Hvilke emner inngår i Skolebibliotekkunnskap 1, halvårsstudium?

Den offisielle emnelisten og studieplanen — hva som er obligatorisk og hva som er valgemner — finner du hos UiA. I DBH er det registrert 2 emner knyttet til programmet.

Hvor mange studieplasser har Skolebibliotekkunnskap 1, halvårsstudium?

Antall studieplasser er ikke registrert i DBH for dette programmet.

Skolebibliotekkunnskap 1, halvårsstudium

UiA · Lavere nivå

Opptaksreglene endres fra 2027: tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes. Historiske poenggrenser er derfor ikke direkte sammenlignbare med framtidige opptak.

POENGGRENSE ORDINÆR

–

FØRSTEGANGSVITNEMÅL

–

STUDIEPLASSER

–

STUDIEPOENG

Lavere nivå

Hvordan går det med studentene?

Offisielle, åpne tall for Skolebibliotekkunnskap 1, halvårsstudium ved UiA: studentenes egne vurderinger fra Studiebarometeret (NOKUT) og gjennomføring og frafall fra DBH/HK-dir.

Vi har ikke nok datagrunnlag for dette studieprogrammet ennå. Studiebarometeret publiserer bare snitt når nok studenter har svart, og gjennomføringstall finnes først når et startkull har passert normert studietid.

Bilder fra Skolebibliotekkunnskap 1, halvårsstudium

Bli den første til å dele et bilde fra Skolebibliotekkunnskap 1, halvårsstudium.

Skrevet av studenter

Skriv innlegg

Ingen innlegg fra studenter ennå. Bli den første til å dele erfaringene dine.

Studentvurdering

Går du – eller har du gått – Skolebibliotekkunnskap 1, halvårsstudium? Trykk «Stem» og si din mening, helt anonymt. Svarene vises i fordelingen med en gang.

Hvor relevant opplever du studiet?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært irrelevantSvært relevant

Hva er ditt generelle inntrykk av studiet?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært dårligSvært bra

Hva synes du om det faglige nivået på studiet?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært lettSvært vanskelig

Hva synes du om arbeidsmengden i studiet?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært litenSvært stor

Om Skolebibliotekkunnskap 1, halvårsstudium

Lærestedets egen beskrivelse av studiet, slik den er publisert i Felles studentsystem.

Innhold

Studiet er delt inn i tre hovedemner:
1. Bibliotekfaglig kunnskap
2. Skolebiblioteket i skolens læringsmiljø
3. Litteratur- og mediekunnskap

Studiet bygger på Rammeplan for halvårsenhet i Skolebibliotekkunnskap, godkjent av Kultur og vitenskapsdepartementet, 1987.
Utfyllende opplysninger om studiet kan fås ved henvendelse til fakultetet. Se emnebeskrivelse for SK-100.

Vis resten (23 avsnitt)

Læringsutbytte

Kunnskapar

Etter fullført studium skal studenten

ha kunnskap om skolebiblioteket som lærings- og danningsarena
ha kunnskap om forsking om skolebibliotek og relevante grunnlagsdokument (lovverk og læreplanar)
ha kunnskap om barne- og ungdomslitteratur
ha kunnskap om forsking og relevante problemstillingar i møte med born og unge sin bruk av media
ha innsikt i grunnleggjande kunnskapsorganisering

Ferdigheiter

Etter fullført studium skal studenten

kunne bruke skolebiblioteket i ulike arbeidsformer og metodar i undervisninga
kunne bruke og vurdere ulike tekster, læremiddel og informasjonskjelder
kunne administrere og drifte eit skolebibliotek

Generell kompetanse

Etter fullført studium skal studenten

kunne sjå nye moglegheiter for bruk av skolebiblioteket som ein aktiv del av skolen sitt læringsmiljø

Anbefalte forkunnskaper

En viss erfaring fra pedagogisk arbeid i skole eller arbeid i bibliotek er en fordel.

Opptak/anb. forkunnskaper (utd.no)

Generell studiekompetanse.

Opptakskrav

Ferdig utdannede lærere og lærerstudenter prioriteres. Dersom det er ledige plasser, vil også andre søkere med generell studiekompetanse eller realkompetanse kunne få plass.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Organisering, undervisning og vurdering

Undervisningen omfatter forelesning, faglig dialog, gruppearbeid og veiledning. En viktig del av studiet er videre studentenes selvstendige arbeid med bl.a. prosjektoppgave og praksisoppgave. Studiet inneholder også ekskursjoner til skolebibliotek, med innlagte forelesninger og orienteringer.
Studiet benytter Fronter som kommunikasjonsplattform.

