ING164 Mekanikk, elektrisitetslære og kjemi for ingeniører

HVL →10 studiepoeng

Studentvurdering

65 svar totalt, inkludert svar fra Karakterweb.

Hvor relevant opplever du emnet?

Gjennomsnittlig svar: Middels

2 svar

Svært irrelevantSvært relevant

Hva er ditt generelle inntrykk av kurset?

Gjennomsnittlig svar: Noe dårlig

28 svar

Svært dårligSvært bra

Hva synes du om emnets nivå?

Gjennomsnittlig svar: Litt vanskelig

18 svar

Svært lettSvært vanskelig

Hva synes du om arbeidsmengden sett i forhold til antall studiepoeng?

Gjennomsnittlig svar: Litt stor

17 svar

Svært litenSvært stor

65 av 65 svar er hentet fra Karakterweb, resten er avgitt her.

KARAKTERFORDELING · V 2025

170 kandidater

V 2025

H 2025

Grupper etter kjønn

SEMESTER

SNITTKARAKTER

1,52 av 5 poeng

HVL snitt: 3.23

STRYKPROSENT

41 %

HVL snitt: 4,2 %

KANDIDATER PER ÅR

205

SEMESTRE MED DATA

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

1 innleveringer kjemi
3 innleveringer fysikk
Skoleeksamen · 4 Timer
Skoleeksamen (fysikk) · 4 Timer
Skoleeksamen (kjemi) · 2 Timer

Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.

Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Om ING164

HVL sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.

Innhold og oppbygning

Emnet omhandlar grunnleggande kjemi samt grunnleggande tema frå mekanikk og elektrisitetslære innan fagfeltet fysikk. Dette gjev eit naturvitskapleg fundament for ingeniørutdanninga og for framtidig yrkesliv. Emnet skal gje studentane forståing for grunnleggande fysiske prinsipp frå eit moderne perspektiv, og for grunnleggande samanhengar i kjemi.

Fysikkdelen utgjer 75 % av emnet og kjemidelen utgjer 25 %.

Innhald:

Translatorisk rørsle: tid, forflytning, fart og akselerasjon.
Kraftimpuls, rørslemengd og bevaringslover for rørslemengd
Krefter: Newton sine lover og bruk av desse
Arbeid, energi og energibevaring
Rotasjon: angulær kinematikk, tregleiksmoment, kraftmoment, angulært moment og bevaringslover for angulært moment
Elektrisk ladning, elektrisk kraft og elektrisk feltstyrke
Elektrisk potensiell energi og elektrisk potensiale
Kondensatorer og kapasitans
Magnetfelt og kilder til magnetfelt
Elektromagnetisk induksjon
Grunnstoffa og periodesystemet
Bindingar og enkel namnsetting
Balansering av enkle reaksjonslikningar og masseberekning på kjemiske reaksjonar
Kjemisk likevekt, syrer og basar
Redoksreaksjonar og elektrokjemiske celler

Vis resten (12 avsnitt)

Læringsutbytte

Kunnskapar

Studenten

forstår og kan greie ut om grunnleggande prinsipp og omgrep i mekanikk og elektrisitetslære, og kan knytte relevans opp mot ingeniørfag
forstår og kan greie ut om grunnleggande fysiske fenomen
har eit relevant omgreps- og formelapparat
kan greie ut om den systematiske oppbygginga av grunnstoffa i periodesystemet og om prinsippa for ulike bindingstypar
kan definere syrer og basar
kan greie ut om prinsippet for redoksreaksjonar og om verkemåten til elektrokjemiske celler

Ferdigheiter

Studenten

kan nytte fysiske prinsipp i mekanikk og elektrisitetslære innan eige fagfelt
kan analysere fysiske problemstillingar, velgje riktig løysingsstrategi, samt vurdere svara etter løysing
kan arbeide både sjølvstendig og saman med andre i ingeniørfaglege prosjekt
kan skrive formlar og sette namn og på enkle sambindingar
kan balansere enkle kjemiske reaksjonslikningar og utføre masseberekningar
kan finne ut om eit kjemisk system er i likevekt
kan rekne ut pH i sterke syrer og basar
kan rekne ut cellepotensial for elektrokjemiske celler

Generell kompetanse

Studenten

kan formidle fysiske og kjemiske tankemåtar og metodar, problemstillingar og løysingar både munnleg og skriftleg
kan kommunisere med andre fagpersonar ved hjelp av fysisk og kjemisk fagterminologi

Anbefalte forkunnskaper

MAT110

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Fysikk: Førelesingar og rekneøvingar.

Kjemi: Førelesingar med oppgåveløysing. Digitale kunnskapstestar.

Undervisningssemester

Vår.

