Finner retningen …
Finner retningen …
JUS4122
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2025
84 kandidater
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
UiO sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Rettssosiologi er et samfunnsvitenskapelig fag om rettens betydning i samfunnet. Mens rettsvitenskapen i snever forstand først og fremst tolker rettslige normer, er det rettssosiologiens oppgave å beskrive og analysere rettsnormenes og de rettslige institusjonenes plass og virkninger i det sosiale liv - inkludert de rettslige måter å se og forstå samfunnet på.
Faget gir med andre ord studentene anledning til å se retten i et videre perspektiv, og til å utvikle evnen til kritisk refleksjon om rettens formål, plass og virkninger i samfunnet - med utgangspunkt i rettssosiologiens perspektiver, teorier og forskning. På et overordnet nivå er faget opptatt av rettens rolle i den norske velferdsstaten og hvordan retten på den ene siden beskytter borgerne og sikrer materiell velstand, men også er et instrument for undertrykkelse og kontroll, for eksempel av samiske interesser eller asylsøkere. Faget reflekterer også over rettssikkerhet og rettsstatlige verdier og hvordan disse er under press globalt.
Sentralt står temaer som rettsliggjøring og byråkratisering, digitalisering, kunnskapsproduksjon og makt, individers og gruppers bruk av retten, og spørsmål om hvordan retten skaper og regulerer teknologi, marked, kjønn og medborgerskap.
Gjennom åtte forelesninger og fem kursganger introduseres studentene for sentrale rettsosiologiske teorier, perspektiver og problemstillinger, og vil få anledning til å drøfte den juridiske profesjonens fremvekst og rolle i samfunnet, forholdet mellom problematisering, kunnskapsproduksjon og politikk, begrunnelser for straff og rettsoppfatninger i samfunnet, betydningen av samspillet mellom teknologi, styring og marked, ulike identitets, og kjønnsperspektiver på retten, og ideer om rettsliggjøring, rettsbevissthet og rettslig mobilisering i en verden i endring.
Emnet kan inngå i graden Master i rettsvitenskap som semi-obligatorisk emne på 4. studieår. Emnet kan også inngå i graden Master i rettsvitenskap som valgemne på enten 4. eller 5. studieår.
Du er unntatt fra forkunnskapskravene hvis du har opptak til JFM2-RSOS
Emnet inngår i studieprogrammet JFM5-RV og JFM2-RSOS
For å delta på emnets kursundervisning må du søke om plass via Studentweb innen gitte frister.
Undervisning i klasseromsformat, og kritisk dialog og oppgaveløsning på kurs
Det gis tilbud om å levere én frivillig fakultetsoppgave.
Regler for Adgang til undervisning finner du i programbeskrivelsen
Emnet har 4 timer skriftlig skoleeksamen.
Kandidatene skal skrive eksamen på PC og innleveringen er digital i Inspera. Les mer om skoleeksamen i Inspera.
Det kreves korrekte henvisninger til alle kilder. Gjør deg kjent med hvordan du henviser til kilder på korte eksamener.
Eksamenstema kan omfatte problemstillinger fra obligatoriske og anbefalte forkunnskaper.
Det kan medbringes
Innarbeidelser er ikke tillatt i rettskrivningsordbøker og ordlister.
Under eksamen vil kandidatene få tilgang til litteraturlisten i emnet.
Ingen andre hjelpemidler er tillatt under eksamen.
Det vil ikke bli arrangert utsatt eksamen i emnet, siden emnet går hvert semester.
Emnet kan inngå i graden Master i rettsvitenskap som semi-obligatorisk emne på 4. studieår. Emnet kan også inngå i graden Master i rettsvitenskap som valgemne på enten 4. eller 5. studieår.
Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.
Som en del av prosjektet Digital eksamen vil alle kandidater som avlegger eksamen bli invitert til å evaluere eksamensgjennomføringen.
Foreldelse av tidligere eksamen
Juseksamener eldre enn 10 år vil ikke godskrives i Rettsvitenskap (jus) (master - 5 år). Regelen gjelder fra og med vår 2013.
