Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7, 5-årig masterprogram

Generell studiekompetanse og minimum 40 skolepoeng, samt et gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timer) og 3,0 i fellesfaget i matematikk (224 timer, som oftest 1P + 2P) fra videregående opplæring.

Søkere som ikke dekker kravet til minst 40 skolepoeng kan fremdeles blir kvalifiserte med det tidligere kravet: gjennomsnittskarakter på minimum 3,0 i norsk (393 timer) og minimum 4,0 i matematikk (224 timer), og minst 35 skolepoeng.

Kravet i matematikk oppfylles også med minimum karakteren 2 i programfag i matematikk med minimum 140 timer (R- eller S-matematikk).

Skal du bli lærer og oppfyller ikke mattekravet?

Du kan melde deg opp til privatisteksamen, og samtidig på et gratis nettbasert kurs før 1. februar. Dette er tilbud i matematikk for deg som vil bli lærer, men som ikke oppfyller karakterkravet 4 i matematikk. Kurset vil være nettbasert og tilbys for elever og studiesøkende over hele landet.

Andre krav i løpet av studiene

Studiet har skikkethetsvurdering og krav om politiattest. Studenten må imøtekomme medisinske krav i forbindelse med praksis.

Generell studiekompetanse og minimum 35 skolepoeng og et gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timer)

Se § 4-7 A i forskrift om opptak til høgere utdanning.

Fagstudiene på campus skal være eksemplariske i den forstand at studentene møter et bredt spekter av arbeidsformer som er relevante for senere yrkesutøvelse. Bruk av digitale læringsverktøy skal være en del av alle fagene. Studentene vil bli utfordret på å reise problemstillinger og gi eksempler fra den praktiske skolehverdagen de møter, og vurdere dem i lys av pedagogisk og didaktisk teori. I studiet brukes rollespill, øvinger, film, autentiske elevprodukter o.l og lærerutdannere fra praksisfeltet bidrar inn i undervisning med eksempler på arbeidsmåter og læremidler i de ulike fagene.

Lærerutdannere i praksisfeltet har en viktig oppgave som modeller og mentorer. Dette innebærer modellering og refleksjon rundt sentrale læreroppgaver. Det innebærer også at praksislærer viser hvordan teori/forskningsbasert kunnskap og erfaringskunnskap anvendes for å planlegge og vurdere ulike læreroppgaver.

Vitenskapsteori og metode, FoU-oppgave og masteroppgave

Det er viktig at framtidige lærere har kompetanse til å kunne orientere seg i aktuell skoleforskning, reflektere over denne og kunne ta ny kunnskap i bruk «forskende lærere». Studenten må derfor tilegne seg ferdigheter til å finne, forstå, vurdere, anvende og bidra til forskning. Studenten vil underveis i studiet øve opp evner til å forske på profesjonsutøvelsen fra ulike perspektiver. For å oppnå disse målsettingene introduseres vitenskapsteori og metode allerede i 1. studieår og behandles på ulike måter gjennom hele studieløpet. Agdertrappa viser skjematisk progresjon innenfor temaet, og de enkelte emnebeskrivelser i fag og praksis utdyper dette nærmere.

I tredje studieår skal studentene utarbeide en selvstendig FoU-oppgave der de viser innsikt i forskning og vitenskapelig metode samt ferdigheter i akademisk skriving. Formålet med oppgaven er at studentene i sitt kommende yrkesliv skal være i stand til å kartlegge, vurdere og sette inn tiltak i egen klasse for å bedre egne elevers læring. For å forberede FoU-oppgaven vil pedagogikk og elevkunnskap i 2. studieår gi en enkel innføring i vitenskapsteori og metode med vekt på metoder som er aktuelle for den «forskende lærer». FoU-oppgaven må være bestått før studentene kan begynne på masteroppgaven.

I 5. studieår skal studentene skrive en profesjonsrettet og praksisorientert masteroppgave på 30 studiepoeng. For å forberede denne oppgaven vil studentene få et emne i vitenskapsteori og metode som er tilpasset masterfordypningen de tar. Masteroppgaven i undervisningsfag skal ha solid forankring i fag og fagdidaktikk, og kan i tillegg omfatte elementer fra pedagogikk og spesialpedagogikk. Masteroppgaven i begynneropplæring skal ha solid forankring i fag, fagdidaktikk og pedagogikk og/eller spesialpedagogikk.