Undervisnings-og læringsformer

Studiet er organisert som eit deltidsstudium over to semester. To frivillige fellessamlingar, ei i kvart semester, blir arrangerte i Kristiansand. Det meste av undervisning og rettleiing går føre seg på ei digital læringsplattform. Studentane vil møte varierte undervisnings- og rettleiingsformer på læringsplattforma, til dømes skjermopptak, video og skriftlege førelesingar.

Praksis: Studenten skal utføre eit praksisarbeid med omfang som tilsvarer om lag éi arbeidsveke. Praksisarbeidet skal dokumenterast i ein rapport som utgjer eitt av dei obligatoriske arbeidskrava i emnet.

Prosjektoppgåve: Studenten vel prosjektoppgåve i samråd med faglærar. Prosjektoppgåva kan med fordel ha karakter av FoU-arbeid, gjerne ved eigen skole. Prosjektoppgåva utgjer ein del av den avsluttande vurderinga, sjå Eksamen.

Vurderingsformer

Det blir gitt éin samanfattande, gradert karakter. Denne karakteren byggjer på fleire komponentar med ulik vekt, sjå meir i omtalen av emnet.

Språk: NN=Nynorsk EN=Engelsk

Andre opplysninger

Studiet er gratis, ein betaler berre vanleg semesteravgift.

Arbeidsformer

Det meste av studiet foregår som fjernundervisning/fleksibel undervisning på læringsplattforma Fronter. Det blir arrangert to friviljuge fellessamlingar i Kristiansand. Studentane vil møte varierte undervisnings- og rettleiingsformer på læringsplattforma, til dømes skjermopptak, video og skriftlege førelesingar.

Det vert stilt krav om at alle studentar ved UiA har eigen berbar datamaskin til bruk i undervising og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.

Generell beskrivelse (utd.no)

Ønsker du å jobbe på skolebibliotek? Har du ansvaret for skolebiblioteket på din skole?

Om studiet

Trenger du mer kunnskap for å gjøre jobben som skolebibliotekar? Vil du studere over nett, slik at du kan bo hjemme og studere ved siden av jobb? Skolebibliotekkunnskap 1 gir en innføring i forskjellige tema som er viktige med tanke på arbeidet som skolebibliotekar. Du lærer blant annet om litteratur, om katalogisering og klassifisering, og om pedagogisk bruk av skolebiblioteket. Skolebibliotekkunnskap 1 er et selvstendig studium, som samtidig kan utgjøre første del av bachelorstudiet i skolebibliotekkunnskap.

Hva lærer du?

På dette studiet

får du innføring i informasjonskompetanse og pedagogisk bruk av skolebiblioteket knyttet til elevaktive arbeidsmåter.
tilegner du deg grunnleggende kunnskaper om kunnskapsorganisering, administrering og drift av skolebibliotek.
får du innsikt i nyere barne- og ungdomslitteratur og barn og unges bruk av ulike medier.

Jobb- og karrieremuligheter

Studiet gir deg god faglig kompetanse for arbeid i skolebibliotek, folkebibliotek og med litteraturformidling for barn og unge.

Studiet gir viktig kompetanse i arbeidet som skolebibliotekar, enten det er i en ren skolebibliotekarstilling eller i stillinger der det å være skolebibliotekar kombineres med det å være lærer eller å ha andre pedagogiske oppgaver ved skolen. Det kan også være nyttig med tanke på arbeid rettet mot barn og unge i folkebibliotek.

Generell beskrivelse av studiet

Skolebibliotekkunnskap 1 gir ei innføring i pedagogisk bruk av skolebiblioteket knytt til elevaktive arbeidsmåtar. Det omfattar òg organisering, administrasjon og drift av skolebibliotek, og ei innføring i litteratur og medium. Studiet passar godt som vidareutdanning for lærarar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Det kan inngå som det fjerde året i allmennlærarutdanninga, i fleire bachelorprogram og i ein sjølvvalt bachelorgrad.

Internasjonalisering

I studiet er det innslag av internasjonal pensumlitteratur, særleg frå dei nordiske landa. Særleg Sverige og USA er føregangsland på dette fagfeltet, og blir trekte inn også i eksempelstoffet i undervisninga.

Undervisningsspråket er norsk.

Kontaktperson

For meir informasjon, kontakt studierettleiar Anne Marit Foss (38 14 10 33, [email protected]) eller studiekoordinator Solbjørg T. Nes (38 14 18 33, [email protected]).

