Litterær analyse, teori og metode i nordisk litteratur

Etter fullført emne skal studentene kunne:

• presentere og drøfte ulike sentrale teoretiske posisjoner i litteraturvitenskapen
• gjøre rede for hvordan ulike sentrale litterære verk og tekster kan leses og analyseres på forskjellige måter
• identifisere og reflektere over sentrale teoretiske og metodologiske problemstillinger
• undersøke hva en selv og andre gjør med tekster, hvordan og hvorfor en går fram som en gjør.

Endelig karakter viser i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet for emnet.

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Seminar med tilsammen 28 undervisningstimer. Undervisningen forutsetter at studentene deltar aktivt. Alle leverer en skriftlig kvalifiseringsoppgave på ca. 5 sider (á 2300 tegn uten mellomrom) underveis i seminaret. Oppgaven må være godkjent av faglærer før studenten kan gå opp til eksamen.

Godkjente obligatoriske aktiviteter er gyldige de to neste gangene emnet tilbys.

Adgang til undervisning

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Eksamen er en 20-30 minutters samtale om sentrale pensumtekster. Den gjennomføres av faglærer og vurderes av faglærer og oppnevnt sensor.

• Oppgaveinnlevering ved ILN

• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Ta eksamen på nytt

Annet

Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.

Pensum/læringskrav

Skjønnlitteratur

Blixen, Karen: "Det ubeskrevne Blad". In: Sidste Fortællinger, 1957.

Hauge, Olav H.: "Til eit Astrup-bilete". In: På Ørnetuva, 1961.

Ibsen, Henrik: Peer Gynt, 1867.

Ibsen, Henrik: En folkefiende, 1884

Strindberg, August: "Ett halvt ark papper". In: Sagor, 1903.

Södergran, Edith: "Dagen svalnar..." In: Dikter, 1916.

Vesaas, Tarjei: Fuglane, 1957.

Primærtekster teori

Abrams, M.H.: "Types and Orientations of Critical Theories". In: Doing Things with Texts., 1991. 3-30.

Adorno, Theodor W.: "Tale om lyrikk og samfunn". In: Moderne litteraturteori. En antologi, 2003. 369-384.

Benjamin, Walter: "Fortelleren". In: Kunstverket i reproduskjonsalderen, 1991. 179-201.

Brooks, Cleanth: "Ironi som strukturelt prinsipp". In: Moderne litteraturteori. En antologi, 2003. 59-72.

Brooks, Peter: "Reading for the Plot". In: Reading for the Plot, 1984. 3-36.

Deleuze, Gilles og Guattari, Felix: "Innledning: Rhizom". In: Tusind plateauer: Kapitalisme og skizofreni, 2005. 5-34.

Eco, Umberto: "Læserens rolle". In: Kelstrup/Olsen (eds): Værk og læser, 1981. 178-198.

Eliot, T.S.: "Tradisjonen og det individuelle talent". In: Moderne litteraturteori. En antologi, 2003. 201-208.

Freud, Sigmund: "Primær- og sekundærprosessen. Fortrengningen". In: Drømmetydning. Bind 1-2 , 2000. 289-308.

Hutcheon, Linda: "Beginning to Theorize Adaption". In: A Theory of Adaption (2006). 1¿32.

Jakobson, Roman: "Hva er poesi?". In: Moderne litteraturteori. En antologi, 2003. 107-118.

Kristeva, Julia: "Fra en identitet til en annen". In: Moderne litteraturteori. En antologi, 2003. 246-267.

Said, Edward: "Chapter One: Overlapping Territories, Intertwined Histories". In: Culture and Imperialism, 1994. 1-72.

Shoewalter, Edith: "Mot en feministisk poetikk". In: Moderne litteraturteori. En antologi

En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.