Finner retningen …
Finner retningen …
JUS5590
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2025
35 kandidater
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
UiO sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Likestillings- og diskrimineringsrett valgemne omfatter det rettslige vernet mot diskriminering og trakassering på grunnlag av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Likestillings- og diskrimineringsloven 2017, og denne lovens koblinger til EU/EØS-rett og menneskerettigheter, utgjør fagets rettslige utgangspunkt. Også diskrimineringsombudsloven 2017 er et viktig utgangspunkt i emnet.
Emnet går på tvers av juridiske områder som arbeidsrett, utdanningsrett, barnerett, velferdsrett, statsrett og utlendingsrett. Særlig sentralt er vernets betydning i arbeidslivet. Rettskildebildet, særlig forholdet mellom internasjonale og nasjonale rettskilder, er en gjennomgående dimensjon. Emnet gir en grundig innføring i de ulike diskrimineringsgrunnlagene og samspillet mellom dem. Vernet mot direkte og indirekte diskriminering og vernet mot trakassering og seksuell trakassering, som utgjør vernets individuelle side, er sentrale temaer. Også vernets strukturelle side, i form av offentlige myndigheters og arbeidsgiveres aktivitets- og redegjørelsesplikt, adgangen til bruk av positiv særbehandling mv., står sentralt. I faget legges det vekt på å trekke linjer mellom vernets individuelle og strukturelle sider.
Også sammenhengen mellom de materielle reglene og nasjonal og internasjonal håndheving, sanksjonering og gjennomføring av vernet står sentralt. Den diskrimineringsrettslige bevisbyrderegelen er en del av dette. Videre rettes søkelys mot bredere rettslige og rettspolitiske diskusjoner som omhandler vernets utforming, innhold og håndheving.
Emnet har som formål å gjøre studentene i stand til å fortolke, anvende og vurdere eksisterende norske og internasjonale regler som gjelder likestilling og diskriminering i arbeid som advokater, dommere, likestillingsrådgivere, utredere og saksbehandlere i offentlig forvaltning og organisasjonsliv.
Ønsker du faglig fordypning på masterprogrammet i rettsvitenskap? Emnet inngår i profilen Individvern, rettsstat og velferd.
Dette emnet er på master-nivå. Vi tilbyr også emnet på bachelor-nivå (10 studiepoeng), se JUR1590 - Diskriminerings- og likestillingsrett.
Studenter må fylle ett av disse kravene:
Du er unntatt fra forkunnskapskravene hvis du har opptak til et annet masterprogram ved UiO der juridiske valgemner er integrert i studieprogrammet.
Du kan selv melde deg til dette emnet dersom du er registrert student ved Universitetet i Oslo, og har oppfylt forkunnskapskravene med utdanning fra UiO.
Oppfyller du forkunnskapskravene med utdanning fra annen utdanningsinstitusjon må du søke om opptak til valgemner på masternivå innen gitte frister.
Alle søkere må oppfylle forkunnskapskravene.
Studenter må fylle ett av disse kravene:
Du er unntatt fra forkunnskapskravene hvis du har opptak til et annet masterprogram ved UiO der juridiske valgemner er integrert i studieprogrammet.
Emnet har 4 timer skriftlig skoleeksamen.
Kandidatene skal skrive eksamen på PC og innleveringen er digital i Inspera. Les mer om skoleeksamen i Inspera.
Det kreves korrekte henvisninger til alle kilder. Gjør deg kjent med hvordan du henviser til kilder på korte eksamener.
Emnet har digitale hjelpemidler i Lovdata Pro eksamensmodus.
Det kan medbringes:
Innarbeidelser er ikke tillatt i rettskrivningsordbøker og ordlister.
Ingen andre hjelpemidler er tillatt under eksamen.
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det juridiske fakultet har utarbeidet en generell sensorveiledning som brukes ved vurdering i dette emnet.
Dette emnet er på master-nivå. Vi tilbyr også emnet på bachelor-nivå (10 studiepoeng), se JUR1590 - Diskriminerings- og likestillingsrett. Se oversikten over om overlappende emner. Ved overlapp vil vekttallsreduksjonen registreres på bachelor-emnet.
Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.
Denne litteraturlisten er felles for studenter som tar emnet på master- og bachelor-nivå. Merk at det er egne læringskrav avhengig av om du tar master-emnet eller bachelor-emnet.
Fagbeskrivelse
Diskriminerings- og likestillingsrett valgemnet tar utgangspunkt i den rettslige beskyttelsen mot diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, seksuell orientering , alder og nedsatt funksjonsevne m.m. etter menneskerettighetene, EU-retten og norsk rett. Emnet fokuserer på likestilling og diskriminering i arbeidsliv, utdanning, familieliv ,religiøst liv og internasjonalt utviklingssamarbeid. Det gir en innføring i vernets utvikling i norsk og internasjonal rett. Forholdet mellom internasjonale og nasjonale rettskilder er et gjennomgående aspekt. De ulike diskrimineringsgrunnlagene og forholdet mellom dem behandles, herunder interseksjonalitet, kulturelt mangfold og rettslig pluralisme. Emnet gir oversikt over senere års reformer i likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, diskrimineringsloven om seksuell orientering, arbeidsmiljøloven og diskrimineringsombudsloven. Det legges særlig vekt på diskrimineringsbeskyttelse i tilknytning til utdanning, ansettelse/oppsigelse, graviditet, deltidsarbeid, likelønn og beskyttelse mot diskriminering i familieliv og religiøst liv. Offentlige myndigheters aktivitetsplikt, bevisbyrdeprinsippene, retten til rettighetsinformasjon og nasjonale og internasjonale likestillingsorganers kompetanse inngår.
Valgemnet har som formål å gjøre studentene i stand til å fortolke, anvende og vurdere eksisterende norske og internasjonale regler som gjelder likestilling og diskriminering i arbeid som advokater, dommere, likestillingsrådgivere, utredere og saksbehandlere i offentlig forvaltning og organisasjonsliv.
Læringskrav for JUS5590 - master-emnet på 10 studiepoeng (for studenter på master-nivå)
Det kreves god forståelse av :
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
En student kan fremstille seg til eksamen i dette emnet inntil tre ganger. Studenten anses å ha fremstilt seg til eksamen dersom hun/han ikke har trukket eksamensmeldingen sin i StudentWeb innen frist.
Noen studieprogrammer kan ha regler som begrenser antall ganger en student kan fremstille seg til eksamen i dette emnet. Studieprogrammets egne regler vil da ha forrang.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som JUS5590.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 35 | B (3.86) | 0 % |
| Høst 2024 | 62 | C (3.48) | 0 % |
| Høst 2023 | 39 | C (3.44) | 0 % |
| Høst 2022 | 47 | B (3.53) | 0 % |
| Høst 2021 | 71 | C (3.32) | 0 % |
| Høst 2020 | 54 | C (3.33) | 0 % |
| Høst 2019 | 28 | C (3.29) | 0 % |
| Høst 2018 | 20 | C (3.40) | 0 % |
| Høst 2017 | 23 | C (3.22) | 0 % |
| Høst 2016 | 36 | B (3.56) | 0 % |
| Høst 2015 | 45 | C (3.27) | 0 % |
| Høst 2014 | 43 | C (3.00) | 0 % |
| Høst 2013 | 36 | C (2.83) | 8,3 % |
| Høst 2012 | 26 | C (3.08) | 0 % |
| Høst 2011 | 26 | B (3.92) | 0 % |