Finner retningen …
Finner retningen …
HVL · Høyere nivå
Opptaksreglene endres fra 2027: tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes. Historiske poenggrenser er derfor ikke direkte sammenlignbare med framtidige opptak.
Noen studier — blant annet ved private høyskoler, Politihøgskolen og Forsvaret — har egen søknadsvei utenom Samordna opptak. Sjekk alltid HVL egne sider for detaljene.
Offisielle, åpne tall for E-helse ved HVL: studentenes egne vurderinger fra Studiebarometeret (NOKUT) og gjennomføring og frafall fra DBH/HK-dir.
Vi har ikke nok datagrunnlag for dette studieprogrammet ennå. Studiebarometeret publiserer bare snitt når nok studenter har svart, og gjennomføringstall finnes først når et startkull har passert normert studietid.
Bli den første til å dele et bilde fra E-helse.
Ingen innlegg fra studenter ennå. Bli den første til å dele erfaringene dine.
Går du – eller har du gått – E-helse? Trykk «Stem» og si din mening, helt anonymt. Svarene vises i fordelingen med en gang.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Lærestedets egen beskrivelse av studiet, slik den er publisert i Felles studentsystem.
E-helse er definert av verdens helseorganisasjon som bruk av IKT for å bedre effektivitet, kvalitet og sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. E-helse omfatter derfor et bredt spekter av løsninger som konfigureres og implementeres til ulike situasjoner og på ulike nivå; individuelt, organisatorisk og på samfunnsnivå.
Helse- og omsorgstjenestene møter store utfordringer med nye yngre brukergrupper og et økende antall eldre, samtidig som antall personer i yrkesaktiv alder reduseres. Dette stiller krav til andre måter å organisere tjenestene på. Det er et nasjonalt mål at e-helse skal være en integrert del av tjenestetilbudet i helse- og omsorgsektoren. Dette gir store endringer i rammebetingelser rundt helsetjenestetilbudet som igjen krever at helsepersonell har oppdatert og kompleks kompetanse i skjæringspunktet mellom teknologi og helsefag. Det er derfor nødvendig å kjenne både potensialer og begrensninger, samt å forstå hvordan teknologiske løsninger endrer tjenestene.
Videreutdanning i e-helse ved HVL er utviklet i samarbeid mellom ingeniør- og helsemiljøet. Gjennom studiet oppnår kandidaten kompetanse innen teknologiforståelse, anskaffelser, implementering og konsekvenser av
e-helse. Studentene får mulighet til nettverksdeling og kompetansedeling i studentgruppene.
Studiet er et deltidsstudium på 30 studiepoeng over 1 år (tilsvarer 50% studieprogresjon) på masternivå og består av to emner. Hvert av emnene gjennomføres med to digitale samlinger og en fysisk samling i Bergen. Digitale samlinger krever at studentene har tilgang til pc med kamera, mikrofon og lyd. Det beregnes ca. 20 timers arbeid med studiene per uke i studieåret.
Opptakskrav
Bachelorgrad i helse- og sosialfag.
Søkere med annen relevant utdanning kan bli vurdert for opptak.
Søkjarar med bachelorgrad/utdanning på bachelornivå frå andre fagområde og mist eit års yrkespraksis kan bli vurdert for opptak.
Studiet går over et studieår med 3 samlinger à to dager for hvert emne. Gjennom hele studiet vil det være aktiviteter via høgskolens studiestøttesystem. Studiet vektlegger studentaktive læringsformer, interaktive forelesninger, samhandling i grupper, praktiske øvelser og selvstendig arbeid. Studentene kan pålegges obligatorisk arbeid til alle samlingene, inklusiv til den første.
Implementering og bruk av e-helse skjer i et samspill hvor både evne til individuelt arbeid og evne til samarbeid er avgjørende for resultatet. Dette gjenspeiles i de obligatoriske læringsaktivitetene som også legger opp til formidling og spredning av kunnskap om e-helse.
Innføring av omsorgsteknologi i helse- og omsorgstjenesten gir helsepersonell nye oppgaver. Det øker behovet for kompetanse slik at de kan ta kloke valg og informere om bruk av teknologi på nye måter.
I de kommende årene vil helse- og omsorgstjenesten møte store utfordringer. Det kommer nye yngre brukergrupper og antall eldre øker. Samtidig reduseres antall personer i yrkesaktiv alder. Dette stiller krav til andre måter å organisere tjenestene på. Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer vil kreve kompleks kompetanse i skjæringspunktet mellom teknologi og helsefag. Samtidig er det avgjørende at god dialog med aktuelle brukere blir ivaretatt. Det er derfor nødvendig å kjenne både teknologiens potensiale og begrensninger, samt forstå hvordan disse løsningene endrer tjenesten.
Det er et nasjonalt mål at omsorgsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i helse- og omsorgsektoren innen 2025.
