanningen vil bidra til å øke rettsikkerheten for de fornærmede ved at kriminelle handlinger som vold og overgrep dokumenteres og spor sikres, slik at det er mulig å nå frem i rettsapparatet med slike saker. Studiet er tett knyttet til brudd på menneskerettigheter og norsk lov. Utdanningen skal gi spesialistkompetanse som kan gi trygg og virkningsfull hjelp til alle volds- og overgrepsutsatte og samme kvalitet på den hjelp som tilbys uavhengig av hvor en er i landet. Studenten skal få avansert innsikt og ferdigheter knyttet til tverrprofesjonelt samarbeid for å sikre de utsatte best mulig hjelp og fremtidig trygghet. 

Skikkethetsvurdering
Utdanningen har skikkethetsvurdering. Formålet er å avgjøre om studenter utgjør en mulig fare for de sårbare gruppene de kommer i kontakt med under utdanningen eller i framtidig yrkesutøving. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skjer gjennom hele studiet. Særskilt skikkethetsvurdering skal skje hvis det er grunn til tvil om en student er skikket. En student som ikke er skikket kan bli utestengt fra utdanningen for inntil fem år, og kan ikke få vitnemål.

Skikkethetsvurdering er regulert av universitets- og høgskuleloven § 12-3, og skikkethetsforskriften (forskrift om skikkethet i høyere utdanning). For mer informasjon, se høgskulen sin nettside om skikkethetsvurdering: Skikkavurdering.

I løpet av studiet skal studenten avvikle 150 timer kliniske studier for å fordype seg innen sin spesialitet. De kliniske studiene er ikke veiledet, som vil si at de ikke er underlagt vurdering. Kliniske studier bør fortrinnsvis avvikles på et annet sted enn eget arbeidssted. Praksissteder velges i samråd med emneansvarlig. Studenten tar selv kontakt med praksissteder der studenten ønsker å avvikle kliniske studier. Dette gjelder ikke for stomi- og kontinenssykepleie og uroterapi, der emneansvarlig vil organisere kliniske studier.

For studieretning rettsmedisin i sykepleien gjelder følgende: Den kliniske praksisen skal fortrinnsvis gjennomføres ved en legevakt, akuttmottak eller overgrepsmottak fortrinnsvis et annet sted enn der studenten har sitt faste virke.

I den kliniske praksis i rettmedisin i sykepleien, inngår deltagelse på rettssak knyttet til vold og/eller overgrep, minimum 15 timer. I tillegg besøk hos samarbeidspartnere- Krisesenter – Kompetanse senter mot seksuelle overgrep (Nok.), Barnehuset, Alternativ til vald (ATV), Senter for krisepsykologi, Regionale senter mot vold (RVTS), politi, bistandsadvokat, etc. 15 timer.

Kliniske studier er en obligatorisk læringsaktivitet som godkjennes av emneansvarlig innen den enkelte spesialitet. 90 % av de kliniske studiene skal være knyttet til pasientrelaterte situasjoner. Kliniske studier er obligatorisk, og fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale for at de kliniske studiene kan bli godkjent.

Studiet inneholder fire emner over fire semestre:

• Helsepedagogikk, helsetjenesteutvikling og innovasjon (15 sp)
• Klinisk spesialitet, generell del (15 sp)
• Pasientsikkerhet, kvalitetsforbedring og kunnskapsbasert praksis (15 sp)
• Klinisk fagledelse og fordypning i klinisk spesialitet (15 sp)

Studiet er samlingsbasert, med 2 samlinger hvert semester, med unntak av 2. semester der det er tre samlinger. Arbeidsomfang tilsvarer 27 timer pr. studiepoeng. Ved at studiet er organisert som deltidsstudium, får du mulighet til å bidra med praksisnær erfaring i utdanningen og integrere ny kunnskap i egen arbeidspraksis.

Ukesamlinger:

• Høsten 2021: 35 (digital) og 45
• Våren 2022: 3, 12, 24
• Høsten 2022: 35 og 46
• Våren 2023: 3 og 24

HVL har óg eit masterprogram som du kan ta over fire år.