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering, jf forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30. juni 2006.Ved opptak må søkere legge fram politiattest.

Studentene må også dokumentere tuberkuloseundersøkelse før deltakelse i praktiske studier hvis forutgående opphold på minst 3 måneder i visse land.

Fagstudiene på campus skal være eksemplariske i den forstand at studentene møter et bredt spekter av arbeidsformer som er relevante for senere yrkesutøvelse. Bruk av digitale læringsverktøy skal være en del av alle fagene. Studentene vil bli utfordret på å reise problemstillinger og gi eksempler fra den praktiske skolehverdagen de møter, og vurdere dem i lys av pedagogisk og didaktisk teori. I studiet brukes rollespill, øvinger, film, autentiske elevprodukter o.l og lærerutdannere fra praksisfeltet bidrar inn i undervisning med eksempler på arbeidsmåter og læremidler i de ulike fagene.

Lærerutdannere i praksisfeltet har en viktig oppgave som modeller og mentorer. Dette innebærer modellering og refleksjon rundt sentrale læreroppgaver. Det innebærer også at praksislærer viser hvordan teori/forskningsbasert kunnskap og erfaringskunnskap anvendes for å planlegge og vurdere ulike læreroppgaver.

Vitenskapsteori og metode, FoU-oppgave og masteroppgave

Det er viktig at framtidige lærere har kompetanse til å kunne orientere seg i aktuell skoleforskning, reflektere over denne og kunne ta ny kunnskap i bruk «forskende lærere». Studenten må derfor tilegne seg ferdigheter til å finne, forstå, vurdere, anvende og bidra til forskning. Studenten vil underveis i studiet øve opp evner til å forske på profesjonsutøvelsen fra ulike perspektiver. For å oppnå disse målsettingene introduseres vitenskapsteori og metode allerede i 1. studieår og behandles på ulike måter gjennom hele studieløpet. Agdertrappa (se www.uia.no/lu) viser skjematisk progresjon innenfor temaet, og de enkelte emnebeskrivelser i fag og praksis utdyper dette nærmere.

I tredje studieår skal studentene utarbeide en selvstendig FoU-oppgave der de viser innsikt i forskning og vitenskapelig metode samt ferdigheter i akademisk skriving. Formålet med oppgaven er at studentene i sitt kommende yrkesliv skal være i stand til å kartlegge, vurdere og sette inn tiltak i egen klasse for å bedre egne elevers læring. For å forberede FoU-oppgaven vil pedagogikk og elevkunnskap i 2. studieår gi en enkel innføring i vitenskapsteori og metode med vekt på metoder som er aktuelle for den «forskende lærer». FoU-oppgaven må være bestått før studentene kan begynne på masteroppgaven.

I 5. studieår skal studentene skrive en profesjonsrettet og praksisorientert masteroppgave på 30 studiepoeng. For å forberede denne oppgaven vil studentene få et emne i vitenskapsteori og metode som er tilpasset masterfordypningen de tar. Masteroppgaven i undervisningsfag skal ha solid forankring i fag og fagdidaktikk, og kan i tillegg omfatte elementer fra pedagogikk og spesialpedagogikk. Masteroppgaven i begynneropplæring skal ha solid forankring i fag, fagdidaktikk og pedagogikk og/eller spesialpedagogikk.

Hvorfor velge dette studiet?

Ønsker du en spennende og utfordrende arbeidshverdag der du får muligheten til å bidra positivt til barns læring og opplevelser av mestring? Er du opptatt av kunnskapsformidling? Da er grunnskolelærerutdanning noe for deg.

Grunnskolelærerutdanningene på UiA har et bredt fagtilbud. Fagvalgene gjøres underveis i studiet når du har bedre grunnlag for å vurdere hvilke fag du ønsker å undervise i. UiA tilbyr spennende utvekslingsmuligheter flere steder i verden.

Du får praksiserfaring allerede fra første semester, slik at du tidlig får prøvd deg i lærerrollen. Vi har et tett samarbeid med våre utvalgte partnerskoler, så du vil bli tatt godt imot.