Undervisningsspråk

Norsk / Engelsk / Svensk

Vurderingsform

To deleksamenar, som begge må bestås for å få karakter i emnet.

Deleksamen 1: Skriftleg skuleeksamen i kjemi, 2 timar. tel 25% av den endelege karakteren i emnet.

Deleksamen 2: Skriftleg skuleeksamen i fysikk, 4 timar. tel 75% av den endelege karakteren i emnet.

Karakterskala A-F der F tilsvarer ikkje bestått.

Vurderingssemester

Vår

Hjelpemidler ved eksamen

Fysikk: Enkel kalkulator.

Kjemi: Enkel kalkulator.

Emneansvarlig

Erlend Storvik (Førde)

Jabir Ali Ouassou (Haugesund)

Odd Magne Øgreid (Bergen)

Obligatorisk læringsaktivitet (arbeidskrav)

Tre innleveringar i fysikk og ein innlevering i kjemi må vere godkjende.

Godkjende innleveringar er gyldige i fire semester.

Studiested

Bergen og Førde

Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Kommentarer

Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange studiepoeng er ING164?: ING164 (Mekanikk, elektrisitetslære og kjemi for ingeniører) ved HVL gir 10 studiepoeng.
Hva er strykprosenten i ING164?: Samlet strykprosent for ING164 ved HVL er 41 %, basert på 205 kandidater. Siste semester (høst 2025) var den 40 %.
Hvor vanskelig er ING164?: Snittkarakteren i ING164 er D (1.52 av 5 poeng), mot 41 % stryk. Jo lavere snitt og høyere strykprosent, jo mer krevende er emnet sammenlignet med andre emner ved HVL.
Hvor kommer tallene for ING164 fra?: Karakterdataene er hentet fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) hos HK-dir, publisert under NLOD. Studentvurderingene er våre egne, slått sammen med vurderinger fra Karakterweb.

Studieprogram med dette emnet

Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).

Relaterte emner ved HVL

Emner som tas i de samme studieprogrammene som ING164.

MAT122 Statistikk for ingeniører snitt B · 7,3 % stryk
ING100 Ingeniørfaglig innføringsemne 1,9 % stryk
ELE201 Mikrokontrollere og datanett snitt D · 11,3 % stryk
DAT152 Videregående webapplikasjoner snitt D · 17,4 % stryk
DAT158 Maskinlæring og videregående algoritmer snitt C · 8,8 % stryk
DAT103 Datamaskiner og operativsystemer snitt D · 26,5 % stryk
DAT100 Grunnleggende programmering snitt C · 14,4 % stryk
MAT101 Diskret matematikk 1 snitt C · 13,1 % stryk

Mer om HVL

Les om karakterfordelingen ved HVL →Les om HVL →

Utvikling over tid

Semester	Kandidater	Snitt	Stryk
Høst 2025	35	E (1.34)	40 %
Vår 2025	170	D (1.55)	41,2 %

Finner retningen …

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

1 innleveringer kjemi
3 innleveringer fysikk
Skoleeksamen · 4 Timer
Skoleeksamen (fysikk) · 4 Timer
Skoleeksamen (kjemi) · 2 Timer

Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.

Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Om ING164

HVL sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.

Innhold og oppbygning

Fysikkdelen utgjer 75 % av emnet og kjemidelen utgjer 25 %.

Innhald:

Translatorisk rørsle: tid, forflytning, fart og akselerasjon.
Kraftimpuls, rørslemengd og bevaringslover for rørslemengd
Krefter: Newton sine lover og bruk av desse
Arbeid, energi og energibevaring
Rotasjon: angulær kinematikk, tregleiksmoment, kraftmoment, angulært moment og bevaringslover for angulært moment
Elektrisk ladning, elektrisk kraft og elektrisk feltstyrke
Elektrisk potensiell energi og elektrisk potensiale
Kondensatorer og kapasitans
Magnetfelt og kilder til magnetfelt
Elektromagnetisk induksjon
Grunnstoffa og periodesystemet
Bindingar og enkel namnsetting
Balansering av enkle reaksjonslikningar og masseberekning på kjemiske reaksjonar
Kjemisk likevekt, syrer og basar
Redoksreaksjonar og elektrokjemiske celler

Vis resten (12 avsnitt)

Læringsutbytte

Kunnskapar

Studenten

forstår og kan greie ut om grunnleggande prinsipp og omgrep i mekanikk og elektrisitetslære, og kan knytte relevans opp mot ingeniørfag
forstår og kan greie ut om grunnleggande fysiske fenomen
har eit relevant omgreps- og formelapparat
kan greie ut om den systematiske oppbygginga av grunnstoffa i periodesystemet og om prinsippa for ulike bindingstypar
kan definere syrer og basar
kan greie ut om prinsippet for redoksreaksjonar og om verkemåten til elektrokjemiske celler

