Finner retningen …
Finner retningen …
JUS5550
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2025
121 kandidater
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
UiO sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Helseretten omfatter lovbestemte rettigheter og plikter i forbindelse med medisinsk behandling og annen helsehjelp. Eks. hvilke rettigheter den enkelte har i forbindelse med somatisk eller psykisk sykdom.
Rettigheter dreier seg om tilgangen til helsehjelpen, kravene til helsehjelpen og til informasjon - og hvordan pasienten og pasientopplysninger skal behandles. Helsetjenesten lagrer omfattende opplysninger om hver enkelt som brukes i helsehjelpen og til andre formål.
Emnet Helserett tar for seg de sentrale rettighetene, samtykkeordninger, det vil si hva som ligger i et samtykke og hvilke krav som stilles til kompetanse, og regler for tvang. Eks. når behandling blir gitt selv om personen motsetter seg hjelp.
Emnet tar for seg klageordninger og de forvaltningsorganer som skal ta stilling til om helsehjelpen er i samsvar med loven, tilsynssystemet og erstatningsordninger.
Plikter som påhviler helsepersonell, eier og tilbyder av helsetjenesten korresponderer til en viss grad med rettigheter. I dette emnet gis det en oversikt over hvordan helsetjenesten er organisert og plikter på de ulike nivåene. Det omfatter krav til hvordan behandlingsvirksomheter er innrettet og plikter til å sørge for at helsetjenesten har tilstrekkelig kapasitet, samt hvordan tilbudet skal fordeles (rettferdig og likeverdig) og utvikles på bakgrunn av ny kunnskap og tilgangen til nye teknologier.
Menneskerettigheter og EU/EØS-retten har fått gradvis større betydning innenfor helseretten og behandles i dette emnet. Dette omfatter reguleringer av hvordan mennesket, biologisk materiale og personopplysninger skal behandles i forbindelse med helsehjelp, folkehelsearbeid (smittevern) og helseforskning. Hovedvekten i emnet legges på reguleringer av helsehjelp. Studentene vil få en viss innsikt i reguleringer av folkehelsearbeid og helseforskning.
Ønsker du faglig fordypning på masterprogrammet i rettsvitenskap? Emnet inngår i profilen Individvern, rettsstat og velferd.
Dette emnet er på master-nivå. Vi tilbyr også emnet på bachelor-nivå (10 studiepoeng), se JUR1550 - Helserett.
Minst tre års jusstudier.
Merk at undervisning og pensum er utarbeidet for emnet på masternivå. Imidlertid er læringskrav på dette emnet justert for studenter på bachelornivå (JUROFF1550).
Studenter må fylle ett av disse kravene:
Du er unntatt fra forkunnskapskravene hvis du har opptak til et annet masterprogram ved UiO der juridiske valgemner er integrert i studieprogrammet
Du kan selv melde deg til dette emnet dersom du er registrert student ved Universitetet i Oslo, og har oppfylt forkunnskapskravene med utdanning fra UiO.
Oppfyller du forkunnskapskravene med utdanning fra annen utdanningsinstitusjon må du søke om opptak til valgemner på masternivå innen gitte frister.
Alle søkere må oppfylle forkunnskapskravene.
Studenter må fylle ett av disse kravene:
Du er unntatt fra forkunnskapskravene hvis du har opptak til et annet masterprogram ved UiO der juridiske valgemner er integrert i studieprogrammet.
Emnet har 4 timer hjemmeeksamen.
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Det kreves korrekte henvisninger til alle kilder. Gjør deg kjent med hvordan du henviser til kilder på korte eksamener. Bruk av andres materiale på eksamen uten å henvise på en riktig og tydelig måte kan bli ansett som fusk eller forsøk på fusk. Du må henvise til alle kilder du bruker.
Alle hjelpemidler er tillatt ved besvarelse av eksamen. Regler for kildehenvisning er avgjørende for om bruken av hjelpemidlene er lovlig.
Eksamensbesvarelsen må være ditt eget selvstendige arbeid. Kandidater har ikke lov til å kommunisere om eksamensspørsmål eller dele notater eller deler av eksamensbesvarelser.
Særlig om bruk av kunstig intelligens på eksamen:
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det juridiske fakultet har utarbeidet en generell sensorveiledning som brukes ved vurdering i dette emnet.
Dette emnet er på master-nivå. Vi tilbyr også emnet på bachelor-nivå (10 studiepoeng), se JUR1550 - Helserett. Se oversikten over om overlappende emner. Ved overlapp vil vekttallsreduksjonen registreres på bachelor-emnet.
Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.
Denne litteraturlisten er felles for studenter som tar emnet på master- og bachelor-nivå. Merk at det er egne læringskrav avhengig av om du tar master-emnet eller bachelor-emnet.
Helseretten handler om det å kunne framstille og forstå rettsregler knyttet til sykdom og helse. Stor vekt legges på rettighetsbegrepet, herunder pasienters rett til helsetjenester, og kravet til forsvarlighet og andre krav til helsepersonells yrkesutøvelse. Videre vektlegges forståelse av rettskildesituasjonen i helseretten og vurderinger av rettssikkerhetsspørsmål, særlig ved behandling av pasientklager og ved bruk av tvang overfor pasienter med psykisk sykdom.
Læringskrav for JUS5550 - master-emnet på 10 studiepoeng (for jusstudenter, masterstudenter og jurister)
Det kreves god forståelse av følgende emner:
Det kreves kjennskap til følgende emner:
Læringskrav for JUR1550 - bachelor-emnet på 10 studiepoeng
Det kreves kjennskap til følgende emner:
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
En student kan fremstille seg til eksamen i dette emnet inntil tre ganger. Studenten anses å ha fremstilt seg til eksamen dersom hun/han ikke har trukket eksamensmeldingen sin i StudentWeb innen frist.
Noen studieprogrammer kan ha regler som begrenser antall ganger en student kan fremstille seg til eksamen i dette emnet. Studieprogrammets egne regler vil da ha forrang.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som JUS5550.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 121 | C (3.09) | 3,3 % |
| Høst 2024 | 52 | C (2.94) | 7,7 % |
| Høst 2023 | 37 | C (3.19) | 8,1 % |
| Høst 2022 | 24 | B (4.04) | 0 % |
| Høst 2021 | 52 | C (3.21) | 5,8 % |
| Høst 2020 | 81 | B (3.57) | 0 % |
| Høst 2019 | 39 | C (3.21) | 0 % |
| Høst 2018 | 53 | C (3.36) | 0 % |
| Høst 2017 | 61 | C (3.41) | 0 % |
| Vår 2017 | 3 | D (2.00) | 0 % |
| Høst 2016 | 77 | B (3.65) | 0 % |
| Høst 2015 | 81 | C (2.75) | 4,9 % |
| Høst 2014 | 98 | C (2.66) | 3,1 % |
| Høst 2013 | 95 | C (3.08) | 6,3 % |
| Høst 2012 | 48 | C (3.08) | 0 % |
| Høst 2011 | 62 | C (3.00) | 0 % |