UiA har et livlig studentmiljø med massevis av aktiviteter, som du blir en del av. Stort nok til å oppleve mangfold, men også lite nok til å bli sett. Velkommen til en spennende studietid!

Hva lærer du?

Du vil blant annet lære om og få trening i å være leder i klasserommet, vurdere elevenes faglige nivå, samt planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i gjeldende læreplaner.

Velger du å spesialisere deg på 1.-7. trinn, vil mye av fokuset være rettet mot begynneropplæring. Du vil lære hvordan du på best mulig måte kan tilpasse fagene til den enkelte elevs nivå.

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7.

Universitetet i Agder skal utdanne lærere som har inngående faglig og didaktisk kompetanse og som kan møte barn og voksne i skolen på en tillitvekkende måte. Studiet skal ruste studentene for kontinuerlig utvikling av en profesjonsidentitet. Som fremtidige lærere skal de bidra til å videreutvikle skolen som en institusjon for danning og læring i et demokratisk og mangfoldig samfunn. Studiet skal også gi internasjonale perspektiver, sette lærerprofesjonen inn i en historisk, kulturell og samfunnsmessig sammenheng og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse.

Grunnskolelærerstudiet er et integrert, profesjonsrettet studium basert på forskning og erfaringskunnskap. Begynneropplæring og kontaktlærrollen står sentralt i studiet for trinn 1-7.

Internasjonalisering

Internasjonalisering i studiet skjer i form av studieturer til utlandet, studentutveksling, opplegg sammen med innreisende internasjonale studenter, bidrag fra studenter som har vært på utveksling og tverrfaglig dag med fokus på mangfold. Studentene skal også ha engelskspråklig pensum, få kjennskap til andre lands utdanningssystemer og møte utenlandske forelesere.

Fagene i utdanningen

Alle undervisningsfagene skal være profesjonsrettede lærerutdanningsfag, omfatte fagdidaktikk og praksis og svare til et skolefag i gjeldende læreplan for grunnskolen. I tillegg skal fagene omfatte begynneropplæring, tilpasset opplæring, vurdering og grunnleggende ferdigheter. Fagene pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng), norsk (30 studiepoeng) og matematikk (30 studiepoeng), er obligatoriske. Utdanningen omfatter tre til fire undervisningsfag. Alle studenter skal ha minst 60 studiepoeng i minst ett av undervisningsfagene.

I den valgfrie delen kan studentene velge enten 180 studiepoeng undervisningsfag eller 150 studiepoeng undervisningsfag og 30 studiepoeng skolerelevant fag/internasjonalt semester, avhengig av hvilken masterspesialisering som velges.

Studentene kan velge masterfordypning i begynneropplæring, norsk, matematikk, kroppsøving, kunst og håndverk og mat og helse. Kunst og håndverk og mat og helse alternerer med opptak hvert andre år.

Praksisstudiet

Praksisstudiet består av minimum 110 dager veiledet, variert og vurdert praksis fordelt over fire av årene. Minst 105 dager gjennomføres i grunnskolen og fem dager skal vektlegge overgangen barnehage-skole. I tillegg kommer fem dager tilrettelagt observasjon i grunnskolen i 1. studieår. Praksisstudiet er en integrert del av pedagogikk og elevkunnskap og undervisningsfagene i utdanningen. Det er tydelig progresjon i praksisstudiet med stigende krav til egenferdighet og evne til å reflektere over og utvikle egen profesjonsutøvelse.

Praksisstudiet skal fordeles på høyere og lavere årstrinn på grunnskolens trinn 1-7 og være tilpasset studentenes fagvalg.