Mode of study

Full-time.

Mål for studiet

Studiet skal gi kunnskaper og ferdigheter i å organisere, utvikle og drive et skolebibliotek som en del av skolens læringsmiljø.

Påbyggingsmuligheter (ECTS)

The study may be combined with School Library Studies 2 (children´s and youth literature, 30 ECTS credits), and School Library Studies 3 (information literacy, 30 ECTS credits), which may also be studied at the University College. School Library Studies 1 may be included in the optional part of the bachelor´s degree programme Norwegian and Media.

Type studium

Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1 år (deltid) - Kristiansand

Url til utdanning.no

https://www.uia.no/studier/program/skolebibliotekkunnskap-1-kortere-studier/index.html

Utvekslingskoordinator (ECTS)

Name: Marit Christoffersen Address: Høgskolen i Agder, Serviceboks 422, Kristiansand Telephone: +47 38 14 20 44 Fax: +47 38 14 21 48 E-mail: [email protected]

Yrkesmuligheter

Studiet kvalifiserer for stilling som skolebibliotekar primært i grunnskole, men også i videregående skole der det ikke er fagutdannet skolebibliotekar. Studiet gir i tillegg relevant etterutdanning, spesielt i norskfaget, og relevant etterutdanning for bibliotekarer som ønsker mer kunnskap og pedagogisk bruk av bibliotek.

Studiet kan om ønskelig koples sammen med Skolebibliotekkunnskap 2, (Barne og ungdomslitteratur, 30 sp) og Skolebibliotekkunnskap 3, (Informasjonskompetanse, 30 sp), som også er studier ved høgskolen. Studiet kan inngå i den valgfrie delen av bachelorprogrammet i språk og kultur.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Studiet tar sikte på å kvalifisere lærarar for dei arbeidsoppgåvene som høyrer til verksemda i skolebiblioteket. Det har skolebiblioteket i grunnskolen som primær referanse, men mange delar av studiet vil kunne vere relevante for lærarar med ansvar for bibliotek i vidaregåande opplæring. Ein kan kombinere det med studiet Skolebibliotekkunnskap 2, som omfattar barne- og ungdomslitteratur, og Skolebibliotekkunnskap 3, informasjonskompetanse og leseutvikling.

Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Agder, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Agder er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Studieløpet

Slik Skolebibliotekkunnskap 1, halvårsstudium er bygd opp for kullet som startet høsten 2026, registrert av lærestedet i FS. Semesteret er det lærestedet har satt på hvert emne; der det mangler, brukes året fra gruppenavnet og emnets eksamenstermin, og der ingen av delene finnes, står det.

1 studieår

1. semester
Høst · 1. studieår
1 obligatoriskt30 sp obligatorisk
- SK-10030 spSkolebiblioteket som pedagogisk arena

Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Agder, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Agder er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Hva kan du bli?

Hva folk med denne utdanningen (bibliotekar) jobber som i dag – åpne data fra utdanning.no (SSB).

Har utdanningen: 3 029
Jobber offentlig: 66,2 %
Jobber privat: 19 %
Selvstendige: 1,2 %

De vanligste yrkene

Bibliotekar38,1 %1 155 (38,1 %)
Saksbehandler11,1 %335 (11,1 %)
Sports-, rekreasjons- eller kultursenterleder4,6 %138 (4,6 %)
Kontormedarbeider2,4 %73 (2,4 %)
Butikkmedarbeider2,1 %65 (2,1 %)
Administrativ leder2,1 %64 (2,1 %)
Systemanalytiker/-arkitekt1,6 %49 (1,6 %)
Arkivassistent1,4 %43 (1,4 %)

Medianlønn per måned: 45 670 kr
Tilsvarer i året: 548 040 kr
Arbeidsledighet: 2,2 %

Slik blir du:Bibliotekar →

Antall personer med utdanningen i hvert yrke (SSB via utdanning.no). Samme utdanning kan lede til flere yrker enn de som vises her.

Ofte stilte spørsmål

Hvilke emner inngår i Skolebibliotekkunnskap 1, halvårsstudium?: Den offisielle emnelisten og studieplanen — hva som er obligatorisk og hva som er valgemner — finner du hos UiA. I DBH er det registrert 2 emner knyttet til programmet.
Hvor mange studieplasser har Skolebibliotekkunnskap 1, halvårsstudium?: Antall studieplasser er ikke registrert i DBH for dette programmet.

← Alle studier ved UiA Sammenlign Skolebibliotekkunnskap 1, halvårsstudium med andre studier →

Finner retningen …