Det gjøres følgende unntak:
Hvis slike eldre eksamener inngår sammen med juseksamener som er yngre enn 10 år, vil de kunne godskrives i studiet.
Kunnskaper
Studenten skal ha god forståelse av følgende tema:
Ferdigheter
Studenten skal kunne:
Generell kompetanse
Mathiesen, Thomas (2005): Retten i samfunnet. En innføring i rettssosiologi. Pax forlag. s. 17-164, s. 167-192, s. 213-242, s. 245-254. (5. reviderte utg.)Ny utg.2011(hele boken er pensum).Rettssosiologi perspektivemne på gammel ordning kan lese 2005 utgaven. Studentene i ny ordning må lese 2011 utgaven.
Rettssosiologi JUR 4000 4. avdeling med rettssosiologi, master i rettsvitenskap: Kopisamling, Unipub kompendier 2007.
Artikler inntatt i kompendiet:
Andenæs, Kristian (2006): "Om maktens rettsliggjøring og rettsliggjøringens maktspotensiale". I: Tidsskrift for samfunnsforskning nr. 4 2006 s. 587-600.
Aubert, Vilhelm (1976): Rettens sosiale funksjon. Universitetsforlaget. s. 202-207.
Bahus, Marianne K.(2001): "Kvinne i advokatyrket ¿ proletarer i advokatfullmektigham". I: Lov og Rett ¿ Norsk Juridisk Tidsskrift, Særtrykk 40. årg. Universitetsforlaget. s. 413-428.
Engelstad, Fredrik; Selle, Per og Østerud, Øyvind (2003): "Kap. 7: Rettsliggjøring som maktforskyvning". I: Makten og demokratiet. Gyldendal. s. 116-126, 304-305.
Hellum, Anne (2005): "Menneskerett
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
En student kan fremstille seg til eksamen i dette emnet inntil tre ganger. Studenten anses å ha fremstilt seg til eksamen dersom hun/han ikke har trukket eksamensmeldingen sin i StudentWeb innen en gitt frist.
I tillegg til tregangersregelen vil kvoteordningen for jusstudiet ytterligere begrense dine muligheter for gjentak av eksamen. Les i studieprogramsbeskrivelsen om begrensninger på gjentak av eksamen
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som JUS4122.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 84 | C (3.15) | 0 % |
| Vår 2025 | 90 | C (2.96) | 0 % |
| Høst 2024 | 110 | C (2.95) | 4,6 % |
| Vår 2024 | 53 | C (3.26) | 0 % |
| Høst 2023 | 102 | C (3.37) | 0 % |
| Vår 2023 | 50 | C (3.46) | 0 % |
| Høst 2022 | 69 | C (3.46) | 0 % |
| Vår 2022 | 55 | C (3.31) | 0 % |
| Høst 2021 | 67 | C (3.40) | 0 % |
| Vår 2021 | 70 | C (3.36) | 0 % |
| Høst 2020 | 95 | C (3.32) | 0 % |
| Vår 2020 | 141 | – | 22 % |
| Høst 2019 | 100 | C (3.12) | 4 % |
| Vår 2019 | 85 | C (3.42) | 3,5 % |
| Høst 2018 | 116 | C (3.42) | 2,6 % |
| Vår 2018 | 107 | B (3.52) | 0 % |
| Høst 2017 | 123 | C (3.40) | 0 % |
| Vår 2017 | 109 | C (3.50) | 0 % |
| Høst 2016 | 152 | C (3.22) | 0 % |
| Vår 2016 | 115 | C (2.53) | 5,2 % |
| Høst 2015 | 126 | C (3.23) | 0 % |
| Vår 2015 | 115 | C (3.40) | 0 % |
| Høst 2014 | 110 | C (2.78) | 5,5 % |
| Vår 2014 | 125 | C (2.59) | 8,8 % |
| Høst 2013 | 124 | C (2.75) | 4 % |
| Vår 2013 | 76 | D (2.42) | 7,9 % |
| Høst 2012 | 180 | C (2.72) | 8,9 % |
| Vår 2012 | 142 | C (2.82) | 9,2 % |
| Høst 2011 | 129 | C (3.23) | 2,3 % |