Praksisstudiet gjennomføres på UiAs partnerskoler i Agder. Ved UiA samarbeider lærerutdannere fra campus og praksisfelt gjennom hele utdanningen for å skape en utdanning hvor fagstudiene er profesjonsrettet og praksisnære og praksisstudiet er teoriforankret og forskningsbasert. Det er etablert flere møteplasser for å få til en slik profilering:

Praksismøter knyttet til praksisperiodene

Felles fagdager/kurs

Praksislærere som underviser på campus og faglærere som hospiterer på partnerskoler

Tverrfaglige profesjonsdager

FoU-dag og forskningssamarbeid

Partnerskoleledermøter

Gjennomgående dimensjoner, helhet og progresjon

Studiet legger vekt på helhet, sammenheng og progresjon. Seks dimensjoner i studieprogrammet vies spesiell oppmerksomhet og ivaretas gjennom studieløpet, fremstilt i modellenAgdertrappa. Gjennom fagstudier, praksisstudiet, kurs, verksted og digitale læringsmoduler blir det arbeidet med innhold i de ulike dimensjonene. På denne måten ivaretas progresjon og sammenheng innenfor viktige områder, samt fagovergripende tema som nevnes i § 4 i forskrift om rammeplan.

Forventet studieinnsats - læringsmiljø

Arbeidsomfanget i et studieår er 1600-1800 timer. En stor del av studiet er organiserte læringsaktiviteter og foregår på campus/praksisskolene. Det forventes at studentene er engasjerte og deltar aktivt i slike læringsaktiviteter. Gjennom øvinger, dialog og samhandling med faglærere, praksislærere, medstudenter og elever utvikles profesjonskompetanse og lærerdyktighet. Aktiv deltakelse er avgjørende for et godt læringsmiljø mellom studentene, noe som er eksemplarisk for yrket de kvalifiserer seg for. Studiet legger også i stor grad opp til at studentene må arbeide selvstendig med ulike typer oppgaver og forberedelser, noe som kjennetegner den profesjonelle lærer.

Gjennom studiet vil det bli fokusert på studieinnsats, læringsmiljø og egen profesjonell utvikling.

Det er krav om minimum 70 % obligatorisk oppmøte til undervisning i alle emner i grunnskolelærerutdanningene i syklus 1 (1. - 3. studieår). Fravær utover 30 % kan innvilges ved særskilt tungtveiende grunner og dersom studenten kan dokumentere tilsvarende kunnskaper (kompensatorisk(e) arbeidskrav), jf. forskrift om studier og eksamen ved UiA § 41.3.

Det legges til rette for at studenter kan ha et semester ved en utdanningsinstitusjon i utlandet i 6. semester. UiA har inngått utvekslingsavtaler med en rekke institusjoner.

UiA har også samarbeid med noen skoler om mulighet for praksisstudium utenlands. Tilbudet vil variere ut fra studentenes fagvalg.

For mer informasjon, se nettsiden om utveksling i lærerutdanningene.

Annet

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d. Se nærmere informasjon om kravene til egen PC og Mac: www.uia.no/student/it-hjelp/krav-til-studenters-datamaskin

Det legges til rette for at studenter kan ha et semester ved en utdanningsinstitusjon i utlandet i 6. semester. UiA har inngått utvekslingsavtaler med en rekke institusjoner (http://www.uia.no/student/utveksling).

UiA har også samarbeid med noen skoler om mulighet for praksisstudium utenlands. Tilbudet vil variere ut fra studentenes fagvalg.

Kunst og håndverk 2, Mat og helse 2 og masterfordypning i de to fagene, alternerer med opptak annet hvert år. Mat og helse 2 og masterfordypning i mat og helse, tilbys for studenter med opptak i oddetallsår. Kunst og håndverk 2 og masterfordypning i kunst og håndverk tilbys for studenter med opptak i partallsår. Dette stiller krav til at studenter som ønsker å velge en masterfordypning med alternering, må følge ordinært studieløp for å unngå forsinkelser i studiet.

I studieplanen vises obligatoriske fag og fag til valg i de fem årene utdanningen varer. Det tas forbehold om at enkelte fag i den valgfrie delen ikke vil bli igangsatt hvis det er for få studenter og endringer kan forekomme. Enkelte fag har begrenset antall studieplasser og dersom det blir flere søkere enn plasser, kan det bli aktuelt med rangering.

Studiet kvalifiserer for arbeid med elevene på 1.-7. trinn i grunnskolen.

Fullført studium gir også grunnlag for opptak til videre studier på ph.d.-nivå. Opptak til slike studier vil kunne kreve tilleggseksamener.

UiA har også et bredt etter- og videreutdanningstilbud for lærere.