Yrke

Kirurg

Opererer pasienter – medisinens mest presisjonskrevende spesialitet.

107 160 kr
Medianlønn per måned
26 171
Jobber i yrket i dag
0,5 %
Arbeidsledighet
22
Studier rett fra vgs.

Slik blir du kirurg

Kirurg blir du ved først å fullføre det seksårige medisinstudiet og LIS1-tjenesten, og deretter spesialisere deg i kirurgi i om lag seks år til. Du kan rette deg inn mot blant annet gastrokirurgi, ortopedi, hjertekirurgi eller nevrokirurgi – og jobber i team med anestesi og operasjonssykepleiere.

Studieveiene, med siste poenggrense

4 studieretninger du kan søke rett fra videregående, på 4 skoler.

Sorter:Førstegangsvitnemål, høy–lavOrdinær, høy–lavOrdinær, lav–høySkoleByVis åpne studier (7)
Nivå:Årsstudium 10Profesjonsstudium 4Bachelor, 3-årig 1Nullstill
Medisin profesjonsstudiumUiT66,0poenggrense 2025MedisinstudietUiB67,2poenggrense 2025MedisinstudietNTNU68,4poenggrense 2025MedisinUiO69,6poenggrense 2025
Vis videre studier og spesialiseringer (11) – krever utdanning først

Mastere, videreutdanninger og forskerutdanninger du kan ta senere i løpet – ikke aktuelle for søknad rett fra videregående.

HVL1 studieretning

NTNU6 studieretninger

ONH3 studieretninger

UiT1 studieretning

Utforsk alle studieretningene med filter →

Hvilken utdanning har kirurger?

Utdanningsbakgrunnen til 16 473 kirurger (SSB), gruppert i fagområder.

Medisinsk profesjonsstudium: 71 %71 %Medisinsk …Forskerutdanning i medisinske fag: 12 %12 %Forskerutd…Medisin: 4 %4 %MedisinUtenlandsleger: 3 %3 %Utenlandsl…Forskerutdanning i medisin: 3 %3 %Forskerutd…Forskerutdanning i helsevitenskap: 1 %1 %Forskerutd…Forskerutdanning i helse- og omsorgsfag: 1 %1 %Forskerutd…Forskerutdanning: 1 %1 %Forskerutd…
  • Medisinsk profesjonsstudium71 %
  • Forskerutdanning i medisinske fag12 %
  • Medisin4 %
  • Utenlandsleger3 %
  • Forskerutdanning i medisin3 %
  • Forskerutdanning i helsevitenskap1 %
  • Forskerutdanning i helse- og omsorgsfag1 %
  • Forskerutdanning1 %

De øvrige 4 % er spredt på andre og mindre fagområder.

Hva jobber de som i dag?

De vanligste yrkene for folk med kirurg-utdanning (SSB).

  1. Legespesialist12 296
  2. Allmennpraktiserende lege5 607
  3. Leder av helsetjeneste646
  4. Forsker i høyere utdanning391
  5. Saksbehandler186
  6. Daglig leder139
  7. Offiser i militæret134
  8. Helsefagarbeider55

Hvor jobber de?

  • 17 091 offentlig sektor
  • 3 067 privat sektor
  • 4 829 selvstendige

Ofte stilte spørsmål

Hvordan blir du kirurg?
Kirurg blir du ved først å fullføre det seksårige medisinstudiet og LIS1-tjenesten, og deretter spesialisere deg i kirurgi i om lag seks år til. Du kan rette deg inn mot blant annet gastrokirurgi, ortopedi, hjertekirurgi eller nevrokirurgi – og jobber i team med anestesi og operasjonssykepleiere.
Hva tjener en kirurg?
Medianlønnen for kirurger i Norge er 107 160 kroner i måneden, som tilsvarer om lag 1 285 920 kroner i året før skatt. Tallet er fra SSB via utdanning.no og gjelder alle sektorer samlet.
Hvor lang utdanning trenger du for å bli kirurg?
Den korteste vanlige veien til å bli kirurg er rundt 6 års utdanning etter videregående. Det finnes 22 studieretninger ved 6 skoler som kan søkes rett fra videregående.
Hvor mange kirurger er det i Norge?
Det er om lag 26 171 kirurger i Norge i dag (SSB). Arbeidsledigheten i gruppen er 0,5 %, så de aller fleste med utdanningen er i jobb.
Hvilke studier gir jobb som kirurg?
Vanlige studieveier er medisin, medisinstudiet, medisin profesjonsstudium. Ved siste opptak var den laveste poenggrensen blant studieveiene 57,1 poeng, og noen studiesteder tar inn alle kvalifiserte søkere.

Andre yrker

Lønn (median, alle sektorer), sektorfordeling, utdanningsbakgrunn, yrker og arbeidsledighet er åpne data fra utdanning.no (SSB). Poenggrensene er fra Samordna opptak via DBH / HK-dir.