Finner retningen …
Finner retningen …
UV9118
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2024
8 kandidater
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
UiO sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Observasjon er en sentral metode i utdanningsforskning. Dette kurset vil gi en innføring i observasjon som forskningsmetode gjennom befatning med ulike typer observasjonsmetoder og observasjonsdesign.
Emneansvarlig: Professor Kirsti Klette, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
Kurset organiseres av Forskergruppen SISCO og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.
Etter dette kurset skal PhD kandidaten ha fått kunnskap om:
Etter dette kurset skal PhD kandidaten ha fått ferdigheter til å:
Målgruppen for kurset er PhD-kandidater ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV), men andre kan også søke om å få plass. Kursdeltakere må som et minimumskrav ha oppnådd en mastergrad.
PhD-kandidater fra UV melder seg på via Studentweb. Andre bruker påmeldingsskjema.
Påmeldingsfrist: 27. oktober 2016
10. - 11. november 2016 (Rom 231, Helga Engs hus), samt 13. januar 2017 (Undervisningsrom 3, Georg Sverdrups hus ) for deltakere med paper.
Dette er et kurs der vi kombinerer teoretiske og praktiske perspektiver på observasjon og ulike innfallsvinkler på hvordan observasjonsdata kan analyseres. Det legges opp til at deltakernes forskningsdesign og ulike måter å bruke observasjon på diskuteres og reflekteres over underveis i kurset. Deltakerne vil også få kommentarer på sine forskningsdesign (kursets del II) og vi vil jobbe med en praktisk observasjonsoppgave (gjerne knyttet til eget dr.gradsprosjekt) som danner grunnlag for den skriftlige innleveringen til kursets del II (for de som vil ha 3 studiepoeng).
Dagstruktur
Del I
Dag 1 (oversiktsdag)
10. november 2016. kl. 09-16
LUNSJ
Dag 2: Muligheter med observasjon (eksempler fra ulike design)
11. november 2016. kl. 09-16
LUNSJ
Del II
Dag 3:
13. januar kl. 09-16, undervisningsrom 3, Georg Sverdrups hus
Hele dag 3 vil bestå av paper sessesions med forberedte kommentarer til deltakernes paper. Her vil kandidatene få kommentarer fra bade junior og senior discussant.
Dag 3 inneholder også en evaluering av kurset / evt. behov for oppfølgingskurs
Litteraturliste:
Gall, M., Gall J.P., Borg, W.R (2007): Collecting Research Data through Observation and Content Analysis. In Educational Research. An introduction. NY: Pearson, pp 262 – 295. (33 p)
Erickson, F. (2006) Definition and Analysis of Data from Videotape: Some Research Procedures and Their Rationales. In Green, J. Camilli, G, Elmore, P, Handbook of complementary methods in education research, pp 177-192. NY: Routledge. (16 p)
Rex, L.A., Steadman, S.C. & Graciano, M.K. (2006) Researching the Complexity of Classroom Interaction. In Green, J. Camilli, G, Elmore, P, Handbook of complementary methods in education research, pp 177-192. NY: Routledge (46 p)
Geertz, C. (1975). On the Nature of Anthropological Understanding. American Scientist, 63, (pp 47-53) .(6 p)
Copland, F., & Creese, A. (2015). Linguistic ethnography. In F. Copland & A. Creese (Eds.), Linguistic ethnography. Collecting, Analysing and Presenting Data (pp. 13-28). Los Angeles: Sage. (12 p)
Emerson, R. M., Fretz, R. I., & Shaw, L. L. (2011). Writing ethnographic fieldnotes. Chicago: University of Chicago Press. (utvalgte kapitler – ca 50 sider).
Derry, S. J. (2007). Video research in classroom and teacher learning: Standardize that! In R. Goldman, R. Pea, B. Barron & S. J. Derry (Eds.), Video research in the learning sciences(pp. 305-320). Mahwah, NJ: Erlbaum. (15 p)
Janik, T., Seidel, T & Navjar, P. (2009) Introduction: On the Power of Video Studies in Investigating Teaching and Learning. In Janik, T. & Seidel, T. (eds) The power of Video Studies in Investigating Teaching and Learning in the Classroom. Münster: Waxmann (25 p.)
Klette, K. (2009). Challenges in Strategies for Complexity Reduction in Video Studies.
Experiences from the PISA+ Study: A Video Study of Teaching and Learning in Norway. Münster: Waxmann ( 21 p)
Blikstad-Balas, M. (2016). Key challenges of using video when investigating social practices in education: contextualization, magnification, and representation. International Journal of Research & Method in Education. Pre-print: http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/1743727X.2016.1181162
Knoblauch, H., and B. Schnettler. 2012. “Videography: Analysing Video Data as a “Focused” Ethnographic and Hermeneutical Exercise.” Qualitative Research 12 (3): (pp 334–356). (22 p)
Miller, K., and X. Zhou (2007) “Learning from Classroom Video: What Makes It Compelling and What Makes It Hard.” In Video Research in the Learning Sciences, edited by B. Barron, R. Pea, R. Goldman-Segall, and S. J. Derry, 321–334. New York: Routledge. (13 p)
Ødegaard, M. og Klette K. (2012) Teaching activities and language use in science classrooms: Categories and levels of analysis as tools for interpretation. In Doris Jorde and Justin Dillon (eds.): The World of Science Education Handbook – Europe. Rotterdam: Sense Publishers (20 p)
Tilleggslitteratur:
Dalland, C. (2011). "Utfordringer ved gjenbruk av andres kvalitative data." Norsk pedagogisk tidsskrift(06/2011): 449-459.
Andersson, E., & G. O. Sørvik. 2013. “Reality Lost? Re-use of Qualitative Data in Classroom Video Studies.” Forum: Qualitative Social Research 14 (3): 1–25.
Klette, K. & Blikstad-Balas, Marte (in review): “The value of codification in educational sciences – a review of observation manuals (arbeidstittel)» (denne teksten sendes ut før kurset)
Lofland, J. & Lofland, L. (1995). Analyzing Social Settings: a Guide to Qualitative Observation and Analysis. (3rd ed.) Belmont, Ca.:Wadsworth.
Erickson, F. (1986) ‘Qualitative methods in research on teaching’, in M.C.Witrock (ed.),Handbook of research on teaching (3rd edn) New York: Macmillan. pp. 119–61.
Wolcott, H. F. (1995). Making a study "more ethnographic". I J. Van Maanen (Red.), Representation in ethnography. Thousand Oaks, CA: Sage. (15 p)
Hammersley, M. (1992). What’s wrong with ethnography? London: Routledge.
Deltakelse alle tre dager med godkjent paper gir 3 studiepoeng.
Deltakelse de to første dagene uten paper gir 1 studiepoeng.
For godkjent deltakelse må studentene være til stede minst 80% av undervisningen.
Paper/essay leveres innen 7.-8. januar til kursets del II. Detaljer knyttet til paperets innhold er gitt på kurset. Sideantall:6-12 sider.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som UV9118.
| Semester | Kandidater | Stryk |
|---|---|---|
| Høst 2024 | 8 | 0 % |
| Høst 2022 | 7 | 0 % |
| Vår 2021 | 22 | 0 % |
| Høst 2018 | 5 | 0 % |
| Høst 2017 | 12 | 0 % |
| Høst 2016 | 12 | 0 % |