Statsvitenskap - master

Med en master i statsvitenskap får du kunnskap om hvordan politikk skapes, og hvilke konsekvenser den får. Studiet er for deg som er interessert i politikk og administrasjon på nasjonalt og internasjonalt nivå. Du får kunnskap om statsvitenskapelige tilnærmingsmåter, teorier, emner og metoder. Du vil få mulighet til å fordype deg i mer spesialiserte tema, som for eksempel: Utenrikspolitikk, Internasjonal- og komparativ politikk, Internasjonal politisk økonomi, Helsepolitikk, Offentlig politikk og administrasjon, Medier, opinion og politisk atferd.

Gjennom studiet vil du gjennom praktisk anvendelse av statsvitenskapelig kunnskap bli trent til å utføre utrednings- og forskningsarbeid både i privat og offentlig sektor. Studiet gir deg både evnen til å sette deg inn i eksisterende informasjon og en metodisk kompetanse som gjør deg i stand til å utrede nye problemstillinger. Du får også en administrativ skolering som gjør deg i stand til å organisere eller lede prosjekter. Her har du et lite utvalg av yrkesmuligheter for statsvitere:planleggings- og utredningsarbeidarbeid i interesseorganisasjonerarbeid i internasjonale organisasjonerformidlingsoppgaver i media og andre informasjonsorganer, undervisningsoppgaver i skoler, universitet og høgskoleforskning ved universitet, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner.

Opptak til master i statsvitenskap ved NTNU forutsetter en bachelorgrad i statsvitenskap med fordypning i statsvitenskap på minimum 90 studiepoeng eller tilsvarende. I opptaksgrunnlaget skal det inngå metode- og bacheloroppgaveemne(r) tilsvarende SOS1002 og POL2900.

En bachelorgrad i politisk økonomi fra NTNU kvalifiserer for opptak til master i statsvitenskap. Det gjør også en bachelorgrad i europastudier fra NTNU så lenge graden inneholder 60 studiepoeng statsvitenskap. Kandidater fra bachelorprogrammet i europastudier må ha en grad som inneholder POL1000, SOS1002 og POL1001 og POL1002 eller POL1000, SOS1002 og ett av emnene POL1001 eller POL1002 og 15 studiepoeng valgfrie emner med POL-kode for å kvalifisere for opptak til masterprogrammet.

De som ikke har en faglig fordypning på 90 sp, og lurer på hvordan de kan tilfredsstille dette kravet, kan kontakte Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

C-krav

Alle som tas opp må minst ha en veid gjennomsnittskarakter på C (eller tilsvarende) i opptaksgrunnlaget (hele bachelorgraden).
Studiet har begrenset antall plasser. Siden det kan være flere søkere enn det er plasser gir karakteren C ingen garanti for opptak.

B-garanti

Alle kvalifiserte søkere med en veid gjennomsnittskarakter på minst B eller tilsvarende i opptaksgrunnlaget (rangeringsgrunnlaget, minimum 180 studiepoeng) er garantert å få tilbud om plass på dette masterprogrammet.

Rangering

Kvalifiserte søkere rangeres på grunnlag av alle karakterer i bachelorgraden, jamfør NTNUs opptaksforskrift § 31.

For senere opptak henvises det til informasjon på www.ntnu.no/studier/opptak

De ulike vurderingsformene i programmet, med semesteroppgaver, muntlig og skriftlig eksamen, er utformet for å på best mulig måte kunne måle studentenes oppnåelse av læringsutbyttet, på en slik måte at det kreves stadig større selvstendig faglig innsikt og prestasjoner i løpet av studiet.

Oppgaver levert til vurdering innenfor faget statsvitenskap, både på bachelor- og masternivå, skal, i tillegg til faglig innhold, tilfredsstille spesifikke krav til vitenskapelig form. Oppgavens vitenskapelige form inngår i kriteriene for vurdering av oppgaver på alle nivåer. Det er ikke tillatt å reprodusere semesteroppgaver eller andre skriftlige arbeider andre har skrevet. Det er heller ikke tillatt å reprodusere eller foreta lette omarbeidelser av semesteroppgaver som en selv tidligere har levert inn. Ved fusk eller forsøk på fusk risikerer en annullering av vurdering samt utestenging fra NTNU og andre norske universiteter i inntil ett år.

Politikk til høyre ¿ politikk til venstre! Statsvitenskap er studiet av politisk virksomhet i og mellom samfunn ¿ lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Masterprogrammet i statsvitenskap gir en allsidig skolering i statsvitenskapelige tilnærmingsmåter, teorier, emner og metoder. Programmet gir deg muligheten til å oppøve ferdigheter i vitenskapelig utrednings- og forskningsarbeid.

I tillegg får du mulighet til å fordype deg i mer spesialiserte tema, for eksempel:

• miljøpolitikk
• utenrikspolitikk
• internasjonal politisk økonomi
• årsaker til krig
• evaluering av politiske tiltak, opinion og politisk adferd

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan analysere eksisterende statsvitenskapelige teorier, metoder og fortolkninger og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan bruke både kvalitative og kvantitative samfunnsvitenskapelige metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Studenter som er tatt opp til master i statsvitenskap kan søke om opptak til retningen forskningsnær master som har oppstart i 2. semester.