Målet med studiet er å styrke helsepersonells kompetanse innen anskaffelse, bruk og konsekvenser av omsorgsteknologi. Studiet skal også stimulere til fagkritiske holdninger når det gjelder utvikling og bruk av teknologiske løsninger i helse- og omsorgstjenesten. Studiet er utviklet og drives i et nært samarbeid mellom ingeniør- og helsemiljøet ved HiB, og deler av undervisningen skjer i omsorgsteknologilaboratoriet ved høgskolen.
E-helse er definert av verdens helseorganisasjon som bruk av IKT for å bedre effektivitet, kvalitet og sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. E-helse omfatter derfor et bredt spekter av løsninger som konfigureres og implementeres til ulike situasjoner og på ulike nivå; individuelt, organisatorisk og på samfunnsnivå.
Helse- og omsorgstjenestene møter store utfordringer med nye yngre brukergrupper og et økende antall eldre, samtidig som antall personer i yrkesaktiv alder reduseres. Dette stiller krav til andre måter å organisere tjenestene på. Det er et nasjonalt mål at e-helse skal være en integrert del av tjenestetilbudet i helse- og omsorgsektoren. Dette gir store endringer i rammebetingelser rundt helsetjenestetilbudet som igjen krever at helsepersonell har oppdatert og kompleks kompetanse i skjæringspunktet mellom teknologi og helsefag. Det er derfor nødvendig å kjenne både potensialer og begrensninger, samt å forstå hvordan teknologiske løsninger endrer tjenestene.
Videreutdanning i e-helse ved HVL er utviklet i samarbeid mellom ingeniør- og helsemiljøet. Gjennom studiet oppnår kandidaten kompetanse innen teknologiforståelse, anskaffelser, implementering og konsekvenser av
e-helse. Studentene får mulighet til nettverksdeling og kompetansedeling i studentgruppene.
Studiet er et deltidsstudium på 30 studiepoeng over 1 år (tilsvarer 50% studieprogresjon) på masternivå og består av to emner. Hvert av emnene gjennomføres med to digitale samlinger og en fysisk samling i Bergen. Digitale samlinger krever at studentene har tilgang til pc med kamera, mikrofon og lyd. Det beregnes ca. 20 timers arbeid med studiene per uke i studieåret.
Opptakskrav
Bachelorgrad i helse- og sosialfag.
Søkere med annen relevant utdanning kan bli vurdert for opptak.
Plan for samlinger 2017 og 2018:
OMT501 høst 2017:
Uke 36: Torsdag 7. og fredag 8. september
Uke 42: Torsdag 19. og fredag 20. oktober
Uke 47: Torsdag 23. og fredag 24. november
OMT502 vår 2018:
Uke 2: Torsdag 11. og fredag 12. januar
Uke 6: Torsdag 8. og fredag 9. februar
Uke 11: Torsdag 15. og fredag 16. mars
I de kommende årene vil helse- og omsorgstjenesten møte store utfordringer. Det kommer nye yngre brukergrupper og antall eldre øker. Samtidig reduseres antall personer i yrkesaktiv alder. Dette stiller krav til andre måter å organisere tjenestene på. Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer vil kreve kompleks og oppdatert kompetanse i skjæringspunktet mellom teknologi og helsefag. Samtidig er det avgjørende at god dialog med aktuelle aktører blir ivaretatt. Det er derfor nødvendig å kjenne både teknologiens potensiale og begrensninger, samt forstå hvordan disse løsningene endrer tjenesten.
Det er et nasjonalt mål at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i helse- og omsorgsektoren innen 2025.
Målet med studiet er å styrke helsepersonells kompetanse innen anskaffelse, implementering bruk og konsekvenser av e-helseløsninger. Studiet skal også stimulere til fagkritiske holdninger når det gjelder utvikling og bruk av teknologiske løsninger i helse- og omsorgstjenesten. Studiet omfatter grunnleggende forståelse for teknologi, inkludert enkle oppgaver innen konfigurering og oppsett av teknologi. Studiet er utviklet og drives i et nært samarbeid mellom ingeniør- og helsemiljøet ved HVL.
Undervisningen foregår hovedsakelig i løpet av tre samlinger pr semester, hver på to dager.To av samlingene pr semester blir heldigitale og en av samlingene blir mest sannsynlig i Bergen. Undervisningsformene veksler mellom forelesninger og studentaktive arbeidsformer, som selvstudier, gruppearbeid, og individuelle og gruppebaserte oppgaver.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Slik E-helse er bygd opp for kullet som startet høsten 2026, registrert av lærestedet i FS. Semesteret er det lærestedet har satt på hvert emne; der det mangler, brukes året fra gruppenavnet og emnets eksamenstermin, og der ingen av delene finnes, står det.
1. semester
Høst · 1. studieår
1 obligatoriskt15 sp obligatorisk
2. semester
Vår · 1. studieår
1 obligatoriskt15 sp obligatorisk
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
← Alle studier ved HVLSammenlign E-helse med andre studier →