Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge

Hvordan kan vi fremme og styrke mestring, trivsel og psykososiale beskyttelses-faktorer? Og hvordan kan man styrke tverrfaglig- og etatlig samarbeid om psykososiale belastninger i barnevern, barnehage, skole, hjem og nærmiljø? I denne videreutdanningen på 2 år jobber du med et utviklingsprosjekt i relasjon til eget arbeid.

Studiet tilbys på oppdrag fra Helsedirektoratet og er et ledd i regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse. Det er i tillegg mulig for arbeidsgiver å søke statsforvalter om støtte for studenter på dette studiet.

Studiet retter seg i hovedsak mot ansatte i kommuner med helse- og sosialfaglig eller pedagogisk utdanning, og andre med høgskole- eller høyere universitetsutdannelse som har relevante arbeidsoppgaver i møte med barn og unge. Eksempler kan være alt fra barnehage, skole, SFO, barnevern, helsestasjoner, integreringstiltak, politi, NAV, sosialarbeidere, kulturarbeidere osv.

Studiet henvender seg til fagfolk som arbeider med barn og/eller unge. Krav til opptak er bachelorgrad (180 studiepoeng) i barnevern, helse- og sosialfag, medisin, førskolelærer, pedagogikk, politiarbeid eller psykologi (søkere med annen høgskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende nivå kan etter særskilt vurdering bli tatt opp som student).

Ved opptak vil studentene bli delt i to grupper/kvoter. Gruppe en vil være de studenter som søker som ei prosjektgruppe, gruppe to vil være individuelle søkere. Studenter som søker fra samme eller fra samarbeidende kommuner, og som kan samarbeide om et utviklingsarbeid vil ha prioritet ved opptak.

Det er et vilkår at studentene skal være i minimum 50 % arbeid med barn og unge i studieperioden.

Arbeidskrav

Studentene vil bli gitt 1-2 arbeidskrav pr emne. Arbeidskravene, som skal utføres i gruppe eller individuelt, skal gjenspeile bredden i de ulike emnene som studenten arbeider med, og gi et bilde av studentens utvikling og læring. Arbeidskravene kan være skriftlige oppgaver eller ha en annen form. Studentene får ved innlevering av hvert arbeidskrav en bekreftelse på at fristen er overholdt og en tilbakemelding på om arbeidskravet er godkjent eller ikke. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent gis en frist for oppretting. Godkjente arbeidskrav er et vilkår for å framstille seg til eksamen.

Vurderingsordninger

Det avlegges eksamen i hvert hovedemne. Vurderingsordningene blir beskrevet under emnebeskrivelsene.

Vurderingsordningene er utarbeidet for å gi student og universitetet fortløpende informasjon om studentens faglige og personlige utvikling, studieforløp og -framgang, samt utdanningens kvalitet. Hensikten med vurderingsordningene er å sikre brukere, pårørende og offentlighet at studenten har tilegnet seg de kunnskaper og ferdigheter som forutsettes i studiet.

Vurderingordningene er utarbeidet med utgangspunkt i gjeldende Lov om universiteteter og høyskoler og Forskrift om studier ved NTNU.

• Kan analysere og forholde seg kritisk til faglig og etisk refleksjon rundt egen praksisutøvelse
• Kan analysere og formidle relevant kunnskap og ferdigheter om psykososiale forhold for barn og unge
• Kan bruke relevante metoder for tverrfaglig samarbeid
• Kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass under veiledning

• Kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser på egen arbeidsplass
• Kan anvende kunnskaper og ferdigheter om brukerperspektivet, samt evne til å involvere barn, unge og deres familier i eget endringsarbeid
• Kan analysere relevante kunnskaper og ferdigheter som gjør en i stand til å evaluere og vurdere iverksatte tiltak

• Har avansert kunnskap om barn og unges kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling
• Har inngående kunnskap om grunnleggende vilkår for å fremme barn og ungdommers deltagelse og medvirkning på arenaer de deltar på
• Kan analysere hvordan sosiale problemer, rusmiddelbruk og psykiske lidelser i barns og ungdommers nære omgivelser påvirker barns og ungdommers utvikling
• Har inngående kunnskap om forhold i familienettverk og i lokalsamfunnet som kan ha betydning for barn og ungdommers evne til å mestre psykososiale utfordringer
• Kan analysere psykiske, fysiske og sosiale betingelser knyttet til det enkelte barn eller den enkelte ungdom som fremmer eller hemmer deres psykiske helse
• Kan anvende kunnskap til å anvende lovverk og forskrifter som er relevant
• Har inngående kunnskap om tjenestetilbudets oppbygging lokalt, samt oversikt over lokale og regionale tiltak overfor barn og unge som har til hensikt å bedre deres psykiske helse
• Har inngående kunnskap om de spesialiserte tjenestene innen barne- og ungdomsfeltet
• Har avansert kunnskap om vold- og traumefeltet

Utdanningen skal muliggjøre systematisk kunnskap- og tjenesteutvikling gjennom å skape dialog på tvers av fagbakgrunn og tjenestested, og åpner for erfaringsutveksling og veiledning på eget arbeid. Felles undervisning kombinert med tverrfaglige og tverretatlige veilednings- og studiegrupper hvor en knytter det faglige innholdet til praktisk arbeid med barn og ungdom, er en vesentlig læringsform. Veiledningen er et bindeledd mellom teoretisk tilfang og praktisk arbeid. Blackboard vil benyttes som kommunikasjonsverktøy. (Annet verktøy vil trolig bli innført).

Utviklingsarbeid

Studentene skal planlegge, utprøve og dokumentere et utviklingsarbeid i sin kommune siste studieår. Utviklingsarbeidet skal ha som målsetting å utvikle tiltak for barn og unge som kan videreføres etter endt utdanning. Utviklingsarbeidet skal bidra til å utvikle og forbedre det psykososiale oppvekstmiljøet i kommunen.