Søknadsfristen for retningen er den 15. januar i starten av det 2. semesteret på masterprogrammet. Retningen har fire plasser, og studentene søker med grunnlag i karakter fra POL3001 Demokratiteori samt en skisse for masteroppgaven. Opptak krever minst B i POL3001.

I løpet av 1. semester vil instituttet gi informasjon om hvilke veiledere som er tilgjengelige og hvilke tema som er aktuelle for studenter som vil søke opptak til den forskningsnære masterretningen. Studenter som blir tatt opp til retningen vil bli gitt en veileder som passer til studentens planlagte masteroppgave. Veilederen vil følge studenten fra 2. semester og gjennom resten av masterløpet, og vil også være veileder for studentens masteroppgave.

Veilederens oppgave er å anbefale faglig retning, velge mest passende spesialiseringsemner, foreslå forskningslitteratur som studenten bør sette seg inn i, veilede studentens semesteroppgaver (i tillegg til veiledning som blir gitt av emneansvarlig), introdusere studenten for forskningsgrupper, gjerne bruke studenten som forskningsassistent i egen forskning hvis vedkommende har tilgjengelig finansiering, og forsøke å hjelpe studenten med å få finansiering til stipender/sommerprosjekter. Studentene på retningen forventes også å søke jobb som læringsassistent i relevante emner, og vil, alt annet likt, bli foretrukket til slike stillinger.

Hvert semester vil ha to seminarer med obligatorisk oppmøte for studentene. I seminarene skal studentene presentere sine egne semesteroppgave-paper og skisser til masterartikkel. I 3. semester skal studentene ha en midtveisevaluering. Både de obligatoriske seminarene og midtveisevalueringen må være gjennomført før oppstart av masteroppgaven som tilhører den forskningsnære masteren. En student som ikke gjennomfører dette, vil måtte gå over til det ordinære løpet og skrive en av de ordinære masteroppgavene (POL3900 eller POL3901).

Studenter som blir tatt opp til den forskningsnære masterretningen skal skrive en masteroppgave i 4. semester på 30 studiepoeng på opptil 10,000 ord med form som en vitenskapelig artikkel. Denne masteroppgaven har kode POL3902, og er forbeholdt studenter tatt opp til retningen forskningsnær master.

Studentene kan når som helst velge å trekke seg fra retningen dersom de ønsker å gå tilbake til det ordinære masterløpet, men dette bør helst skje før oppstart med masteroppgaven i 4. semester.

• har spesialistkompetanse innenfor et avgrenset område
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten

• har avansert kunnskap innenfor fagområdet og og sentrale teorier og forskjellige fagretninger innenfor statsvitenskapen (politisk teori, politisk adferd, offentlig politikk og administrasjon, komparativ politikk, internasjonal politikk)
• har spesialisert innsikt i et selvvalgt avgrenset område
• har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og om både kvalitative og kvantitative samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet, og anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet

Master i statsvitenskap er normert til 120 studiepoeng og består av

• en felles del som omfatter de obligatoriske emnene POL3001, SOS3003, POL3004 og Eksperter i team (EiT). EiT tas som intensiv landsby.
• en spesialiseringsdel som består av to eller tre valgbare emner hentet fra serien POL3502 - POL3527 og SOS3515. Spesialområdeemner i mastergraden i sosiologi godkjennes også. Andre relevante masteremner kan godkjennes etter søknad til instituttet.
• POL3900 Masteroppgave (45 sp), POL3901 Masteroppgave (30 sp) eller POL3902 Masteroppgave (30 sp)

Studenter som er forsinket i studieløpet, kan ta SOS3004 (7,5 sp) istedenfor POL3004. SOS3004 undervises i høstsemesteret.

Alle andre eksamener i mastergraden må være avlagt før masteroppgaven kan bli vurdert.

Vær oppmerksom på at enkelte masteremner kan overlappe med Ph.d.-emner.

Gjennom studiet bygger statsviteren opp en yrkeskompetanse som er rettet mot alle typer arbeidsoppgaver der det er nødvendig med kunnskap om politiske forhold. Statsvitere har gjennom praktisk anvendelse av statsvitenskapelig kunnskap, trenet seg opp til å kunne utføre utredningsarbeid både i privat og offentlig sektor. Statsvitere har i tillegg til evnen til å sette seg inn i eksisterende informasjon, en metodisk kompetanse som gjør dem i stand til å utrede nye problemstillinger. Derfor benyttes statsvitere som faglige konsulenter og rådgivere i ulike prosjekter. De har også en administrativ skolering som gjør dem i stand til å organisere prosjekter. Statsvitere kan finne interessante stillinger i departementene, ulike organisasjoner, større bedrifter, media og konsulentbransjen.

Studiet søker å bygge opp en yrkeskompetanse som er rettet mot:

• planleggings- og utredningsarbeid innen offentlig forvaltning og det private næringsliv
• forskningsarbeid
• arbeid i internasjonale organisasjoner
• arbeid i interesseorganisasjoner
• analyse av politikk og samfunn i bedrifter
• formidlingsoppgaver i massemedia og andre informasjonsorganer
• undervisningsoppgaver i videregående skole, høgskoler og universitet
• ledelse i offentlig og privat sektor