Finner retningen …
Finner retningen …
RETKOM2160
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2025
8 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
UiO sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Sakprosa-tekster - bøker og tidsskrifter («litterær sakprosa»), men også offentlige dokumenter/forvaltningstekster, lovtekster, journalistikk, læremidler/lærebøker og ikke minst håndbøker og bruksanvisninger, spiller viktige roller i samfunns-, arbeids- og privatlivet. God forståelse av sakprosa er viktig i alle yrker og for alle samfunnsengasjerte.
Emnet tar for seg et utvalg litterære sakprosasjangere med vekt på både tekstenes egenart og de situasjons- og kulturkontekstuelle omstendighetene samt samfunnsinstitusjonene de inngår i. Det vil særlig fokuseres på bøker og tidsskrifter som bidrar til kunnskap og demokratisk debatt i samfunnet bredt forstått - og på hvordan disse tekstene inngår i større kretsløp i ulike institusjoner i samfunnet.
Etter fullført emne skal studentene kunne:
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Det gis 28 timer seminarundervisning.
En kvalifiseringsoppgave, skriftlig eller muntlig, skal være godkjent av faglærer før studenten kan gå opp til eksamen.
Godkjente obligatoriske aktiviteter er gyldige de to neste gangene emnet tilbys.
Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.
Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.
Englund, B., J. Svensson 2003. "Sakprosa och samhälle" i B. Englund & P. Ledin (red.). Teoretiska perspektiv på sakprosa. Lund: Studentlitteratur. s. 61-89 (28 s.)
Tønnesson, J.L. 2008. Hva er sakprosa. Oslo: Universitetsforlaget (159 s.)
Alternativ for dem som har hatt boka på pensum på andre emner:
Tønnesson, J.L. (red.) 2002: Den flerstemmige sakprosaen. (Ikke kapittel 3 og 7). (195 s.) Bergen: Fagbokforlaget
Ajagàn-Lester, L. , P. Ledin, H. Rahm 2003."Intertextualiteter" i B. Englund & P. Ledin (red.) Teoretiska perspektiv på sakprosa. Lund: Studentlitteratur. s. 203-237 (34 s.)
Asdal, K. m.fl. 2008: Tekst og historie. Å lese tekster historisk. Oslo: Universitetsforlaget. Innledning og kap 2, 6 og 7. (141 sider)
T. B. Eriksen 1995. Nordmenns nistepakke. En kritikk av den norske kanon. Oslo: Cappelen (98 s.)
P. Ledin, S. Selander 2003. "Institution, text och genre" i B. Englund & P. Ledin (red.). Teoretiska perspektiv på sakprosa. Lund: Studentlitteratur. s. 91 ¿ 122 (21 s.)
Kalleberg, Kirsten og Astrid Kleiveland (red.) 2010: Sakprosa i skolen, Fagbokforlaget. (437 s.)
Gundersen, Trygve Riiser og Anne Lise Jomisko : Ingen naken dame på forsiden. Norske sakprosatekster, 2011. Bergen: Fagbokforlaget. (208s.).
Andreassen. T. 2006. Bok-Norge. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7 (265 s.)
K.L. Berge 2001. "Det vitenskapelige studiet av sakprosa" i K.L. Berge, K. Breivega. T. Roksvold & J. Tønnesson Fire blikk på sakprosaen. Sakprosa nr.1. 9-74. (65 s.) Lenke til artikkel
Jakobson, Roman 1959: "On
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
En semesteroppgave eller tilsvarende som er bestått, kan ikke leveres på nytt i bearbeidet form.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som RETKOM2160.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 8 | C (3.50) | 0 % |
| Høst 2024 | 13 | C (3.38) | 0 % |
| Høst 2023 | 14 | B (3.93) | 0 % |
| Høst 2022 | 29 | B (3.66) | 0 % |
| Høst 2021 | 13 | C (3.38) | 0 % |
| Høst 2020 | 23 | B (3.70) | 0 % |
| Høst 2019 | 14 | C (3.07) | 0 % |
| Høst 2018 | 24 | B (3.92) | 0 % |
| Høst 2017 | 43 | C (3.49) | 0 % |
| Høst 2016 | 51 | B (3.69) | 0 % |
| Høst 2015 | 18 | B (3.61) | 0 % |
| Høst 2014 | 27 | B (3.70) | 0 % |
| Høst 2013 | 18 | B (3.94) | 0 % |