Arbeid i gruppe

Studentene blir inndelt i arbeidsgrupper. Studentene forutsettes å arbeide i grupper med utviklingsarbeidene. Det er ønskelig at den enkelte eller samarbeidende kommuner har flere deltakere som samarbeider om prosjekter. Selv om dette ikke lykkes, vil hver student tilhøre en gruppe under studiet som forutsettes å dele erfaringer underveis og motta veiledning sammen. Det settes av tid til gruppearbeid under samlingene.

Egenstudier

Studiebelastningen for egenarbeid tilsvarer ca. 20 timer pr uke. Mellom samlingene på universitetet forventes studentene å lese pensum, skrive arbeidskrav og arbeide med sitt utviklingsarbeid under veiledning i kommunen.

Veiledning

Studentene skal motta veiledning både fra universitetets lærerkrefter (intern veildning) under samlingene og fra veiledere i hjemkommunen (ekstern veiledning) underveis. Veilederne må ha inngående kjennskap til fagfeltet og erfaring fra prosjekt- og forskningsarbeid.

Veiledning på hjemstedet vil så langt som råd er bli gitt av fagpersoner fra samarbeidende tjenestenettverk. Veiledningen kan ha et omfang på inntil 10 timer pr semester. Den gis i gruppe der det er mulig og hensiktsmessig. Veiledningen skal omfatte både utviklingsprosjektet og studentens ordinære arbeid.

Veiledning ved universitetets lærerkrefter vil bli gitt under samlingene med inntil 15 timer pr semester. Studentene har nærværsplikt under veiledningen både på hjemstedet og på universitetet.

Målgruppe

Studiet retter seg i hovedsak mot fagfolk med helse-/sosialfaglig og pedagogisk høgskole/universitetsutdanning og andre med høgskole- eller høyere universitetsutdannelse som er kommunalt tilsatte og som arbeider med barn og unge.

Opptakskrav og rangering

Studiet henvender seg til fagfolk som arbeider med barn og/eller unge. Krav til opptak er bachelorgrad (180 studiepoeng) i barnevern, helse- og sosialfag, medisin, førskolelærer, pedagogikk, politiarbeid eller psykologi (søkere med annen høgskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende nivå kan etter særskilt vurdering bli tatt opp som student).

Ved opptak vil studentene bli delt i to grupper/kvoter. Gruppe en vil være de studenter som søker som ei prosjektgruppe, gruppe to vil være individuelle søkere. Studenter som søker fra samme eller fra samarbeidende kommuner, og som kan samarbeide om et utviklingsarbeid vil ha prioritet ved opptak.

Det er et vilkår at studentene skal være i minimum 50 % arbeid med barn og unge i studieperioden.

Utdanningen deles inn i fire hovedemner. Pensum skal relateres til både lokal, regional, nasjonal og internasjonal kunnskap. Vektlegging av sentrale tema innen de ulike hovedemnene gjøres ut fra lokale forutsetninger og behov, men det understrekes at utdanningen skal forankres i helsefremmende og forebyggende arbeid.

De fire hovedemnene er:

HVUT8027 Kompetanse- og tjenesteutvikling (15 sp)

Fokus er her rettet mot utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger i praksis og forholdet mellom disse. Emnet knyttes tett opp til refleksjon og veiledning over egen praksis og et konkret utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass eller i kommunen.

HVUT8028 Psykisk helse hos barn og ungdom (20 sp)

Dette hovedemnet skal gi kunnskaper om psykisk helse hos barn og unge og viktige forutsetninger for å videreutvikle og bedre barn og ungdommers evne til å mestre livskriser og psykososiale belastninger. Her skal undervisningen ta for seg både generell utviklingspsykologi og psykiske plager og lidelser hos barn og unge frem til voksen alder.

HVUT8029 Hvordan organisere og samordne de kommunale tjenestetilbudene til barn og ungdom (10 sp)

Dette hovedemnet skal handle om tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og skal gi kunnskap om hvordan kommunene organiserer tjenestetilbudene til barn og ungdom, og hvordan ulike samarbeidsstrukturer hemmer eller fremmer betingelser for samarbeid på tvers av profesjoner og etater.

HVUT8030 Psykososialt arbeid - ulike praksiser, teorier og etiske dilemmaer (15 sp)

Dette hovedemnet skal gi kunnskap om ulike strategier og tilnærmingsmåter i det psykososiale arbeidet med barn og unge. Her skal deltakerne utfordres på å finne frem til egne fagteoretiske perspektiver, metoder og etiske utfordringer, samt metoder for å håndtere disse.

NTNU har valgt å prioritere emnet HVUT8029 tidlig i studiet. NTNU anser de nasjonale forpliktelser som følger FNs barnekonvensjon som overordnet hensyn som bør gjennomsyre hele utdanningen. Vi legger derfor vekt på å vinkle utdanningen fra et barneperspektiv. Det innebærer blant annet å erkjenne at samfunnet - og ikke minst hjelpeapparatet - er innrettet på voksnes premisser. Bevisstgjøring om egne forståelser av barn og barndom og egen rolle i forhold til dette er derfor et sentralt perspektiv.

Studiet er inndelt i fire emner. Omfanget av de ulike emnene framgår av emnebeskrivelsen. Studiet bygger på at et studieår er 1600 timer, det vil si at studiet gir en arbeidsbelastning på 800 timer hvert år.

Studentenes samlede arbeidsinnsats er fordelt på en rekke aktiviteter som for eksempel forelesninger, veiledning, oppgaveskriving, gruppeaktiviteter, egenstudier og eksamen. Det er tre ukessamlinger pr. semester.