Ferdigheiter

Studenten

kan nytte fysiske prinsipp i mekanikk og elektrisitetslære innan eige fagfelt
kan analysere fysiske problemstillingar, velgje riktig løysingsstrategi, samt vurdere svara etter løysing
kan arbeide både sjølvstendig og saman med andre i ingeniørfaglege prosjekt
kan skrive formlar og sette namn og på enkle sambindingar
kan balansere enkle kjemiske reaksjonslikningar og utføre masseberekningar
kan finne ut om eit kjemisk system er i likevekt
kan rekne ut pH i sterke syrer og basar
kan rekne ut cellepotensial for elektrokjemiske celler

Generell kompetanse

Studenten

kan formidle fysiske og kjemiske tankemåtar og metodar, problemstillingar og løysingar både munnleg og skriftleg
kan kommunisere med andre fagpersonar ved hjelp av fysisk og kjemisk fagterminologi

Anbefalte forkunnskaper

MAT110

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Fysikk: Førelesingar og rekneøvingar.

Kjemi: Førelesingar med oppgåveløysing. Digitale kunnskapstestar.

Undervisningssemester

Vår.

Undervisningsspråk

Norsk / Engelsk / Svensk

Vurderingsform

To deleksamenar, som begge må bestås for å få karakter i emnet.

Deleksamen 1: Skriftleg skuleeksamen i kjemi, 2 timar. tel 25% av den endelege karakteren i emnet.

Deleksamen 2: Skriftleg skuleeksamen i fysikk, 4 timar. tel 75% av den endelege karakteren i emnet.

Karakterskala A-F der F tilsvarer ikkje bestått.

Vurderingssemester

Vår

Hjelpemidler ved eksamen

Fysikk: Enkel kalkulator.

Kjemi: Enkel kalkulator.

Emneansvarlig

Erlend Storvik (Førde)

Jabir Ali Ouassou (Haugesund)

Odd Magne Øgreid (Bergen)

Obligatorisk læringsaktivitet (arbeidskrav)

Tre innleveringar i fysikk og ein innlevering i kjemi må vere godkjende.

Godkjende innleveringar er gyldige i fire semester.

Studiested

Bergen og Førde

Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange studiepoeng er ING164?

ING164 (Mekanikk, elektrisitetslære og kjemi for ingeniører) ved HVL gir 10 studiepoeng.

Hva er strykprosenten i ING164?

Samlet strykprosent for ING164 ved HVL er 41 %, basert på 205 kandidater. Siste semester (høst 2025) var den 40 %.

Hvor vanskelig er ING164?

Snittkarakteren i ING164 er D (1.52 av 5 poeng), mot 41 % stryk. Jo lavere snitt og høyere strykprosent, jo mer krevende er emnet sammenlignet med andre emner ved HVL.

Hvor kommer tallene for ING164 fra?

Karakterdataene er hentet fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) hos HK-dir, publisert under NLOD. Studentvurderingene er våre egne, slått sammen med vurderinger fra Karakterweb.

Semester

Kandidater

Snitt

Stryk

Høst 2025

E (1.34)

40 %

Vår 2025

170

D (1.55)

41,2 %

Karakterfordeling og studentvurderinger i ING164

Studentvurdering

Hvor relevant opplever du emnet?

Hva er ditt generelle inntrykk av kurset?

Hva synes du om emnets nivå?

Hva synes du om arbeidsmengden sett i forhold til antall studiepoeng?

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

Om ING164

Innhold og oppbygning

Læringsutbytte

Anbefalte forkunnskaper

Krav til forkunnskaper

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningssemester

Undervisningsspråk

Vurderingsform

Vurderingssemester

Hjelpemidler ved eksamen

Emneansvarlig

Obligatorisk læringsaktivitet (arbeidskrav)

Studiested

Kommentarer

Ofte stilte spørsmål

Studieprogram med dette emnet

Relaterte emner ved HVL

Mer om HVL

Utvikling over tid

Karakterfordeling og studentvurderinger i ING164

Studentvurdering

Hvor relevant opplever du emnet?

Hva er ditt generelle inntrykk av kurset?

Hva synes du om emnets nivå?

Hva synes du om arbeidsmengden sett i forhold til antall studiepoeng?

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

Om ING164

Innhold og oppbygning

Læringsutbytte

Anbefalte forkunnskaper

Krav til forkunnskaper

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningssemester

Undervisningsspråk

Vurderingsform

Vurderingssemester

Hjelpemidler ved eksamen

Emneansvarlig

Obligatorisk læringsaktivitet (arbeidskrav)

Studiested

Kommentarer

Ofte stilte spørsmål

Studieprogram med dette emnet

Relaterte emner ved HVL

Mer om HVL

Utvikling over tid